Tiomila 2020 i Kungsängen nærmer seg med stormskritt og bloggen har truffet mannen bak det mye omtalte prosjekt 2020, Anders Emilsson. Les videre for hans ord om målene, planene og jobben som må gjøres.
Hva er målet med prosjekt 2020?
Mange tror, eller i hvert fall sier at målet til tio2020 er å vinne tiomila. Enten for damene, herrene, eller begge. Det stemmer ikke helt. Prosjektet har et formål, og det har et mål. Målet med prosjektet er at vi skal være gode nok til å vinne tiomila i 2020, både for damer og herrer. Om vi vinner en stafett eller to er det selvfølgelig fantastisk, men uansett hvor gode vi blir/ har blitt, vil det være tilfeldigheter som avgjør en stafett. For min del er det viktigste uansett formålet. Formålet med prosjektet er kort oppsummert at vi som klubb har noe konkret og jobbe imot sammen, noe jeg allerede har sett at har hatt en positiv effekt, både på utøvere og de som engasjerer seg på andre fronter i klubben.
Hva går prosjektet ut på?
Foreløpig har i stor grad det vært økt fokus på stafetter, både på treninger og i diskusjonsmøter. Nå jobber jeg med å finne ut hva som må prioriteres fremover. Les videre for å få et innblikk i noen av disse tankene.
Hvem er med på prosjektet?
Om du mener hvem som “styrer” prosjektet med jernhånd, er det foreløpig et one-man-show. Neste punkt på min plan er å få igang et klart samarbeid med andre deler av o-gruppa som trenerne, uk, elitekoordinatorene og sist men ikke minst finne lagledere/motivatorer og generaler til Tio2020 som jeg håper er engasjerte til å bli med i et felles Team der vi jobber med hverandre for å få prosjektet til å lykkes så godt det kan.
Det er likevel ikke helt riktig svar på spørsmålet ditt, hadde kanskje holdt til en ståkarakter på eksamen, men bare så vidt. Fordi prosjektet er ment for hele o-gruppa. Jeg drømmer om at alle som har lyst til å bli bedre o-løpere, engasjere seg for at andre skal bli bedre o-løpere og de som rett og slett ønsker å ha en god tid som løper i NTNUI Orientering skal ha nytte av prosjektet. Ikke bare de som ønsker å løpe bra på en stafettetappe våren 2020.
Herrenes førstelag viste klasse med 9. plass i år, men må fremdeles kutte 2 min per etappe for å kjempe med IFK. Hvilke tiltak må gjøres?
Løpet i år var en kjempeerfaring for de gutta som var så heldig at de fikk løpe på førstelaget. Alle gutta gjorde “jobben” og vi var en SpurtDun unna målet om topp 8, som mange mente var hårreisende offensivt. Likevel er det en del av gutta som ikke var spesielt fornøyd med etappene sine i etterkant. Det viser at vi er et lag som kan kjempe om topp 10 plasseringer, uten å overprestere, det er herlig.
I år viste IFK Göteborg nok en gang at herrkavlen først og fremst er en natt-stafett. Dette må prioriteres fremover. Naturligvis vanskelig å gjøre når det nesten er lyst døgnet rundt. Det å derfor viktig å ha et godt jevnlig opplegg som prioriterer nattløping til høsten. I tillegg er det blitt ønsket mer individuell nattløping og mer O-intervaller.
Det viktigste og kanskje mest utfordrende for at vi skal lykkes neste år, er at vi er flere løpere som kjemper om plassene på laget enn det vi har vært i år. Om vi lykkes med dette er det også viktig at klarer å gjøre en enda bedre jobb i å gjøre hverandre bedre, og ikke blir “konkurrenter”.
Damene havnet i år lenger ned på listene, men med 2 min kutt per etappe er de også helt oppe i teten. Hvilket arbeid må de legge ned det neste året?
Ja, resultatet til damene ser ikke like imponerende ut som guttas, men løpingen er ikke langt unna samme nivå. Det var overraskende lite bomming på damkavlen i år, da ble det mange lag som løp veldig jevnt.
En av utfordringene til damene er at de i mindre grad enn gutta er høylytte og pusher hverandre mot tiomila som et felles mål. Ikke fordi man ikke er motivert selv, men fordi det har manglet en som trer frem som en motivator. Dette vet damene om, og vi er i gang med å forbedre oss på den fronten. At vi nå får 2 nye kvinnelige trenere er helt rått! Jeg slumper også til å vite at det var enda flere som søkte. Vi bør nok også få inn en kvinnelig elitekoordinator igjen. Ikke fordi de som er det nå ikke gjør jobben godt nok, men fordi vi trenger at noen står frem og tar slike roller som ofte automatisk gjør at man blir en pådriver.
Når det er sagt. Jeg tror ikke dette egentlig er noe stort problem. Men skal prestere så godt vi kan neste år, må man ta tak der man kan.
En av utfordringene jeg jobber med å få hodet mitt rundt er at det som skal gjøre gutta bedre, ikke nødvendigvis er det samme damene trenger. Nattløping kan være en god verdi, men ikke en nødvendighet for å prestere godt på damkavlen. Det er en skikkelig utfordring som jeg gleder meg til å finne en god løsning på.
Hvordan skal prosjektet klare å mobilisere flest mulig breddeløpere og ikke-o-løpere til tio 2020?
Dette er en kvalitet jeg som har kjørt dette som et one-man-showet hittil ikke har, men vi må klare å engasjere. Jeg samarbeider veldig godt med dedikerte mennesker som ikke akkurat sliter med motivasjonen, men en motivator er jeg ikke. Det er en av grunnene til at jeg nå ber alle som ser en anledning til å dra med seg gamle o-venner, klassecomrades, eller eks-kjærester allerede nå begynner å ta i et tak. Å motivere bredden må være et breddeprosjekt, og kan ikke gjøres av en person. De av dere som sitter der ute i den store Moholtverden og gleder dere til å være med NTNUI til Uppsala neste år. Dere har et ansvar. Dere må spre den gleden. Tiomila er helt Gordon Ramsey.
Hva må gjøres for at breddemobiliseringen og toppsatsingen på tio skal fremstå som et helhetlig prosjekt, og ikke bli en vi- og dem-situasjon?
Godt spørsmål, men først noen visdomsord. Toppen er toppen, der er det ikke plass til alle. Noen må være på bunnen også. Bredden er ALLE. Bredden er eliten, bredden er bunnen, bredden er Shaman Durek. Vi må slutte med den der fordømte bredden mot eliten.
Sånn, nå skal jeg svare på spørsmålet. Det går ikke an at vi har en toppsatsning, uten at noen blir spesielt behandlet i en periode på noen dager i løpet av året. Det må resten tåle. Det viktigste for de som ikke blir satset på må jo være at det blir minst like fett å være med på. Da er det i tillegg til å begynne rekrutteringa så tidlig som mulig, viktig å være til stede i o-gruppas hverdag. Treninger, grillinger, drikkinger, kaffekopp på nabokjøkkenet, verv i o-gruppa osv. Jo bedre vi som drar på tur sammen kjenner hverandre, jo morsommere er det å reise sammen. I tillegg vil et godt miljø forhåpentligvis være med på å gire opp hele o-gruppa til Tio2020.
Hvordan kan alle i klubben, uavhengig av nivå, bidra til å gjøre tio 2020 bedre?
Se over
Kan vi klare det?
Klart vi kan.
