21. desember – Brev fra Tintin

Vi er nå langt inn i desember, jeg har ingen eksamener, solen skinner til klokken er fem og det er 15 grader ute. Ingenting å klage på ikke sant? Men her sitter jeg og kjenner at jeg savner Trondheim. Her sitter jeg altså og tar meg tid til å skrive en hyllest til Trondheim i stedet for å være ute å samle timer. Ok, det var en løgn. Jeg samler opp timer, som enhver banan bør… innendørs, på sofaen. Dere lurer nå kanskje på hvorfor jeg savner den mørke, kalde Trønderske atmosfæren.

Først og fremst savner jeg én spesiell person. Noen som alltid har vært der for meg, når jeg trengte noen å snakke med eller når jeg bare trengte en god klem. Jeg husker ikke antall koselige kvelder vi hadde på banansofaen sammen. Ja, jeg snakker om den varme og gode apen; Lars Lunde <3. Hvis du kan lese dette… som jeg savner deg!

Siden september har Olai og jeg tatt på oss oppdraget; å redde verden. IKKE. MER. KJØTT. Vel, ok, vi kjøper ikke kjøtt i butikken, men på en eller annen måte er det alltid noe kjøtt i burgerne og på pizzaene og i tacoen vi spiser… jeg forstår det ikke. Som dere vet så er kjøtt den primære næringskilden til enhver sann banan. Det er derfor også noe jeg savner; den konstante flyten av kjøtt til magen. Men vi har funnet sunne alternativer, som peanøttsmør (lol).

Lyset i Lyon er deilig, men kulden og snøen finnes ikke. Siden jeg ble litt norsk i fjor (ca. 1/22), så savner jeg skiturene! Hittil har jeg bare hatt én. Men ikke noe problem, formen er upåklagelig, og jeg knuser alle treningspartnere på samtlige treninger. Jeg er ferdig med søppelmedaljer, i år er det gull eller ingenting.

Hva med skole? Det var gøy å ikke gjøre noe i ett år, nå er jeg tilbake i realiteten til franske studenter. Jeg må stå opp tidlig for i det hele tatt å kunne trykke inn to treningsøkter om dagen… Det er ikke noe liv!

Men ikke alt er bedre i Trondheim. Det er fakta. Det første jeg tenker på er osten, og jeg utfordrer deg til å finne noen som sier motsatt. Fy, dere er ikke heldige med deres «ost». Og prisen på fast food, oh boy, det er så dyrt der oppe at jeg hadde glemt hvor godt det er! Jeg kan ikke tro at ingen av dere heller hadde prøvd fransk tacos, Olai og Håkon vet hva jeg snakker om. Oh boy, savner ikke tran heller, den dritten var ekkel, og jeg fikk fortsatt sol-depresjon. Det er som å ta på solkrem, som lukter dritt, og fortsatt bli solbrent, det gir ikke mening.

Der har du det, jeg savner det, jeg savner det ikke. Jeg er litt imellom. Som i alt finnes det både positive og negative sider. Men osten er desidert bedre i Frankrike. Og snøen er definitivt bedre i Norge. Shoutout til gutta på bananen som brukte meg som en måte å slippe å skrive et julekalender-innlegg selv, sterkt levert!

Kongen av underholdning

Tintin