Sprint – NM i Oslo

I helgen var det tid for årets første NM – distanser, og det var sprintmedaljene som skulle deles ut.

30 NTNUIere hadde tatt turen til sydligere strøk for å løpe sprint, knockout sprint og sprintstafett. Løpene befant seg vest i Oslo. Selv om vi bare var en “liten” gjeng som dro, var NTNUI fremdeles helgens største klubb!

På fredag sto den klassiske sprintdistansen på programmet. Terrenget besto av boligblokker med noen grønne lunger, og mange mente kanskje løpsformen ble litt vel testet. Andre, derimot, synes løypene var “passe vanskelig”.  NTNUI slo uansett bra fra seg allerede første dag. Det ble sølv til både Ane Sofie, og Clemens, i de eldste juniorklassene. I tillegg kom 6 NTNUIere topp 10, og vi fikk også mange på premieplass. Det ble i alt en bra start på helgen!

Topp 10 fredag:

  • Ingrid Lundanes, nr 4, D21
  • Audun Heimdal, nr 4, H21
  • Anders Vestøl, nr 5, H19-20
  • Emma Arnesen, nr 7, D21
  • Markus Kjørner – Semb, nr 9, H21
  • Ulrik Astrup Arnesen, nr 10, H21
Ane i godt driv på stafetten der hun løp tredjelaget inn til en flott 12.plass på sisteetappen. Ane tok individuelt Sølv på dag 1.

På lørdag var det klart for NM i Knock-Out sprint på et helt nytt kart (tegnet av Ulrik!). Vi fikk bryne oss på løyper mellom store villaer, og industribebyggelse. Det var bare 12 stykk som skulle gå videre til semifinaler i 19-20 klassene, og bare 18 stykk i seniorklassene. Likevel klarte mange NTNUIere å kvalifisere seg til semifinale og finale!

I D19-20 kvalifiserte Ane seg til både semifinale og finale. Ane vant heatet sitt i semifinalen, og endte på en fin 6.plass i finalen.

I H19-20 kvalifiserte Clemens og Anders seg til finalene, der Clemens tok NM – GULL!! Dette resulterte i et enda større brøl enn da det ble sølv i går. Det var nok derfor ingen som brølte høyere enn Clemens ved målgang i dag. Anders fikk en fin 6.plass.

Clemens på dag 1 da han tok sølv. På dag 2 ble det gull!

I D21 kvalifiserte både Hedda, Ane, Emma og Ingrid L seg til semifinale! Det kan også nevnes at Margrethe bare var ett lite sekund unna semifinaleplass. Ingen av våre spreke semifinaledamer kom videre til finalen, men Emma, Ane og Ingrid plasserte seg på, henholdsvis, 8., 9. og 10. plass totalt med sine semifinaleprestasjoner.

I H21 kvalifiserte Erling, Emil, Jørgen, Markus og Audun seg til semifinale. Av disse gikk Audun og Markus til finalen og Audun tok NM – SØLV!!  Markus endte på en 5.plass. 

Audun på vei til en 4.plass på sprinten. På lørdag tok han sølv i NM i knock – out sprint.

I alt en lang, men bra dag for NTNUI. Gratulerer til Clemens med gull, og Audun med sølv! Må også gi cred til Ulrik for bra kart og løyper.

På søndag sto sprintstafett for tur og det var mange slitne NTNUI – ben som skulle ut i aksjon da vi hadde hele fem lag påmeldt! I dag gikk løypene i og rundt Frognerparken, og krevende løyper resulterte i en spennende staffet.

Det ble til slutt et flott sølv til førstelaget, og vi fikk også to lag til topp 10! Andrelaget ble nummer 9 og fjerdelaget (!) ble nummer 10. For en klubb! Tredjelaget var heller ikke langt bak og ble nummer 12. Femtelaget ble nummer 16 og sørget dermed for at alle NTNUIs lag kom topp 16. I en stafett med 60 lag synes vi alle dette var veldig bra, og stas. Stafett med NTNUI er gøy!!

