Første NTNUI-lag i ilden under tiomila var damenes førstelag. Laget hadde forhåpninger om å kjempe i toppen i damkavlen, og på tross av litt rusk underveis leverte jentene en solid 19. plass. Slik gikk det for seg:

1. etappe – Karen Oline

Vet ikke hva jeg skal si
Starten gikk jo på gli
Hadde førstepost litt langt vekk
Så ble bak i klynga et par strekk

Ellers fløyt det bra
Og postene var greie å ta
Kom litt langt opp i noe grønt
Som jeg litt raskere burde skjønt

Så gikk jeg rett i
Uten å falle eller skli
Det var godt å veksle over til Ane
Som løp bedre enn vi kunne formane

2. etappe – Ane

Sjeldent har jeg vært så nervøs før et løp som da jeg sto og ventet på at første etappe skulle komme inn. Karen og jeg hadde avtalt å veksle med en high five, en øvelse jeg i utgangspunktet har ganske dårlig treffprosent på fra tidligere. Så når jeg klarte å treffe både håndflaten til Karen og samtidig ta imot kartet på første forsøk, ja da burde det også være mulig å treffe postene ute i skogen! Ut fra startpost ble det fort tett med mennesker, men på vei mot første post klarte Tonje og jeg å finne hverandre. Skuffende nok hadde vi ikke samme gaffling, så det ble ikke noe gult, grønt og sort samarbeidsprosjekt gjennom skogen på andreetappen.

Når jeg da innså at jeg var nødt til å gjøre jobben selv var det bare å beine på og ha fullt fokus på hvor jeg skulle. Jeg klarte dette overraskende bra, og på et rundtveivalg til 6. post havnet jeg til og med på et høyhastighetstog bestående av tre andre løpere. Opp mot tv-posten i Trollbackarna fikk jeg også et lite glims av noen løpere jeg visste hadde løpt ut relativt tidlig, men ble kanskje litt for overivrig; fikk en irriterende liten bom på et skrålistrekk, så nådde aldri helt opp til disse. Deilig var det likevel å kunne komme ut på det eviglange oppløpet og sende Anu ut videre på jakten.

3. etappe – Anu

Vi hade avtalt om att jag ska bara försöka hänga med Marianne Andersen om Fredrikstad skulle växla samtidigt / lite efter oss. Så blev det tyvärr inte och jag blev tvungen att orientera själv från början (man kommer ju till en orienteringstävling bara för att få följa andra, inte sant?). Början av banan var det alltså jag som drog en klunga. De andra följde mig (inte smart) och tillsammans bommade vi ganska mycket redan på 4. och 5. kontroll. Så kom en stor klunga med Judith Wyder. Då jag såg henne, tänkte jag att jag ska bara försöka hänga med henne.

Vi löpte ganska bra till varvning, där NTNUI stod och hejade. Aldrig har någon hejat mig lika mycket som då. Det var nog den bästa stunden i mitt svaga lopp. Kontrollen efter varvning var en katastrof för oss alla i klungan… Alla visste att vi var nära kontrollen men ingen ville göra nånting så vi bara stod där nästan 2minuter. Tiden går fort när man har roligt. Tyvärr kände jag mig väldigt dålig fysiskt denna dag, men lyckades som tur (nästan) hänga med Wyder&co. Som tur löpte de andra i laget bra! Nästa år löper också jag bra!

4. etappe – Sigrid

Endelig var det min tur på 4.etappe og de lange 4,1 km. Med et par halvveis løpbare bein var jeg egentlig mest nervøs for inn- og utløp, men med en god dose adrenalin og en high five fra Anu var den bekymringen ute av verden. Jeg regnet med det skulle være mye kompassløping og korte strekk, og med den lengden på løypa var det viktig å komme inn i en god flyt fra første skritt. Merket fort at jeg ikke har løpt så mye på hardt underlag den siste tiden og det var derfor godt å komme seg over autovernet og jobbe litt over stokk og stein. Bra start, en dårlig retning til 5.post og et mindre bra veivalg til 6.post. Kjenne litt på Trollabackarna, plukke litt flere poster med nærmere 220 i puls, og så var det bare å komme seg til kartplanken og gi stafettpinnen videre til DBL som stod og spant i grusen!

5. etappe – Ingrid

Etter et par nervepirrende timer med å tvangsmessig oppdatere liveresultat-sider var det endelig klart for å få kartet i hånda av Siggen. Fra vekslingsfeltet hadde jeg allerede sett første fjerdedel av løypa, så veivalget til første var spikra så fort jeg så hvilken gafling jeg hadde. Full overtenning på en nybegynnerpost resulterte dessverre i en 20sek bom. Etter litt mer småkluss på de to neste postene skjerpet jeg meg. Rett før langstrekket til 7. post så jeg Lina Strand fra GMOK. Siden jeg hadde sett på storskjermen at langstrekket til neste post var ugaflet, tenkte jeg at her var det bare å feste fiskekroken i ryggen på stakkars Lina og henge meg på. Inn i posten kom også Tove Alexandersson i en voldsom fart. Nå var det bare å gire opp i 6. gir og la det stå til. Selv om det gikk fort, klarte jeg å holde god kontroll på kartet, og lite slår følelsen av å møte verdenstjerne #1 på vei fra feil side inn i posten etter å ha gått rett i selv.

Inn i 13.post nølte jeg i det som føltes ut som 2 sek, og Stora Tuna-drakten forsvant i det fjerne. Klarte fortsatt tempoet til Lina, men begynte å merke hardkjøret. Inn til passering fikk jeg nye krefter med hu og heiing som ga gåsehud på hele kroppen. Innbilte meg selv at jeg var sykt sprek og løp forbi Lina. I samme øyeblikk oppdaget jeg drikkestasjonen som jeg hadde gledet meg til i ca. 4km, løp inn rett foran henne og fikk en velfortjent dytt i ryggen. I bakken opp fra passering innså jeg at jeg hadde løpt i overfart i nesten 8km og at beina begynte å bli rimelig slitne. Solid heiing fra lagleder Jørgen ga litt ekstra krefter, men selv beskjed om at jeg er DBL var ikke tilstrekkelig til å unngå at Lina fikk luke. Jeg unngikk bom i de fryktede Trollabackarna og fikk cruise inn til 19. plass til enda mer hu og heiing og highfive med kidsa langs oppløpet. Bra innsats av hele laget, kult å få æren av å avslutte ballet. Neste år vinner vi!

“Kung Carl Gustav can u hear us!?!” – NTNUI 1 elitesuperduperbabes etter å ha vunnet tio #2020