Rett etter at grytene var vasket, og de siste restene av afrikansk sand var kostet ut av fellesarealet, satt vi oss ned for å vente på invitasjon fra våre kjære gjester.
Om vi ikke forventet invitasjon med det samme, så forventet vi i det minste at anmeldelsen av vår fabelaktige helaften ble delt med offentligheten. Det varte og det rakk, men til slutt kom både innlegg og invitasjon!
Hvor innholdsrik invitasjonen var er en annen sak.
Dato ble satt, men klokkeslettet og tema uteble. Vi bestemte oss for å vente høflig til vertskapet var klare for å frigjøre denne noe avgjørende informasjonen. Til slutt klarte vi ikke vente lenger. Etter et lengre opphold borte fra de afrikanske savanner hadde vi lært at det ikke bare er å komme å gå her opp i nord.
Melding ble sendt og informasjon ble utdelt. Vi var bedt i juleselskap!
Da vi kom inn døra ble vi møtt av julemusikk og dresskledde gentlemen. Selv om dette imponerte var det mer i vente. Aldri har vi sett slike mengder julemat!
Vi nevner i fleng: Ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker, sosisser, rosenkål, poteter, kålrotstappe, gulrøtter, sjy av mange slag, og uendelige mengder juleøl. For å toppe det hele ble det servert riskrem med hjemmelaget rød saus. Man skulle kanskje trodd alle var forsynt etter å spist seg stappmette minst to ganger i løpet av kvelden, men neida. Solveig klarte på imponerende vis å skrape seg til bunns i riskrembollen.
Noe senere holdt flesteparten av de inviterte på å slokne, så vi forsto at det var på tide å lea på seg.
Tusen takk for imponerende bevertning og godt selskap!
– EldoradO