Førstelaget med Sølvmedaljene sine! Fra v.: Emma, Markus, Audun og Ingrid.
Alle lagene stilt opp fra lag 1 til 5 (fra venstre) og med etappe 1-4 på hvert lag fra foran og bakover. Anders mangler på femtelaget sin rekke da han måtte rekke bussen til Vegårshei…

Det ble en bra første NM-helg i Oslo. Gratulerer til alle som fikk medaljer, topp 10 plasseringer, premieplasser, og gode løp. Neste uke venter NM – Uka og med helgens prestasjoner (og stemning) lover det godt for en like bra helg da.

Tusen takk til Lucie Størmer for mange, og veldig fine, bilder.

Alle Foto: Lucie Størmer.

NTHI-legender i Jukolanatten

Klubbturene til og verdensklassekonkurransene på Tiomila og Jukola er noe av det viktigste som skjer gjennom NTNUI-året. I år markerer vi 50-årsdagen til denne tradisjonen, etter at en gjeng stilte tidenes første NTHI-lag på Tiomila i 1971! Dette er riktignok ikke grunnen til at NTHI Old boys 1 stilte på Napapiiri-Jukola, ei heller grunnen til bloggen kom i kontakt med dem, men uansett: Her er deres historie!

(more…)

Night Hawk

Endelig skikkelig stafett igjen!! Det hadde gått nesten et helt år siden siste skikkelige stafett og med rundt 20 lag den gang (NM) kunne NTNUI virkelig slå til på Night Hwak. Iveren etter stafettløping var visst ikke like stor blant alle og det endte med 2 herrelag og 1 damelag, i tilleg til et open-lag. I ettertid kunne det vært lurt å hatt et ekstra dame- og open-lag for å øke sannsynligheten for ikke-dsq.

Finere vær på Fossum enn Tynset i helgen 😉

Klokken 21:55 lørdag kveld gikk startskuddet for de tre første dameetappene og fem minutter senere satte guttene i gang. Undertegnede løp dessverre ikke nattetappe selv, men det så veldig kult ut på bildene (sjekk insta eller nof’s facebook). Etter mye stabil løping var det med sjokk at flere kom i mål til beskjed om at de var disket. Det viser seg at mangelen på løp med emit-tag har gjort at flere tagger har kommet helt ut av løpsformen og derfor ikke klarer å holde ut et hel etappe :/ Litt kaos i listene førte derfor til at jeg våknet opp til beskjed om at damelaget lå i tet, men det var dessverre fake news – vi skulle ut i fellesstart. Det samme gjald open-laget og guttenes 1.lag. Guttenes 2.lag derimot hadde sprekere tags som hadde klarte seg gjennom hele natten. I tillegg hadde de løpt solide etapper og gikk ut som nummer 2 i søndagens jaktstart.

Magnus i farta
Vegard og Jørgen tar starten

Etter mange tette og spennede dueller, både blandt de i jaktstarten og fellesstarten, klarte 2.lagsgutta å holde på andreplassen sin, med ganske god margin. I fellesstart-klassen tok 1.lagsgutta en andreplass og jentene tredjeplass, ca like tøff konkurranse som jaktstarten.

Mesteparten av sølvguttene

Til slutt må helgens mest uheldige (eller sløveste kode-sjekker) nevnes, nemelig Ulrik. Han klarte å bli disket 2 ganger for 2 ulike lag. Det så lenge ut som at han skulle løpe Heming inn til tredjeplass (etter å ha disket NTNUI 1 ut av konkurransen på natten), men klarte også å diske Heming.

Han har hvertfall lært før Jukola

Nå har det vært mye snakk om disk, men Night Hawk var egentlig et veldig fint arrangement og mange gjorde gode etapper som lover veldig godt til Jukola 🙂

Midt-Norsk Mesterskap 2021

En liten (men fin) gjeng representerte NTNUI i helgen på Midt-Norsk Mesterskap som ble arrangert på Kvikne. Hvert år kårer mesterskapet hvilke trøndere som er best til å navigere seg i terrenget, og i år disket Kvikne IL opp med et spennende fjellterreng for både sprint, lang og en mellom i MNM-terreng (stafetten utgikk i år så ingen medaljer på denne distansen).

