Dagen etter O-dag fant vi en stakkars bamse i sliten tilstand i oppgangen vår. Dette var starten på en solskinnshistorie om Bamsen og Meldeposten.
Vi tok raskt hånd om den stakkarslige bamsen som var forlatt alene i et hav av fjær og melkekartonger, og tok hen med inn i varmen på Meldeposten. Det første vi gjorde var å hive hen i dusjen for å få skylt av hen dårlige minner og synder fra gårsdagen.
Vi ble raskt glad i Bamsen og hen ble ansett som Meldepostens nye barn og kosekamerat. Ukeshandling, lange bilturer og late dager på sofaen ble bamsen nå en naturlig del av.
Bamsen peker – vi kjøper! 
Njaal som sliter med å feste barneselene rundt det nye barnet vårt. 
Sigurd og Bamsen følger ivrig med på bamsen på Maskorama. 
Lange bilturer går unna i en fei med Bamsen som selskap.
Vi fant raskt ut at Meldepostens nye barn (naturligvis) hadde mange talenter. Hen ble dermed dratt med på ulike fritidsaktiviter og “Wooow!” som vi ble imponert over hens utrolige Klæbo-klyv og ikke minst giftige backhand.
Langrenns-Norge har fått enda et stort talent fra Trøndelag. 
Njaal skal vise et utkast til Bamsen, men blir distansert av Bamsen 2 minutter senere. 
Bamsen velger kun det beste og holder seg dermed langt unna Discmania.
Bamsen fortalte oss at hen hadde opplevd lite av det kulturelle livet som Trondheim har å by på utover sene kvelder på Samfundet. Tro det eller ei, men Samfundet er faktisk ikke det eneste kulturelle livet Trondheim har å by på – så dette ville vi selvfølgelig gjøre noe med!
På vei til sightseeing. 
Bamsen og Håvard koser seg på Festningen. 
Er ikke bare bamsen som har lagt på seg noen kilo over magen i høst. 
Jens og Bamsen tar innover seg den spirituelle atmosfæren du finner utenfor Nidarosdomen. 
Biltur forbi Samfundet vekket gode og vonde minner hos Bamsen. 
Bamsen fikk ta bilde sammen med nissen som hen hadde sett i en TV-reklame.
Som i enhver solskinnshistorie, ekteskap og idrettskarriere kommer det alltid motgang på et eller annet tidspunkt. Regnværsdagene gjør sin entré, hvetebrødsdagene tar slutt og skader og sykdom dukker opp rett før mesterskap – vår solskinnshistorie er inget unntak. Bamsen har nemlig en klokke som piper én gang i timen. I det 26. minutt hver time kommer det et lite pip fra høyre hånd, og som om ikke det var nok med en gang i timen så er det en heidundrendes pipekonsert klokken 22:26 hver eneste kveld. Klokken skal ikke bare pipe 2 eller 3 ganger, men 10 ganger skal den si ifra om at Bamsen er trøtt og vil legge seg.
Vi begynte ganske raskt å irritere oss over dette, og når man først er misfornøyd med en ting så er det lett å finne flere feil;
- Den tar opp en halv sofa
- Den er kravstor på mengde av mat – kanskje ikke så rart den er feit
- Den har elendig kroppsholdning – veldig slapp i fisken rett og slett
- Den lukter vondt, selv etter at vi dusjet hen i herresåpe type 7 in 1!
- Den legger igjen veldig mye hår i dusjen og generelt overalt – noe som får oss til å mistenke at den er hunkjønn
Grunnet en følelse av at vi vokser mer og mer ifra hverandre har vi derfor sett oss nødt til å bryte relasjonen mellom oss og Bamsen, og vi er derfor på utkikk etter en ny eier.
Meldeposten er fortapt, og ber hver dag klokken xx:26 om at et julemirakel skal skje.
Kan vi bli kvitt Bamsen?
P.S. Dersom du eller ditt O-kjøkken føler du/dere er de rette forsørgerne og vergene til Bamsen i fremtiden, slide into our DMs (@meldeposten) eller Jens, Håvard eller Sigurd sin Tinder – dere har mest sannsynlig hvert fall matchet med en av de. Det er ingenting vi ønsker mer til jul enn å bli kvitt Bamsen.