Det var en grå og snøfull kveld, da kartellets utvalgte skulle ut på jakt etter det mest rotete kjøkkenet på Moholt. Guttene hadde store forventninger til kvelden, og bar preg av det ærefulle oppdraget de hadde blitt tildelt. Kveldens første forhåndsfavoritt var Mutfak. Ikke en eneste gang hadde beboere på kartellet vert på middagsbesøk i HK-16 uten å føle på behovet for å brekke seg i avsky av alt rotet. Men dagen det skulle fotograferes var guttene på tå, og tror du ikke kjøkkenet plutselig var rent som Jan-Thomas sitt rumpehull?
Skuffet over fadesen på Mutfak trasket guttene videre i den stemningsfulle kvelden. Men for hvert kjøkken de besøkte, kom nye renslige skuffelser. Det startet derimot å bygge seg opp et håp i guttenes sinn. Guttene ble nemlig stort sett møtt med den samme kommentaren da de forklarte seg om kveldens konkurranse: «har dere vert på bananen?» -spurte folk. Spenningen var til å ta og føle på i det guttene skulle gå inn døren i æreverdige MA-10. Men nok en gang slo skuffelsen over guttene som et sjokk.
Det begynte å gå mot kveld og Guttene begynte å bli klar for å gråte seg i søvn tenkende på morgendagens eksamener. Det hadde vert en kveld fylt med skuffelser og nederlag. Ikke et eneste av Moholts o-kjøkkener hadde gjort seg fortjent til statusen sin som drittkasser. Men som så ofte er tilfeller i historier som denne, er alle gode ting tre. Og i det guttene hadde gitt opp alt håp om å finne et respektabelt o-kjøkken, skulle det endelig lykkes. Borte bra, men hjemme best, og Kartellet skulle viste seg som en svinesti av rang da vi returnerte.
