På tross av koronapandemi og strenge smitteverntiltak ble det tradisjonelle langløpet arrangert i år også. Sola varmet, forberedelsene var unnagjort og alt lå til rette for en vakker dag i Bymarka.
På grunn av antallsbegrensninger fikk kun 189 løpere stille til start, noe som betød både færre å henge på for de o-teknisk ustø og færre i rygg for de rutinerte. Spente og gira ankom deltakerene arena, møtt av blide arrangører og ett tall med ett budskap som ga en liten indikasjon på hvor tung dagen ville bli;
0,88
Først ut var veteranene, som med sin enorme rutine fikk ett times forsprang på de ifølge media ekstremt smittefarlige studentene. Her måtte det løpes med livet som innsats!
Først ut i jakten var snusk-vinnerene Ane og prologspesialisten Emil. Men med mange gode løpere like bak var det absolutt ikke gitt hvordan dette skulle gå. Etter at hovedfellesstarten hadde gått var det et par timer før vi skulle få svar.
Bålpost var som vanlig plassert litt før passering, og mange skuelystne som ikke orket å løpe selv hadde tatt turen. Etter mye soling, pilsing og båling fikk de endelig litt spenning da Bananens egen Emil hadde økt luken sin og kom inn ensam i tet. Nærmeste utfordrer var samboer Håkon. Kunne Bananen ta hjem stolen i år også? Etter hvert ble det også klart at Ane hadde holdt luken, og vel fremme på hytta kunne hun juble for gyngestol til Stutta. Nr. 3 og 2 etter Snuskeløpet, vår egen Ida og Frols Eirin Svanøe-Hafstad hadde derimot byttet plass fra fredagen og kom inn som 2. og 3. dame med kun et snaut halvminutt mellom.
Andrerunden var som vanlig både lang og tung, og ga i år også o-tekniske utfordringer av et kaliber enn mange er vant til. Her var det både veivalg og krevende postplasseringer! Når sulten og krampene kommer snikende skal man ha både viljestyrke og en god dose Hu&Hei-ånd for å kjempe seg videre.
På andrerunden ble det mer spenning enn man kunne sett for seg. Emil tapte på veivalgene, passeringstoer Håkon fant aldri den ene posten mens passeringstreer Henry ble straffet for å ikke ha tatt med seg nok næring. Dermed klarte 2016- og 18-vinneren Isak Bergset å jobbe seg opp til Emil i tet. I år som for to år siden hadde ikke svensken noe å svare med når Isak skrudde til opp mot mål, og Isak kunne juble for sin tredje seier. Emil ble 2 og Henry til slutt nr. 3.
Blant de mange tøffe løperne som kjempet seg gjennom både en og to runder ble det også utropt vinnere i de andre klassene. Blandt de spreke ungdommene i parløpet trakk Iver Thun og Lars Lien fra Freidig/Gjø-Vard det lengste strået. Blant veteranene var Os’ Arild Bjarkø og Lillehammers Birgit Madslien hvassest. Ida imponerte stort ved å fortsette etter sin andreplass og bli årets raskeste superbabe blant fantastiske 30 (!) fullførende. Med så mange gode prestasjoner kunne både løpere, publikummere og arrangører feire vel gjennomført med god samvittighet.
Hold avstand så sees vi forhåpentligvis igjen med fullt startfelt til neste år!
