Tiomila: herrenes 1.lag beretning

Et passe sent innlegg fra Tiomila med 1.laget til herrene sine historier. Mikkel har valgt å ikke beskrive løpet sitt, uvisst hvorfor, derfor dette innlegget kommer (u)lovlig sent!  
Gutte klarte aldri ta lagbilde, så illustrasjonsbildet ved ormfeldt

Gutte klarte aldri ta lagbilde, så illustrasjonsbildet ved ormfeldt

1.etappe: Simen Aamodt (hentet fra kartarkivet Spent foran førsteetappen. De siste dagene har det tekniske kun fungert tidvis. Likevel klarte jeg overbevise meg selv om at min prestasjon er situasjonsavhengig, så da jeg kjente nervøsiteten og alvoret i timene før start ble jeg mer og mer trygg på at jeg var klar. Midt i første rekke var läget bra, og løp fort i starten for å unngå trøbbel over broa. Roa litt ned inn i bakken, unngikk syre. Mot første spredte det seg skikkelig. Lå rimelig langt foran i feltet og fulgte de som løp der det passet meg. Var kanskje nr. 3 i posten, men fikk ikke følelsen av å løpe 1. etappe: så nesten ikke folk. Krysser alle de andre togene til 2., og er ekstra bevisst på å sjekke kompasset. Går fint i, men har måtte slippe noen meter til de foran meg, Elias Jonsson og Håvard Eidsmo blant andre, som holdt veldig høy fart. Til 3. løper jeg eget spor i siste skråli, da alle andre løper høyere opp/lengre til høyre. Først på 4. er vi inne i et stort tog igjen, og det føles som førsteetappe igjen.Holdes svært høy fart til 5., 6. og 7., og begynner å slite litt. Heldigvis roes det litt ned igjen når feltet blir litt nervøst rundt gaflinga på 7. Løpets eneste bom kom på 8. Hele toget løp til den andre gaflingsposten etter å ha kikket nervøst ned skrålia mot riktig post. Alle snudde raskt, men tapte en del til den andre gaflingen. Toget gikk likevel bra, og etter et godt veivalg til 13. var vi sammen med resten igjen. Mot 15. var feltet ganske samlet, og ventet lenge på at noen skulle bryte ut og løpe mot posten min. Etter skrenten i lia litt over halvveis ville jeg dra rett sørover. Omsider dro en enslig, nølende løper den retningen, og jeg fulgte resolutt. Til min store overraskelse var det ingen andre som fulgte oss. Han andre virket litt nervøs, så jeg orienterte hele veien selvstendig, og lå litt til venstre for ham inn mot posten. Nølte veldig da jeg traff på myra, men etter litt ubesluttsomhet så jeg steinene, og stempla like bak den andre løperen. Rett østifra kom samtidig et stort tog inn mot posten. Var forberedt på at avslutningen kunne være veldig gaflet, så jeg holdt god kontroll i de siste postene. Løp meg litt opp i feltet, men hadde ikke helt oversikt over hvordan jeg lå an i forhold til de andre gaflingene fra 15. og inn. Godt fornøyd med etappen min, spesielt teknisk. Skulle gjerne hatt enda litt mer å løpe med, men det holdt fint for lagets del. Ligger og kontrollerer, og synes hele tiden at jeg gjør gode valg. En stabil førsteetappe. Inn som nr. 21, 5:22 bak Martin Regborn (1:15 bak nr. 2).   2etappe: Olai Stensland Lillevold Tioklippen er fikset, barten er spart opp og, hver gang vi har sett oss i speilet de siste ukene, mint oss på denne natten. Nervene er i høyspenn ved kartplanken når de første lyktene fra 1.etappe-løperne kommer til syne oppi lia. Kompass, kontroll og sjekke koder. Det eneste jeg skal tenke på når jeg skal ut og løpe. Men i dette øyeblikket er det vanskelig å kontrollere tankene. Kroppen dirrer i det de andre rundt meg begynner å rope på løperne sine som kommer inn. Det er en spesiell atmosfære rundt startfeltet. Vi står og venter, smådytter litt på hverandre, mens adrenalinet pumpes ut i blodårene. Det kjennes at det er tio. Jeg blir sendt ut langt fremme i feltet som forventet. Meget bra av Aamodt. Kjører kontrollert tempo fra start og fokuserer på å komme inn på kartet. Det er dannet en gruppe av løpere like foran meg og jeg kommer meg opp til den. Føler meg skikkelig sprek og løper på over toppen etter første bakke. Avanserer og ligger plutselig foran i feltet. Løper så tullete da jeg skal passere stien og havner alene, shit hvor er jeg på vei nå? Ser gruppa på høyre side av meg og må jobbe for å komme opp i feltet igjen. Sitatet av Kjetil Bjørlo fra tiomøtet dukker opp i tankene mine: «Møt oppgaven med ærbødighet, ikke hovmod», ikke finn på noe tull nå. Får tak på steinene inn i førsteposten og går rett i. Videre så får jeg det til å stemme bedre teknisk. Gruppen sprer seg. Får god kontroll på kollepartiene og føler det flyter skikkelig godt på. Har følelsen at vi ligger godt fremme i feltet nå. Løper inn mot 4. posten og ser at det er langstrekk, får ikke helt oversikt, men ser at jeg ikke har så lyst til å løpe rett på. Jeg tenker umiddelbart sti høyre og prøver å få med meg de andre, men Svensk og Krusentierna som også er veldig pratsomme i kveld gir uttrykk for at de «kör rakt». Drar alene ut på veien på høyreveivalget. Da jeg stopper og drikker på drikkeposten ser jeg at: søren, det går ingen sti ned den dalen der. Lite gira på myra så da blir det over høyden likevel. Havner igjen på halen av feltet på 5. posten. «Ærbødighet», slutt å tulle nå. Det er langt frem til fronten av feltet, men jeg kan ikke stresse. Det går plutselig ikke så lett lenger, kriger bortover på stien og sliter på halen av feltet. I terrenget går det saktere i gruppen og jeg klarer å ta et par plasser. Har ikke helt kartkontakt, men har koll på ca. hvor langt vi har kommet. Fokuserer på det tekniske nå inn mot postene. Siste sikre, sjekke kode, plan, stemple, førstekurs, repeter. Har kommet meg opp i fronten av feltet, og inn i 13.posten stempler jeg først. Liten sving på 14. men ligger fint i feltet videre. Til 16. sprer gruppen seg igjen, nå er det veivalgsgafling. Ser lykter både til høyre og til venstre for meg, men har god kontroll og går rett i. Ut av posten ser jeg noen lys et lite stykke foran: Er det teten? Blir litt overgira og løper på til jeg har tatt igjen lyktene. Sku tru jeg ble skuffa da det kun var noen krigere fra 1. etappe. Glir rett forbi posten og virrer med huet uten å se noen refleks. Ser så myra foran meg og snur meg brått. Der løper feltet gjennom posten. Tar de siste postene med litt mer sikkerhet, vet at det også er gaflinger helt inn. Hører endelig Per Forsberg sin stemme igjen og kan bare løpe på. Herlig med «hu og hei»-ing på oppløpet og å vite at jobben er gjort. 