Guttas tredjelag sto i år for NTNUIs versjon av det internasjonale spekteret fattige breddeklubber som Tyrving viser på førstelagene sine. Med både tsjekkere, amerikanere og nordlendinger, så vel som oppfinnere, grinebitere og stjerneartister på laget, var dette løpet nødt å bli et eventyr!
4th leg – František
“Long night” is the magic word in the orienteering community. I had a unique opportunity to run this legendary leg on the 10mila for NTNUI. I was a little scared about the Scandinavian terrain and about my physical form. Tens of minutes before the start It started to rain and It was raining the whole night. I started a couple of minutes past midnight. To the first and second control, I went very slow. The third control was located behind the big meadow. I told myself: “It is like in Czech” and I accelerated. After some time I caught some runners before me.
In the forest, there was a lot of fence with the barbed wires. There were two ways how to overcome the fence. You can go over the fence, but you risk the tearing of the clothes. The second approach I called “sea lion method”. I had to lie down on the totally wet ground with mud and crawled like a sea lion. When there was the water stream after the fence I was really like a sea lion that glides into the water. In the middle of the race, I met the big group of the runners and I was leading the group until then I injured my knee. One control before the arena passing I chose the better choice than other runners from the group. I and one other runner went to the final round and we finish together. Finally, I improved position by 15 places and my time was 2 hours and 10 minutes. It was the longest night race in my life.
5. etappe – Thorstein
Etter en noe strabasiøs reise fra PhD-stillingsintervju i Zürich (SAS streiket), ankom jeg tiomila omtrent en time etter at andreetappen jeg egentlig skulle løpe var over. Heldigvis hadde en viss legendarisk svenske oppkalt etter svenske sandwicher velvillig sagt ja til å bytte etappe, kort tid før jeg ikke ankom i tide til etappen. Slik gikk det til at jeg i stedet løp ut på 5. etappe klokka 2:30, etter over 24 timer i flyplasslimbo og buss-for-tog-helvete.
Iført kliss nye o-sko, strømper og bukse innkjøpt av superhelt og lagleder Are, for bagasjen hadde selvfølgelig valgt å bli igjen i Wien. Pro-tip: ta med mer enn bare 5-pack med hm-sokker og en dunk med chardonnay i håndbagasjen neste gang du skal fly til tio. Kompass og trøye ble velvillig lånt ut av Tarjei, mens Laffen sto for lykt. Vel i mål var jeg evig takknemlig til tidligere nevnte svenske for et sett supertøy å skifte til, og til Espen som stilte med tykk jakke. Etappen min var med andre ord en like stor lagprestasjon som tio i seg selv. Takk til alle som bidro, inkludert de jeg ikke har nevnt. Som de sier: Noen nevnt, noen glemt. Krenka? Mail Simen.
Hvordan gikk etappen, spør du? Standard 3. elite (Vi var fortsatt dette i løpende stund, mener jeg, da våre bedre fem femtendeler i dagstafetten enda ikke hadde forvaflet seg offentlig og dermed feid oss av banen i lagbildekonkurransen.) etappe: Mye rutine, lite sprut. I beina. Det plasket selvsagt greit de gangene jeg ramlet ned i lumske svenske gjørmehull.
6. etappe – Martin
Tionatta – et forferdelig dårlig dikt av en som ble fortalt han aldri burde skrive dikt igjen av norsklæreren på ungdomskolen.
Etter mang en samling og leir
Og uttaksløp i skogkratta
Hadde Martin Borge Heir
Kun fullført Armfeldtnatta
Han ble fortalt han skulle jage
1.etappen var et slit
men plutselig ble det ikke 4.laget
Det ble så klart 3.lag-Elit
Her var UK på riktig spor
På denne etappen var han best
God erfaring fra 6. i fjor
Spesielt fra o-ringens fest
Det bar ut i en fei
Første del gikk fort
Så kom bommen i en hei
Og da var det gjort
Han jobbet og han slet
Med mål der fremme
Langt fra ensam i tät
Men snart hjemme.
Etter mang en samling og leir
Sliten, trett og utmatta
Kom omsider Martin Borge Heir
Ut av skogen på Tionatta.
Tionatta gikk nå mot slutten, men stafetten var langt fra over for #3.lagetelite. Følg med i neste episode!