(more…)

Geilo 4-dagers: Mange sterke løp og én sterk spurt

I underkant av 30 NTNUIere fant veien til Geilo for å løpe tre mellomdistanser og én sprint. I tillegg hadde arrangør laget spurtkonkurranse, med grønne tøyer til raskeste mann og kvinne hver dag. NTNUI endte med tre sammenlagtseiere; Vegard Guldbrandsen (H21), Clemens Sundby Øxnevad (H19-20) og Andrea Ranvik (D19-20). I tillegg fikk vi sju etappeseiere og én spurtseier

Dag 1 foregikk i fløteterreng med groper og maurtuer som stilte krav til nøyaktighet. I H21 var Øystein Fruseth Christiansen maks uheldig. Brikka døde, og fordi det var fri start kunne ikke arrangøren fastsette noen tid. Øystein ble disket selv om back-up lappen viste alle stemplingene. Likevel ble det fire NTNUIere på toppen. Sander Arntzen var best foran Vegard Guldbrandsen og Ulrik Astrup Arnesen. Aslak Heimdal fikk den sure fjerdeplassen, men klinte til i spurten og vant spurttrøye. På damesiden var Margrethe Wisløff beste NTNUIer i D21 med 5. plass, bare 3 minutter bak Marianne Andersen. Mens Jenny Baklid vant D19-20.

Aslak, fra spurtfamilien Heimdal, stod for ukas sportslige høydepunkt da han vant spurten dag 1. Foto: Terje W. Pettersen

Dag 2 bød på sol, sen start og sprint. Heldigvis hadde farmora til Ole Jørgen en nydelig seter på golsfjellet der en andel av NTNUIerene kunne ha førsteøkt og kaffe mens man ventet på starten. Sammenlagtvinner i H21, Vegard Guldbrandsen, hadde følgene å si til bloggen: “Det er klart fasilitetene og miljøet på Lagmannsgardstølen 25 var avgjørende for mine to etappeseiere, og sammenlagtseieren, i Geilo 4-dagers. Ole Jørgen har ikke bare stått for lånet av stølen, han drar meg også ut på morgenøkt og passer på væskeinntaket mitt”

Lagmannsgardstølen IF lader opp til fredagens sprintløp

Uheldigvis ble det ingen spurtseiere for NTNUI-gjengen på dag 2. Undertegnede hadde beste spurttid med 2(!) sekunder, men fikk ikke godkjent stemplinga på siste post. Heldigvis sørget Clemens og Vegard for at vi kunne trøste oss med seiere i henholdsvis H19-20 og H21. I D21 var Tilla vår sterkeste med 4. plass og i D19-20 ble Andrea nummer to.

Det spurtes forgjeves. Foto: Terje W. Pettersen
Clemens løper inn til seier. Foto: Terje W. Pettersen

Dag 3 var nok en mellomdistanse. Denne gangen var det en steinete skråli der det var vanskelig å få opp tempoet. Vegard og Jenny viste at de behersket dette også, de tok begge ukas andre etappeseier i H21 og D19-20. Clemens og Tilla var våre beste i H19-20 og D21 med 3. og 8. plass.

Vegards veivalg dag 3

På dag 4 skulle det hele avgjøres. Slalåmbakken ved arena ble besteget på vei til start, mens gradestokken krøp ned til ensifret og regnet dryppet ned. Løypene startet med downhill i en steinete og vanskelig skråli, før man fikk lange ut på sti og myr rundt arena. H21 ble nok en gang dominert av NTNUI. Ulrik leverte et nesten feilfritt løp, og vant foran Aslak, Henrik og Vegard. Sammenlagt vant Vegard foran Ulrik, mens Sander, Henrik, Styrk og Aslak også ble topp 10 sammenlagt. I D21 ble Hanne nummer seks og beste fra NTNUI. Samme plassering fikk hun sammenlagt, rett bak Tilla som ble nummer fem. I H19-20 var dagens sterkeste NTNUIer igjen Clemens med en andreplass, han sikret med det sammenlagtseieren. Andrea ble nummer 5. siste dagen og det holdt til NTNUIs tredje sammenlagtseier.

