På dette tidspunktet bør de fleste gå rundt og nilese tio-kart omtrent alle våkne timer i døgnet. Allikevel er det et kjent faktum at man bør la hjernen hvile litt den siste tiden inn mot en viktig konkurranse. I så måte kan du bryne deg på noe ganske annet enn årets tio-terreng her (kartutsnitt og lenke til helt kart ligger nesten nederst).
På Gløshaugen er det ikke uvanlig med en klassetur i 3. eller 4. der reisemålet er Asia. Så var også tilfelle for undertegnede. Opplegget var først ankomst i Tokyo for en ukes obligatorisk opplegg, etterfulgt av to uker til fri disp før hjemreise fra samme sted. Inspirert av eldre NTNUIere sitt eventyr (og nesten seier!) for noen år siden sjekket jeg datoen for årets japanske mesterskap i orientering. Jaggu var ikke langdistansen lagt til dagen etter det obligatoriske opplegget var ferdig, og kun et par timers togtur unna, i Nikko. Vist fanden skulle her løpes O!
Japan har omtrent samme landareal som Norge, men betydelig flere innbyggere. Det er også andre markante forskjeller, for eksempel er ikke språket helt det samme. Rasmus og Adrian visste råd, og satte meg i kontakt med en lokal o-entusiast, Yasu. Denne karen driver et hotell der 70% av gjestene er o-løpere, og har som drøm å kartlegge så mye av område rundt hotellet sitt som mulig. Bedre lokal kjentmann hadde nok vært vanskelig å få.
Treningsgrunnlaget fra Norge var ganske brukbart. Dette holdt seg ikke like bra etter ankomst i Japan, men jeg fikk i hvert fall sneket inn en formtoppingsjogg med emil-Ingvild som var også var på tur og bodde 4(!) min unna der jeg bodde med kyb.
Det viste seg også mulig å rekke en treningsøkt på nabokartet dagen før løpet. Yasu (eller super-Yasu, som han burde hete) hadde kontaktet en lokal student som skulle samme vei med tog, så jeg slapp å navigere travle stasjoner på egen hånd. Vel fremme i Nikko ventet Yasu med bil, og så sto en relevant kartøkt på programmet. Terrenget kan beskrives som bratt, med åpen, deilig skog. Ingen greiner nederst på stammene, så sikten var gjennomgående god. Flate partier fløt som en lek, men det var desto kjipere i og langs bratte skråninger, da skogbunnen var relativt myk. Rundt på sti var ofte bra her, ble det sagt.
En av 4 løyper som var tilgjengelige på økta 
Lokale fans 
Samlingsplass ved en parkeringsplass
Etterpå var det tid for lunsj, så Yasu stappet bilen full med meg selv og et par andre sultne o-løpere som også hadde vært på økt, og dro inn til sentrum.
Neste dag var det tid for løp. Arena var på en idrettsbane, med oppmerkede firkanter man kunne sitte i. Yasu kjenner de fleste, og jeg får blant annet hilse på løypelegger. En legende i Japan, med 15 seire på rad i nasjonalt mesterskap. Det var riktignok noen år siden nå, men humøret var det uansett ingenting å si på! Ellers er det tydeligvis spennende med blonde nordmenn på 1.85, så det er flere som kommer bortom for å prate. Samtalene starter som regel med spørsmålet “Why are you here?”
Rakk dessverre ikke å besøke fjellene 
Sekretariat og startnummerutdeling
Jeg skulle starte omtrent midt i eliteklassen, med buss til start satt opp kl. 09:30. Klokka 09:30:03 tråkket bussjåføren på gassen. Japan leverer transportmessig. Vi tar mange høydemeter opp til start, og fra PM husker jeg at løypen skulle være omtrent 11,5 km med 620 høydemeter. Her skal det tydeligvis løpes mye opp og ned. Løypa er bra tung den, og innen jeg når sistepost har definitivt beina fått kjørt seg. Trøkker til i den lange innspurten, og tar igjen Yasu som startet rett etter meg, men har løpt kortklassen. Vinner spurten, og er snaue 20 min bak vinneren som kommer inn på 1.39.58. Stipulert i eliteklassen var 1.40. Hele herre- og dameløypa kan ses her!
For å oppsummere med noen terningkast:
Følelse av å være o-entusiast: 6
Terreng: 4
Trivelige folk: 6
Folk er trivelige fordi man er utlending: Uvisst
Japansk språk: 6
Engelsk språk: 2
Norsk språk: 0
Mulighet til besteplassering i nasjonalt mesterskap: 6
Verdt turen?: 7
Sånn! Det var det! Off you go, og tilbake til 10Mila-kart!