3etappe: Anders Felde Olaussen Ble litt overrasket da jeg fikk vite at jeg skulle løpe denne etappen, men tenkte samtidig at det var en etappe som skulle passe meg bra med tanke på at den var kort og at jeg hadde hatt en litt tung start på sesongen. Jeg løp ut tidlig etter en strålende etappe av Olai, men fikk en liten sleiv til første post. Deretter gikk det bra teknisk en periode selv om jeg gjerne skulle vært litt piggere i beina. Mot slutten av etappen lå jeg fint i en klynge, men mistet plutselig kontrollen og kompasset viste en annen retning enn det klyngen løp. Jeg dro ut av klyngen, stolte på kompasset, men havnet feil. Det tok en stund før jeg fant posten, selv om jeg ved en anledning var kun noen få meter fra den. Deretter fant jeg postene greit inn mot mål. Selv om jeg hadde noen bra perioder underveis, er jeg totalt sett skuffet over min etappe. Ser frem imot revansj neste år og ikke minst på Jukola. 4etp: Mikkel løp som en rev! 5.etappe: Håkon Fruseth Christiansen Beina føltes gode opp bakken til startpost, og jeg var klar for å kjøre på. Dessverre var ikke hodet like klart til å begynne med. Det ble litt nøling og en 20-sekunder bom på de tre første postene. Så kom et lenger strekk til 4. post. Jeg hadde fremdeles ikke kommet helt inn på kartet, så jeg hang meg på en rygg og prøvde å holde kontrollen. Det ble et rundtveivalg på en liten sti, og jeg klarte å lese meg inn ved noen skrenter. Plutselig fikk jeg alt til å stemme, o-teknikken satt som et skudd og jeg løp fra de jeg hadde hengt på. Fortsatte med selvstending orientering, og hadde god flyt og bra tempo fram til 12. post. Der begynte jeg å miste litt fokus, og de tre neste postene er dårlig gjennomført. Mister kontroll på hvor jeg er til 14. post, og har egentlig litt flaks som ikke bommer mer. Litt kjipt å rote bort ca. 3 min helt på slutten av etappen, men ellers var det et godt løp. 6. Etappe: Vegard Blomseth Johnsen Har fått drømmeetappen på førstelaget. Kort natt litt ut i stafetten kan være nydelig på en god dag. Bestikker Martin Vister med 1 kopp kaffe for å få holde oss i varmen ved Liseberg Camping 20 min lenger enn planlagt. Teten ligger allerede etter 2 etapper 20 min bak stipuleringen. Et par taxi-gule og 4 harde rockelåter senere er vi fremme på arena. Mellomtidene viser ikke vår mann, men tar det lugnt - de viste ikke Simen heller. Rusler bort til teltet. Teltet er nesten like kaldt som omgivelsene og vår mann har kommet på meldepost, skjønner jeg skal ut over 1 time etter stipulert. Finner ut at bilen er et bedre sted enn teltet for å holde varmen. Kler meg i buffer, hansker og overtrekkstøy og jogger til start. Har en dårlig gjennomføring fra to dager i forveien i bakhodet, så løper så safe jeg kan. Tar igjen en liten tass fra Freidig og en fra KOK underveis og vi lager et fint tog. Driter i takttikksnakket om å ikke vise folk postene og peker gladelig dit vi skal for å holde gruppa samlet. Tror det lønner seg i lengden. Tassen fra Freidig tar meg inn mot nest siste post og det viser seg han egentlig løper for IGTISA. Kommer i mål med en god følelse og får vekslet over til fantomet fra Bergen - nå er opphentingen i gang!   7.Etappe: Sindre Østgulen Deisz Selv om vi lå litt bak utgangspunktet jeg hadde forventet varmet jeg opp sammen med flere andre gode løpere. Blant annet GHF som jeg ble enig om å samarbeide med. Ganske giret da jeg fikk kartet av BJ rett bak et annet lag og kjørte på og tok føringen opp til startpost med Gaute rett i rygg. Koder ble utvekslet og vi skulle samme sted. Tok en god retning og kjørte på, ser en refleks 5m til venstre for meg men tenker at det er alt for tidlig. Er visst min post og blir ropt inn i posten av Gaute. Legger meg så i rygg på han fram til 5.-6.post der han og en annen kis forsvinner ned i lien. Jeg løper opp og tar min post og durer på videre. Men ned en bakke på en sti tråkker jeg over relativt stygt og resten av løypen ble en haltende kamp. Gode tog som torgeir nørbech forsvinner forbi uten noen mulighet til å henge meg på. Når Gaute og han andre kisen passerer 1,5km etter jeg sist så de forsvinner de også. En kamp om natten går over til dag og postene sitter spikret, men i veldig lav fart dessverre. Utrolig digg å komme i mål så jeg slapp å halte. På jukola skal jeg teipe begge ankler! 8.Etappe: Per Melander Often Kroppen hadde så vidt funnet varmen og ventet fortsatt på effekten av koffeinet fra 4 kopper svart kaffe, da jeg plutselig fikk øye på Deisz haltende inn mot veksling. Gutten hadde hatt tre netter uten sin kjære Ingeborg, og abstinensene begynte åpenbart å gjøre stor skade. Heldigvis klarte han å raske med seg riktig kart, og kunne sende meg ut på den 8. etappen. Første del av løpet gikk brukbart, og jeg skled gjennom uten store problemer. Dessverre fikk jeg skikkelig hammeren etter ca. 8 kilometer, og i tåke de siste postene priset jeg både herren og den hellige ånd for UKs beslutning å plassere Sygelkogle fremfor meg på «långa natten». Fra siste post og inn fikk jeg øye på Ivar som stod og flørtet med noen 16- åringer fra Fossum. De siste meterne fikk jeg også øye på Keegass som hadde rigget seg opp for å ta bilde den store historiske begivenheten.  
Første rene Nord-Østerdalsveksling i NTNUI’s tio-historie. Et historisk øyeblikk hvor jeg passet på å ta en passende grimase.