Gratulerer alle sammen med flotte løp, også de som ikke er nevnt, og tusen takk til arrangører for bra opplegg.

VM i Tsjekkia

To NTNUI-løpere ble i år sendt ned til de Tsjekkiske skoger (les: gater/vollgraver) for å vise frem de norske fargene. Ingrid fikk løpe sprint og Audun sprintstafett.

Etter et par dager i Tsjekkia med de siste forberedelsene var det tid for å se hva prosjekt SprintgridTM hadde kulminert i. Festningsbyen Terezin hadde blitt grundig studert ved hjelp av Street View, flyfoto og dokumentarer om byens mørke fortid som jødisk ghetto under andre verdenskrig. Byen er også kjent for å ha fengslet Gavrilo Princip, mannen som utløste skuddene i Sarajevo, og i Princip utløste første verdenskrig. Noe lystigere stemning var det heldigvis på VM-sprint-dagen, med noe så uvant som publikum på arenaen.

Etter en litt dårlig start på kvaliken der Ingrid overså gjerdet under postringen (1. post) på vei til 2. post, og tok et par dårlige veivalg, gikk det bedre etter hvert. Andre halvdel var betydelig bedre, og det holdt til 8. plass og sikker finaleplass.

Som antatt ble finaleløypa konsentrert i vollgravene utenfor arenaen. Her var det mange mørke tunneler og høye voller å holde styr på (hakket mer komplisert enn Kristiansten…), og ingen veivalg føltes gode. Alle veivalgene til Ingrid var heller ikke gode, men et stabilt og greit løp holdt til 24. plass i VM-debuten. Kult å løpe VM – opplevelsen ga absolutt mersmak.

Sprintstafetten minnet om et klassisk sprintløp i Trøndelag med løpstid på 16.43 for Audun. Heldigvis har det blitt løpt nok lange sprintløp opp gjennom årene slik at han unngikk en stor sprekk. Lagoppstillingen var lik som bronselaget under EM tidligere i år, utenom andreetappen der Eskil Kinneberg, (tidligere) IFK Göteborg, ble erstattet av Audun. Å bytte ut en IFK-løper med en NTNUI-løper kan i hvert fall ikke gi noe dårligere resultat, så det var gjort en god vurdering av UK der.

Foto: woc2021

Som det ble kommentert under tv-sendingen har Norge «definitivt spart kruttet til slutt» i stafetten, så da både Victoria og Audun kom greit igjennom sine etapper måtte det være mulig med medalje. Audun løp en god etappe med fokus på å ta flest mulig lange gaflinger, slik at Kasper kunne vinne sin etappe med over halvminuttet. For spenningen sin skyld løp Audun inn i feil sluse på oppløpet.

Andrine gjør også jobben til de grader og spurter ned Sveits mens Audun står og noterer for å lære hvordan det skal gjøres.

Siste dagen i Tsjekkia ble brukt til sightseeing på den høyeste fjelltoppen i Ještěd–Kozákov fjellkjeden der Sprekgrid løp intervaller opp, mens Slappdun kjørte bil opp og jogget en rolig tur. Deretter stod bading på programmet før hu-ing og hei-ing på de som løp mellomdistanse. Glade og solbrente kunne Ingrid og Audun reise hjem igjen til Norge neste dag.

– Sprintgrid & Sprintdun

Etterlengtet O-fest på Heistadmoen!

Tiden var endelig kommet hvor o-festivalen skulle arrangeres og en hel vinter og vår med trening skulle bli satt på prøve. Her kommer min blogg-debut med et lite sammendrag av en flott tur med flott folk til flotte Kongsberg.

