En NTHI-legende har gått bort

Håvard Tveite måtte gi tapt for kreftsykdommen og døde 30.mai 2021, 59 år gammel. Med det har en legende og bauta i NTHIs idrettshistorie gått bort så altfor tidlig. Håvard representerte NTHI i sin kanskje viktigste periode som idrettsutøver og han formet o-miljøet i vår kjære studentklubb i Trondheim, på samme måte NTHI nok også formet ham som idrettsutøver.

Håvard representerte NTHI i perioden 1984-1992 og fikk sitt nasjonale gjennombrudd i nettopp NTHI-drakta da han vant sitt første NM-gull på ultralang distanse i 1985. I løpet av karrieren tok Håvard hele 16 individuelle NM gull, hvorav ni av gullene iført den grønne, gule og sorte drakten.

Håvard representerte også NTHI da han tok sin individuelle VM-bronsemedalje i 1989, og da han i 1987 og 1989 ble verdensmester i stafett for Norge. I 1990 vant Håvard Verdenscupen sammenlagt og viste at han var verdens beste orienteringsløper det året. Håvard løp også siste etappe på lagene fra NTHI som vant NM-stafettene i 1986, 1988 og 1990.

Vi som fikk gleden av å ha Håvard på laget i denne periode husker nok spesielt de store klubbstafettene der Håvard etter hvert hadde klippekort som NTHIs ankermann. Spesielt huskes Håvard for måten han i Finland to år på rad nedkjempet konkurrentene på oppløpet og løp NTHI inn til seier i Jukola stafetten i 1989 og 1990. Blant oss i NTHI var han en helt. For finnene ble han en manifestasjon av hva finsk sisu kunne ha vært.

Håvard var ekstrem på de fleste områder. Han trente enormt mye og elsket å løpe fort gjennom terrenget. De store treningsmengdene medførte også at Håvard hadde en enorm appetitt. Spesielt etter sine lange treningsturer. Det er mulig den er slått nå, men da vi forlot Trondheim, hadde Håvard rekorden i antall fortærte pannekaker under den tradisjonsrike lørdagslunsjen på Studenterhytta. Vi mener å huske at antallet var 25 stk. Et imponerende antall, særlig tatt i betraktning at det var obligatorisk med en porsjon ertesuppe etter hver femte pannekake.

Håvard var også ekstremt intelligent og en akademiker. Han gjennomførte Siv.ing. studier på data linjen og fortsatte på NTH som Vitenskapelig assistent ved Institutt for Datateknikk og tok senere doktorgrad på samme institutt. Alt dette i kombinasjon med toppidrettssatsing og treningsmengder som fikk oss andre til å riste på hodet over kapasiteten til den mannen.

Ved siden av det idrettslige bidro også Håvard i o-gruppa gjennom kartarbeid og ikke minst på fellestreninger. Hans interesse for kart ble en av hans store lidenskaper noe som hele o-verden etter hvert skulle nyte godt av gjennom hans verv i det internasjonale o-forbundet. Håvards tilnærming til idretten sin var unik. Hans drivkraft var gleden av å løpe, trene og forbedre seg og han hadde en stor indre motivasjon og var ikke særlig opptatt av omgivelsene og det som i idrettspsykologien defineres som ytre motivasjon.

Håvard kunne være direkte, kompromissløs og sta, men alltid med en lun humor som bakteppe. Nåde dem som forsøkte å servere ham Coca Cola Light og ikke ekte Coca Cola. Og var du så uheldig å tråkke på et o-kart når Håvard hadde sortert sin kartsamling utover hele gulvet på Parnasset, så fikk du klar beskjed. O-kjøkkenet Parnasset var for øvrig Håvards bopel gjennom alle årene i Trondheim. Nye beboere kom og gikk, men Håvard ble boende.

Men mest av alt husker vi Håvards evne til å inspirere og veilede unge ambisiøse o-løpere som kom til NTH for å «løpe orientering i NTHI – og bli Siv.Ing på si». Håvard var ekstremt snill og hadde et stort hjerte som banket både for orienteringsidretten og NTHI og han vil bli sterkt savnet. Våre tanker går nå til Ingrid, Nils og øvrig familie. 

Hvil i fred, Håvard.

Hu og hei på vegne av lagkamerater i NTHI på 80- og 90-tallet.
Atle Dengerud                   Lars Myklebost                  Kjetil Bjørlo