19. – 21. juni tok en gjeng grønnkledde sulteforet på konkurranser turen til Oppdal for å løpe i kremterrenget på kartet Stortjønna. For dem som pleier å løpe o-festivalen om sommeren var dette muligens velkjente furulegger. Undertegnede pleier imidlertid bare å orientere på 1:50000-kart om sommeren, så for han var det uvant å løpe orientering i Trøndelag nesten uten motbakkemyr. Nok om det, tilbake til Oppdal 2-dagers.
Klubbleder Marthe hadde nemlig på mesterlig vis på kort varsel skaffet overnatting for 13 NTNUI-ere på en av Indremisjonens hytter i fjellbygda. Om noen lot seg konvertere av madrasser like syltynne som Descartes gudsbevis er usikkert, men Jakob, som tidligere har vært uttalt ateist, ble i alle fall observert i en mistenkelig positur. Skjønt muligens er det for avgudsdyrkelse å regne når man tilber engangsgrillen.
Tynne madrasser til tross, det var en gjeng ved godt lag som ankom spredningsplass i varmen lørdag ettermiddag. Samling var naturligvis ikke tillatt, men med unntak av manglende speaker (Spredning av Covid via lydbølger har jo enda ikke blitt motbevist, så her gjelder det å ikke ta noen sjanser) og kafesalg må det sies at spredningsplasser ligner mistenkelig på samlingsplasser.
Etter å ha kokt seg gjennom mellomdistansen var alle klare for å kjøle seg ned i friskt og klart fjellvann. Valget falt på Oppdals Magaluf, nemlig Magalaupet. Der originalen er fylt av frådende masser kåte britiske tenåringer var imidlertid den andre bare fylt av frådende masser nysmeltet vann. Dette gjorde at de fleste NTNUI-ere nok antok at en Magalaup-dukkert fort kunne medføre en permanent nedkjøling til temperaturen seks fot under jordoverflaten. Lite fristende for de fleste, så et nytt badevann ble fremgooglet.
«Elgtjønna» dukket opp i både den ene og den andre kartappen, så konklusjonen ble raskt at det burde være et godt valg. Dette viste seg å være en god leksjon for de fleste i svakheten ved at hvem som helst kan legge inn badevann på google maps. Hvem som var skyldig i dette tilfellet var uvisst. Hovedteoriene var at det enten var et russisk nettroll som vil gi NTNUI-ere legionella, eller om en lokal oppdøling som ville ha sine egne badeplasser for seg selv. Uansett, Elgtjønna tilfredstilte ikke minimumskravene til hverken «bade» eller «vann». Grunt gjørmevann til tross, de fleste tok sjansen på bakterieinfeksjon og valgte å plaske noen tak i mudderet. Deretter ble det grillet, pratet og snacket helt til Indremisjonens madrasser kalte.
Dag to av Oppdal 2-dagers bød på tøffe motbakker og strålende utsikt, før folket kjørte tilbake til sine respektive hjemsteder.
