Fem spreke damer fra fembokstaversklubben NTNUI løp på tiomila inn som femte beste femtelag. Det syns bloggen fortjener fem stjerner og en high five på toppen! Her er beretningen fra deres eventyr i Glimåkra!
1. etappe – Sunniva
Min ferd gjennom skogen begynte med et startskudd. Da var det bare en ting som gjaldt; kjempe seg vei framover i startfeltet. Med startnummer 260 av 347 påmeldte lag sier det seg selv at jeg hadde en krevende jobb foran meg, særlig da det i tillegg kom folk bakfra som gjerne ville forbi. Etter et par kaotiske kilometere med litt smårusk inn i enkelte poster, mens feltet spredte seg lenger ut fant jeg noen gode rygger de siste kilometerne til mål og hadde grei flyt resten av løypa. Jeg valgte mest mulig rett-på-veivalg sammen med en passelig stor klynge, og synes det funka bra. Jeg merket at folk forsvant nå og da som følge av ulike gaflinger, og det var tilfredsstillende å se at flere av disse løperne kom mot mål i det jeg hadde gitt fra meg kartet videre til Ane som skulle ut på andre etappe.
2. etappe – Ane
Løpet gikk bra. Kom godt inn i orienteringen og følte jeg klarte å holde et jevnt tempo. Jeg gikk på to småbommer, men dette var som forventet med tanke på lite o-teknisk trening i forkant. Gøy å løpe 10mila første gang for NTNUI!
3. etappe – Johanne
Etappen startet med en forbiløping av tre andre tredjeetappeløpere, noe jeg var veldig fornøyd med. Det skulle dessverre vise seg senere at dette ga meg dårlig karma. Inne i skogen gikk det bra teknisk, og jeg traff postene. Men så kom langstrekkene – på vei?!! – og klynga jeg var i seg sakte men sikkert fra meg. Inni noen grøntområder like etterpå tok jeg den igjen og havnet nesten først i klynga, noe jeg syntes var veldig gøy. Så kom enda et langstrekk, og alle som jeg løp forbi i det grønne, og sikkert de som jeg løp forbi på vei til startpost også, spratt lette som gaseller forbi meg. Deretter var det bare å stå på og fullføre den siste halvdelen av løypa. Etter det beina mine syntes var en mer enn lang nok etappe, kom jeg meg til slutt i mål, og fikk med glede overlevert 4.etappe-kartet til Idunn.
4. etappe – Idunn
Hadde på forhånd fått høre at det var svært teknisk uti skogen, og løp derfor ut med en plan om å hele tiden ha kartkontakt og det klarte jeg overraskende godt også. Møtte på litt folk her og der, men fant aldri noen å løpe med siden det var mye gaflinger. I starten gikk det ikke så fort da det var mye kvist og kvast, både i den hvite skogen, på myrene, de gule områdene og selvfølgelig i de grønne områdene… Men da det nærmet seg slutten og jeg kom opp på åsen hvor det var fin skog, var det bare å gi på for nå var det ikke lenge igjen til mål. Kom inn oppløpet til masse huing og heiing og fikk overlevert kartet til Ingvild med god margin til fellesstarten.
5. etappe – Ingvild
Jeg hadde blitt forkjøla på bussen på vei nedover, så formen var ikke spesielt god. Likevel ble jeg veldig gira av å starte, så jeg merka mindre til det enn frykta. Jeg tok et utrolig dumt høyreveivalg til 1. post, men plukka de neste kortstrekkene fint. Tok igjen et dumt veivalg på langstrekket, der jeg valgte å løpe veldig langt rundt til høyre. Begynte etter hvert å kjenne på forkjølelsen, så hang en del på postplukkpostene midt i løypa. Merka at vi lå relativt godt an i stafetten på at jeg stadig ble plassert av folk. Fant ei jente å løpe sammen med den siste tredjedelen, som gjorde orienteringa enklere.
Den første posten etter passering var vanskelig, lå i en myr i et mørkegrønt område, og da somla hun. Jeg var veldig stolt over egen innsats da jeg gikk relativt rett i posten. Befant meg i en klynge på slutten, og jobba med å skulle ta plassene i skogen siden spurten min ikke er noe å skryte av. Surra litt inn i tredje siste post, men gikk rett i nest siste, i motsetning til klynga, så var veldig fornøyd med det. Tapte spurten mot hun jeg hadde løpt med lengst, men var heldigvis ikke sist i klynga da jeg løp inn til 204 plass.
Chættes i #2020!