Første rene Nord-Østerdalsveksling i NTNUI’s tio-historie. Et historisk øyeblikk hvor jeg passet på å ta en passende grimase.

  9. Etappe: Ivar Aukrust Osmoen Sjøl om vi ligger lengre bak enn der vi ønsker å være, så har jeg ikke noe problem med å fyre meg opp der jeg står og venter i vekslingsfeltet. Det er jo ikke hver dag man debuterer på førstelaget til NTNUI i 10Mila. Etter hvert dukker det opp en næringstom tynseting som stavrer seg fram til vekslingsplanken. Nå er det min tur til å begi meg ut i den mytiske 10Mila-skogen. Åpner sikkert og spikrer førstepost. Videre flyter ting veldig bra på, og jeg orienterer stødig. Gjør en tåpelig bommert ut av 5. post når jeg begynner å lese på feil strekk. Tar heldigvis ikke altfor lang tid får jeg innser hva jeg har gjort. Skjerper meg virkelig etter dette og finner raskt flyten igjen. Gjør en mindre feil på 13. post hvor jeg glir ut på strekket, men leser meg raskt inn. Presser ut det jeg har av krefter på slutten og veksler som lag nummer 32.   10etappe: Jon Aukrust Osmoen Kald og hustrig venting, skjelven som et aspeløv, varmen kom, Jon åpna hardt og teknikken satt 95%, nytelse en stund, sigen etter passering, poppa en gel, minutter med brekninger og dødsangst, summa meg, tok meg sammen litt, kom i mål mens premieutdelinga var, drømte meg vekk, så ut som en potetsekk.