(more…)

Armfeldts minnestafett – Grunnlagets berättelse

Siden det dessverre ikke ble noen 10Mila i år og prosjekt 2020 heller ikke ble realisert i 2021, tok NTNUI saken i egne hender og arrangerte tidligere i mai sin egen Armfeldts Minnestafett. Med ca samme konsept som den vanlige 10Mila var det klart at dette skulle bli en stor suksess: 10 etapper gjennom natten, blandede lag med både dudes og babes, mest mulig jevne lag og både långa og pojk/tjej-etappe. Stor takk til initiativtager og arrangør Anders Emillson som ga alle en fin tur i skogen og litt ekte tio-stemning 🙂

Her kommer berättelsen til Grunnlaget som akkurat klarte å ta en podieplass.

Hele Grunnlaget. (foto-takk: Elias og Tora er tatt av Jan T. Espedal og Per Ivar Skinderhaug)


1. etappe – Espen:
Etter halvannen måned med en kranglende legg var det deilig å se det løsne akkurat i tide til et av sesongens store høydepunkter – tiomila (ish) med NTNUI. Til tross for at uttaksløpet gikk som en lek (legg spesielt trykk på gikk) hadde jeg smurt UK med flesk for å få tildelt en av etappene med en distanse som stod i stil med egen løpsform. Sjokket var likevel stort da jeg så at jeg var satt opp på en førsteetappe, jeg som aldri har og aldri bør bli kjent som en løpssterk kar som bare kan ligge bak i feltet og utnytte løpskrafta. Jeg gikk imidlertid inn i oppgaven med stort pågangsmot, og det kan man komme langt med, helst 4,5 kilometer. Jeg konkluderte med at planen til UK var at mine ni sterke etterfølgere skulle spise inn det tapte.

Etter å ha blitt jaget ut på oppvarming av Vegard stod jeg på startstreken, klar til å gi jernet. Som forventet var det langt til startpost, men heldigvis for meg leste ikke 5/7 løpere kartet, så luka ble fort tettet. Like fort begynte luka å lekke idet førstestrekket startet, for her var det bare motbakker i sikte. Jeg valgte å fokusere på meg selv (rimelig lett når du er fraløpt), og postene bare dukket opp én etter én der ute. Etter kilometervis med motbakkeklatring startet endelig min egen spesialitet – downhill natt med bortgjemte poster. Merket at jeg i tillegg til poster begynte å plukke rygger, og kjente motivasjonen bare steg og steg. Den siste kilometeren var ren unnabakke på grusvei, så da var det bare å vinke farvel til fornuft og vinke hallo til mer beinhinnebetennelse og løpe det kroppen maktet. Nedover mot arena så jeg at de fleste løperne jeg ikke hadde sett siden startpost lå rett foran meg, og jeg fikk bortimot sendt ut vår mann Vegard i rygg på Hansi \”uttaksløpsvinner\” Mathisen. Jobb gjort.

Etter et kvarter i lyngen fikk jeg avlest brikken, med den nedslående beskjeden om at postene som bare dukket opp én etter én bare hadde vært flaks, for postkoder hadde jeg glemt litt av. En kjip timinuttersstraff ble påført laget, etter å ha smurt løpsleder med mer av nevnte flesk. Ingen disk, og det er jo flaks for en fattig student med stengte svenskegrenser, for de kasseprisene norske forhandlere opererer meg vil ikke jeg se. Uansett gøy å løpe stafett igjen, neste gang blir form og kassegame sterkere!

