Pensjonistenes tid i Trondheim er omsider forbi, og plutselig er gjennomsnittsalderen i NTNUI antageligvis sunket med 5-6 år. Da det er nesten 13 år siden Hansi debuterte i NTNUI og Ingrid har hatt 8 sesonger i NTNUI-trøya, så klarer heller ikke vi å forlate Trondheim uten å skrive et kleint takk-for-oss-innlegg forkledd som en julekalenderluke.
2011: I sin første sesong i NTNUI får Hansi oppleve en klubb med et unikt treningsmiljø, som gjør han veldig motivert til å satse på orientering. Dette gir utslag i edelt metall i NM jr. stafett på høsten, men et facebookinlegg fra 2011 indikerer at motivasjonen ikke er like stor på skolefronten.
2012: Det er hardt å være senior, men med et fresht headset, potetgullpose og verdens beste sofa er livet på Knøtto aldri så bra.
2013: Hansi har blitt 2. års senior, og tenker at han skal bli litt mer rutta, og forsøker å kvitte seg med juniorstempelet. Det går helt middels.
2014: Hansi har sitt siste år i denne perioden i Trondheim. Leverer to topp-5 resultater i sprint på våren og får velfortjent kallenavnet Sprint-Hansi som skal forfølge han i mange år senere. Ingrid flytter til Trondheim og Ammehjelpen. Og nei, Ingrid var ikke 14 år da hun flyttet opp hit, hun var faktisk 19.
2015: Hansi klarte ikke å bytte fra NTNUI med en gang, og tok en sesong til i de grønne, gule og svarte første året han bodde i Fredrikstad. Dette gikk ikke særlig bra, da han diska laget på tio og nighthawk. Heldigvis ble han kjent med Ingrid på O-ringen. Loveboosten førte til at begge ble topp 6 på NM ultra, og dette ble feiret på beste vis med deres første date som ble på Mcern.
2016: Ingrid fikk kyssesyken og myko, livet er på bånn. Hansi bor og løper for Fredrikstad, men passer på å komme innom Trondheim iblant for å kunne leve livet i baris, rote bort Ingrid sine ting og passe på at tradisjonen med dusjfester holdes i live.
2017: Ingrid kommer seg etter hvert på beina igjen og er glad for å være med på trening.
På høsten får vi begge reppa landsen i forbindelse med Euromeeting, men det går heller middels og etter mye bomming på langdistansen måtte vi ty til en trøstepølse hver.
2018: Ifølge de andre på Ammehjelpen er Hansi (litt for) ofte på besøk i Trondheim. KKC, NattRenn og, på bildet under, Freidigstafetten er greit å få med seg.
2019: Hansi flytter til Trondheim for andre gang og danner sammen med Ingrid parkjøkkenet helliteren og halvliteren. Ellers har ingen av oss klart å oppdrive noen bilder fra dette året, så det blir stående igjen som en parantes i vår NTNUI-historie.
2020: Corona ødelegger mye av vårsesongen, men heldigvis ikke for at Ingrid får levert masteroppgaven. Det obligatoriske masterbildet foran hovedbygningen ble tatt med god corona-avstand og helt alene.
Omtrent samtidig som Tiomila skulle gått begynner det å snø i Trondheim, og Hansi var ikke veldig happy med det.
Ingrid sin kropp fungerer dessverre ikke, og det blir ikke særlig mer mosjon enn å plukke litt bær. Ingrid begynner ellers å jobbe i August.
2021: Coronaen er i ferd med å slippe taket, og Hansi får endelig gjøre comeback på en stor internasjonal stafett for NTNUI. Dessverre har han blitt en gammel mann og klarer ikke spurte, så dermed ble det ikke noe mooning denne gang.
Ingrid sin kropp begynner også å funke igjen, og da blir hun sååå glad.
2022: Et spesielt år, der en hendelse skal prege hele klubben dypt og fortsatt preger oss. Derfor blir alt annet satt til side, og slik er det også når vi skal oppsummere dette året. At vi fikk hedret Audun både ved å havne på pallen på Jukola og ta dobbeltseier på NM var både rørende og fint. Du blir aldri glemt.
2023: For Hansis del starter året tungt med at han blir slått av Vestøl på et NattRenn, og når coronaen dukker opp før Tio tenker han at siste året i NTNUI skal bli like håpløst som hans forrige periode. Ingrid starter sesongen med å vise storform på landslagssamling, men passer på å bli syk i det de viktige løpene starter. Men så skal ting gå bedre, Hansi blir dratt opp av senga av UK og vinner Tio, mens Ingrid får rasket med seg et par pallplasser i NC på høsten. Dessverre så klarer ikke Hansi målet om å bli den beste norske o-løperen uten NM-medalje, da lagkameratene hans er litt for gode, samt noen andre i klubben er litt for dårlige til å sjekke koder.
Minst en av oss har altså reppa NTNUI hvert år siden 2011, så da er det på tide å takke for oss. Faktisk er dette vår siste dag i Trondheim, og vår siste dag som NTNUI-løpere. Takk for oss, det har vært et aldri så lite eventyr og vi kommer alltid til å være NTNUI-løpere i våre hjerter. Og du skal jammen ikke se bort ifra at vi plutselig dukker opp på en mandagsplukk, på et NattRenn eller er i baris i bodegaen. Det siste gjelder mest sannsynlig kun Hansi da.
