4.etappe – Sander Arntzen
Vintertrening
Vintertreningen startet ganske dårlig, hvor november, desember og januar ble meget redusert pga. en betennelse/irritasjon i foten. Etter det har treningen stort sett gått fint, men pga. av de tre månedene med redusert trening gikk jeg inn i sesongen med altfor lite mengdetrening. Har derfor ikke helt hatt den fysiske formen og kapasiteten som jeg gjerne skulle hatt. Har også prøvd å endre litt på hvordan jeg løper orientering, ved å prøve å kutte ned på finlesingen jeg har holdt på med tidligere og drive mer med forenkling store deler av strekket, og bytte over til finlesing når jeg nærmer meg post. Det har gjort at jeg kan holde litt høyere tempo på strekket enn jeg har klart tidligere år.
Precamp
Kom til precamp med litt lite selvtillit på min egen o-tekniske form. Syntes at jeg hadde bommet litt for mye på o-tek treningene frem til tio, og det skapte en liten bekymring. Syntes også de steinete skråliene på det gamle kartet over terrenget så farlige ut, så var veldig fokusert på å få testet ut tilsvarende på treningskartene. Synes jeg klarte det bra og fikk bygget opp en litt bedre følelse på det o-tekniske, men det fikk seg en knekk på SL på torsdagen der jeg løp forferdelig dårlig på kompasskurs og klarte nesten ikke å se noen detaljer fra kartet i terrenget. Fikk noen betenkeligheter da, men prøvde å snu det til noe positivt ved å tenke på tidligere situasjoner hvor jeg har skjerpet meg skikkelig på konkurranser når jeg har løpt dårlig o-teknisk i forkant.
Løpet
På oppvarmingen prøvde jeg bare å gjøre min standard prosedyre og ikke bli altfor oppgira og ende med å løpe masse kilometer og bruke unødig mye med krefter. Fulgte også spent med på hvor de forskjellige topplagene lå, for å gjøre meg opp en mening om jeg kom til å få noen gode å løpe med eller om jeg måtte gjøre jobben selv. Så etterhvert at Mats havnet i gruppe med Linné, så da skjønte jeg at jeg kom til å få ryggen til Lukas å se på i 16km.
Fikk æren av å løpe ut først på långa, så jeg holdt bare et jevnt kontrollert tempo mot startpost mens jeg leste så mye kart som mulig til Lukas tok meg igjen, og så la jeg meg i rygg. Han satte opp et voldsomt tempo på stiene til 2. post, så jeg antok at han ville kvitte seg med så mange som mulig tidlig. Hang greit med, men det var jo ikke akkurat en behagelig start. Farten senket seg litt fra 2. post til veipasseringen, og etter det gikk det i et passe greit tempo. Syntes jeg hvertfall hang ganske lett med, spesielt i skogen. Vekslet litt på hvor jeg lå i gruppa, men for det meste var jeg rundt midten, alltid med fri sikt til hvor Lukas var. Hadde grei kontroll hele veien unntatt til 12. post hvor ingen hadde kontroll egentlig. På vei oppover skrålia der begynte usikkerheten i gruppa å komme, nølingen startet og vi begynte å se litt på hverandre. Mine øyne var klistret på Lukas. Jeg syntes vi hvertfall hadde løpt ganske langt uten å se noe post, så jeg begynte å lure på om vi kanskje hadde løpt forbi. Likevel fortsatte Oskar A videre oppover og dro med seg gruppa i posten. Etter det fikk vi tilbake flyten i orienteringen igjen og jeg ble liggende i den bakre delen av gruppa og observerte mens vi plukket post for post inn mot mål. De naturlige fartsøkningene som kom i gruppa jo nærmere mål vi kom tok jeg egentlig ganske fint, men asfaltløpingen under 2. veipassering ga noen minutter med ordentlig vond muskulatur. Vekslet Hansi ut som nummer 5, 15 sek bak.
Erfaringer
Var spent før etappen på hvordan jeg kom til å takle å løpe långa i forhold til hva slags tempo som ble satt og hvor mye jeg eventuelt kom til å slite mot slutten, så det var godt å få en bekreftelse på at jeg fysisk taklet både tempo og lengden meget bra. Jeg koste meg skikkelig der ute. Tar også med meg videre at jeg ikke må la oppgaven jeg har for etappen gå helt til hodet på meg og legge bånd på alt jeg gjør. Jeg var nok litt passiv til tider ved at jeg hele tiden hadde i bakhodet at den eneste jobben jeg har på denne etappen er å ikke miste tetgruppa, som gjorde at jeg mer eller mindre aksepterte at jeg bare lå midt i gruppa og var fornøyd med det selvom jeg hadde muligheten til å løpe opp og dra gruppa. Så i senere stafetter vet jeg at jeg har både kapasiteten og det o-tekniske inne til å være lokomotiv når det trengs, uansett om jeg er i en posisjon hvor jeg må jakte tet eller faktisk ligger i tet og har muligheten til å øke ledelsen til lagene bak.