2. etappe – Vegard:
Da jeg flyttet til Trondheim for nesten to år siden, var det med ett mål for øyet: Å vinne de store stafettene med NTNUI. Utallige nattreninger har blitt lagt ned, skole, venner og dg har blitt ofret. Og etter halvannet år med avlysninger og knuste drømmer skulle vi endelig få igjen for strevet. Jeg var så klar jeg kunne bli i det jeg ser Espen renne ned til mål. Adrenalinet får meg opp i ryggen til Hansi, og vi er i gang! Får roet meg ned etter hvert, og løper stabil natt-o og sjekker koder. Må fort orientere på egenhånd, men ser lykter både foran og bak, så vet at det går fort nok. Det gir selvtillit og ro i gjennomføringen. Havner etter hvert i klynge med Jarvis ned fra Geitfjellet, og vi gjør hverandre gode. Dessverre kommer jeg bakpå etter et dårlig veivalg, og må gjøre jobben selv inn mot veksling. Vet at Bakken er stødigheten selv på 3. etappe. Det er ikke krise om jeg han løper ut litt bak, så jeg lar meg ikke stresse. Men har du noen gang gått rett i en post på gul flekk i en skråli i Bymarka? Nei, ikke sant, det har ikke jeg heller, og heller ikke denne natten. Legger igjen halvannet minutt der, og må veksle sist på 2. etappe. Skuffende, men desto bedre at alle andre på 2.etappe viser så høyt nivå #2022.  

3. etappe – Jonas:
Jag sprang ut på min sträcka efter att ha ersatts av Vegard. Jag sprang rakt in i de första tre kontroller. Efter att ha missat fyra minuter på det fjärde kontrollen sprang jag rent nästa fem kontrollarna innan jag fick en tio minuters boom. Sedan lugnade jag mig för att slå de sista rekorden. Fram till mål hejdades jag av alla i laget. Jag lyfte armarna i luften och hatade och jublade allt jag kunde. På vägen till mål fick jag byta ut Ole Jørgen. Och ställ in bästa etapptid på tredje etappen. Barnmat!

4. etappe – Ole Jørgen:
Det som ventet var 14 tunge kilometer på Trondheims verste vestkant. Dagene før løpet ble brukt til å trene på Lade i håp om at løpet skulle arrangeres der, skuffelsen var derfor tilstede, da det ble annonsert på radioen, til stor misnøye innad i klubben, Bymarka. Hele Grunnlaget lagt på Lade var bortkasta.

“Å henge ut poster er en fordel”

Det ble på Slack, kommunikasjonsplattform for kidza, annonsert at Arenachief og løypelegger Flanders, sportsfiskaren fra Oppsaltraktene innerst i Bøler, trengte hjelp med postutsetting. Gleden var derfor stor når 3 stk meldte seg til å henge ut alle løpets poster og man fikk synfart terrenget godt før startskuddet. Det satt ingen begrensning på hvor mange som kunne henge på skaugen før løpet og sette opp bukker, refleks og flagg. Totalt 2100 m ble tilbakelagt til fots og man kjente; Dette var terreng. Tunge myrer, tett skog, åpen skog og lette myrer. Trykk her for å se kart.

Å legge Grunnlaget gjøres ikke bare ukene før. Dagene før er vel så viktig. Seng er derfor å anbefale. Det ble i høst observert en brennende seng i rundkjøringa. Hvis du vet hvor denne befinner seg, vennligst ta kontakt!

“Ikke all empiri og patos er til å stole på”

Valget rundt hodelykt var enkelt. All empiri og patos tilsa på forhånd at LedX var det beste valget. Derfor var sjokket stort når to av to ikke-LedX, satte beste og nest beste etappetid på Armfeldts minne-stafett.

“LedX-Espen fra Bodø”

På grunn av en Judas, tidligere Bodø og omegn løper, sin disk, var laget nedbrutt. Vi sto og heia på Jonas som måtte løpe rundt og rundt i ring, mens Flanders spilte “How much is the fish” på anlegget på arena. Når skulle denne tidsstraffen gå over, tenkte man mens man skulte stygt bort på Skiri som lå på bakken med armene over ansiktet mens tårene trillet. Plutselig ble det fullmåne og låta var over. Dermed kunne Jonas løpe ut, kun iført shorts, lykt, sko og kompass.

