Tidlig november var det duket for NSM i Trondheim. Etter noen måneder vekke fra bartebyen gledet jeg meg som en unge.
Mitt gamle o-kjøkken O-holt tok meg hjertelig imot etter en lang lang togtur. Etter en høst med særdeles lite trening var det ikke edelt metall som var i tankene. Sprinten ble svært tungt for min del med en 36.plass og 5 min bak vinneren! Litt morsomt var at en tidligere O-holt beboer fra Finland var like dårlig som meg. Etter den tradisjonsrike fredagstacoen og mye «godt» ådrikke var OL-pub det neste på programmet. Det var helt ok. Neeeeida, Bodegaen var fuillpakka med folk og dansen satt løst blant o-løperne. Ble nesten litt stolt.
Hadde tidlig bestemt meg for å ta lørdagen som en tur. Altså bli en del en av den berømte DNS «did not survive» klassen. Da jeg kom opp til bålpost var det o-løpere over alt. Drikkeposten var meget populær og løypeleggeren hadde gjort en god jobb slik at løperne skulle innom flere ganger. Etter hvert som det ble mindre drikke, økte stemningen tilsvarende. Men herfra hjelper det lite hva jeg skriver, for det må oppleves selv!
Banketten senere på dagen startet tregt for min egen del. Formen var rett og slett ikke på topp. Heldigvis fikk jeg hjelp av Tiden og Vann, to gode venner i en slik situasjon. Så da ble det dansing til langt på kveld.
Neste dag ble en rolig søndag uten deltagelse i PreO. Så hvis du vil vite hvordan det gikk, må du bare spørre noen andre. Uansett en kjempe helg og masse god stemning. Takk til Børge og resten av NTNUI som gjorde dette mulig.
-Henrik