Oppvarminga gikk som forventet. På vei til nest siste post for å prøveløpe oppløpet, møtte jeg Jonas. Jeg fikk dermed testa spurten mot han med beste etappetid på 3 etappe. Jeg vant overlegent og følte meg skikkelig cockey før start. Støtteapparatet bestående av: han som ikke skal nevnes og “Vegard den gode”, gjorde jobben og overtrekksjakke med bukse ble tatt av i en fei og lykta ble tent. Deretter bar det ut i skogen 15 minutter etter tet og 10 minutter etter Lavran, bosted Bobbos Pizzeria på Storo kjøpesenter i oSlo, og Audun, fra SV. Etter å ha ventet på Laffen, Oholts siste Korsfarer, på toppen av Geitfjellet 455 moh, ble det tog de siste 40 minuttene av etappen. Sammen klarte vi på passering å ta igjen Lavran, fra Bobbos, og Audun, fra SV. Jakten var i gang, skulle vi klare å ta igjen Endre Wigaard, broren til Are Wigaard og sønn av Mamma Wigaard? Etter å ha hivi på mykji køl, og fyrt av mye krutt viste det seg at Endre ble for sterk. 

“Birger Ruud hopper igjen!”

Kun 1 minutt ble tatt igjen og Grunnlaget kunne ikke lenger spare på essene, vi ble nødt til å sende ut esset Haavengen, oppvokst i samme oppkjørsel som Birger Ruud, som spurtet ut på sin etappe for å gjøre opp for den fatale byrden, som ble påført laget av Bodø og Omegn .

5. etappe – Idunn:
Selv om Ole Jørgen hadde meldt at han skulle bruke under 2 timer på etappen sin, var hverken jeg eller resten av 5.etappes klynge klar da toget kom inn. Da jeg i tillegg så at det var OJs grønne bukser som lå først i feltet (2.plass i stafetten), var det bare å glemme oppvarmingen. Rykket raskt ned i feltet, men prøvde å henge på opp bakkene mot 1.post. Valgte da å kjøre mye av den samme taktikken som Espen, fokusere på meg selv siden heller ikke jeg er kjent som en løpssterk kar, MEN husket også å sjekke koder. Gikk ganske rett i de første postene og begynte etterhvert å bli ferdig oppvarmet. Hadde gledet meg til å få en spennende nattetappe, men sånn ca. på 4.post hadde solen allerede stått opp. Synes det var veldig fint øverst på myrene i skumringen og møtte til og med på Emma som jeg trodde var borte for lenge siden. Deilig da vi begynte å slippe oss nedover igjen og selv om jeg hadde hørt lite fint om juvet ved samlingsplass, valgte jeg å dure rett nedi på vei mot mål. Fikk en nydelig soloppgangs-himmel på vei ned gresslette inn mot mål, før jeg sendte ut Elias. 

6. etappe – Elias:
Hadde ventet lenge på stafett debuten for NTNUI, men den kunne neppe kommet på et finere arrangement. Nesten litt skuffet over at Trondheim leverte klarvær og at gryningsetappen ble til dagslys. Akkurat som på de andre store stafettene var det mye vann mellom båtene på de korte etappene i midten av stafetten, men Idunn løp meget solid og jeg skulle prøve å flyte bomfritt gjennom og kanskje plukke en plassering eller to. Åpnet hardt, og merket at bakkene opp til Geitfjellet er noe lengre og tyngre enn å suse over en kolle eller to til en liten til to-streksmyr utenfor Stockholm. Myrene i Trondheim er heldigvis utrolig fine når man først har kommet opp bakkene. Prøvde å holde farten oppe, men samtidig nyte soloppgangen litt. Tankene begynte jo å komme når jeg nærmet meg veksling, og da ble det naturligvis en altfor stor parallellfeil i skrålia. La igjen et par minutter før jeg løp det jeg hadde ned mot mål. Nydelig stemning på gressletta ned mot mål og sender ut John på neste etappe.

7. etappe – John:
Vekslet med Elias, som løp en fantastisk etappe! 

Første delen av løypa var brutal, ettersom det var bare oppover til Geitfjellet, selv om det ikke ble noen særlig bom (med unntak til 1 post). Etterpå var det bare nedover og veldig gøy orientering, 

Jeg forberedte meg mentalt, ettersom jeg har møtt mye forskjellige ting i skogen. Det var bare to ting som, den første var en gammel man som gikk og lusket seg ved en vei. Den siste var Aslak som kom rett bak meg og skremte vettet ut av meg, 

På som om jeg våknet fra et mareritt. Skuffende med publikum og in, ingen heiing, jeg var nok for rask for publikum. 

Kort sagt, kan jeg si meg ganske fornøyd med det o-tekniske, men løpeformen var rett og slett for dårlig.

Smakebit her: https://www.kok-o-maps.com/kartarkiv/show_map.php?user=John+&map=5892

8. etappe – Hedda:
Stappfull av selvtillit dro jeg friskt i gang sammen med resten av fellesstarten klar for den ugaflede «långa dagen». Taktikken ble fort å henge meg på Åsne og håpe på det beste. Håpet ble større og større jo nærmere passering vi kom, og med saft og sjokoladepåfyll i siktet føltes kilometerne som en lek. Åsne var ikke like interessert i drikkepause på passering og dro rett ut på neste runde, og jeg kastet i meg en slurk saft og hastet etter. Ut på neste porsjon høydemeter begynte jeg å kjenne at det muligens var netto nedoverløping de siste kilometerne til passering som var grunnen til godfølelsen, og allerede på vei til startpost var det bare å si takk og farvel til Åsne og begynne å forberede seg på noen tøffe siste kilometere. Der jeg krabbet oppover på vei mot Geitfjellet var savnet etter både næring og væske stort, og jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde tatt en lengre sjokoladestopp på passering. Da jeg omsider nådde toppen og jeg innså at nå kunne det ikke være mange motbakker til mål, fikk jeg gnisten tilbake og kreftene kom også snikende. Derimot var fortsatt hodet næringstomt, og konsentrasjonsevnen sviktende noe som resulterte i at jeg ikke klarte å løse Emilssons siste o-tekniske nøtt, og jeg røk på en bitter smell. Sjanglet meg over de siste gresslettene og kom meg på en eller annen måte over målstreken, der Tora sto klar for å ta over ansvaret.

9. etappe – Tora:
Hadde en fin tur i skogen og gikk greit i de fleste postene. Gøy å få prøve seg på tioish med NTNUI.

10. etappe – Sigurd:
Etter en lang natt med hyppige besøk av liveresultatene var det endelig tid for 10. etappe. Det var blitt god spredning mellom lagene, og Tora sendte meg ut med en behagelig 10 minutters buffer både opp og ned. Første sløyfen gikk som en lek med mange fine poster i myrene nedenfor gråkallen, og noen skikkelige gampestrekk som varmet et sprinterhjerte. På passering klarer tilskuerne å lure meg trill rundt, og jeg løper mot startpost i frykt for at Jørgen er like bak. Stresset tar overhånd og jeg går på stygg parallellfeil på første post. Det var heldigvis noen flere gampestrekk opp mot gråkallen og jeg kunne roe nervene. Etter noen lange oppoverbakker var det bare å nyte solen ned mot samlingsplass, og løpe laget inn til en 6. plass. En fin tur i skogen:)

O-kjøkkenpresentasjon: Mutfak

I et av Moholts ferskeste o-kjøkkener lokalisert i Herman Krags veg 16-6, bor det 3-4 tafatte, håpløse, bassete slasker. Klokken er 00:22 og etter firehundreogåtteogfemti purringer fra Tarjei så har vi endelig fått fingeren ut av rumpa. Her kommer fem kjappe med Moholts kjekkeste gutter 😉 😉

(more…)

Pensjonisttur til Holmsåkoia

På tross av koronabegrensninger og snø som var våtere enn regn kom en gjeng fra ogruppa seg på koietur i år også! Her der deres fortelling.

(more…)