NTNUIbabes løp 10mila-kavlen 2017

I år som i fjor stilte NTNUI med rent damelag under 10mila-kavlen. I dette innlegget tar vi oss gjennom etappe for etappe gjennom løperens øyne!
Årets superbabes!

Årets superbabes (minus Ingunn og Maren)!

  1.etappe: Anna Ulvensøen 1.etappe er gøy og en ære å få! Med startnummer 324 sto jeg på siste rad med ingen ved min høyere side. Moro! Spurta kjempefort, men hadde syra før bakken. Fikk uansett godt utgangspunkt og lå i fin klynge til 1 og 2, der mange bomma. Så var fornøyd med stålkontroll og rett i. Med litt for høye tanker om meg selv gikk jeg på en fin bom til 3 og mista en bra klynge. Plutselig måtte jeg ta initiativ i klynga og en eller annen gubbe ropte ut hvilken kode han hadde på neste post hvert 5 min og en annen hosta som et uvær. Lå med dem en stund, men fikk lurt meg unna i et litt krevende orienteringsparti og igjen med for bra selvtillit leste jeg ikke kartet til 13.post. Ante ikke hvor jeg var, løp rundt og surra mens jeg virkelig hata livet. Begynte også å merke at et kosthold som hovedsakelig hadde bestått av vafler og godteri ikke var det beste. Fant en post og stilte meg der til noen kom og fikk spurt hvor jeg var. Måtte svømme over en myr til posten min (måtte ikke, men orka ikke løpe rundt). Svømte tilbake (av en eller annen merkelig grunn), gikk og banna mens jeg tok en ca. kurs og håpa jeg traff posten min. Det gjorde jeg ikke, men fant den til slutt. Ut fra posten traff jeg Guro, Simen og en til NTNUI'er, det var hyggelig og humøret ble litt bedre. Surra passe masse videre, men heldigvis ikke så langt igjen og fikk løpt i mål. Bedre lykke neste gang til meg selv!
Lengst bak i starten

Klar for start

2.etappe: Ingunn Egeberg Vari Jeg hadde ingen planer om å varme opp noe særlig før start, så jeg ladet opp med å se på 1. etappe, før jeg tuslet tilbake til teltet og skiftet. Fem minutter før vi hadde stipulert Annas ankomst jogget jeg bort til vekslingsfeltet. Etter litt ekstra oppvarming kom Anna stormende mot mål, ga meg kartet, og tipset meg om at det var vanskelig. Jeg satte lykta på laveste trinn, for å være sikker på at den skulle holde hele etappen. Deretter var det bare å gi seg i kast med bakken opp mot startpost for tredje gang på noen timer. I begynnelsen var det ganske få folk rundt meg, og ingen jeg trodde var bedre enn meg teknisk, så det var bare å orientere selvstendig. Jeg valgte for det meste ganske safe veivalg, og tok meg god tid til å orientere nøyaktig. Beina var rimelig tunge, og det var alltid en lettelse å komme ut på en sti, der jeg kunne føle meg litt rask. Omtrent halvveis inn i løpet havna jeg endelig i en liten gubbeklynge, og det var hyggelig å få litt selskap. Vi tok forskjellige veivalg på et langstrekk, og jeg fikk litt problemer med fokuset på vei til posten som lå på en detaljrik kolle. Heldigvis kom jeg til en stor stein, som var den største steinen jeg har sett noensinne, og heldigvis var det bare én stor stein i området. Bomma litt på posten etter også, men så fant jeg den sammen med Stina på langrennslaget. Løypa begynte å nærme seg slutten, dessverre, og det ble stadig flere og flere folk i skauen, ute på mange forskjellige etapper. Konsentrasjonen begynte å glippe litt mot slutten, men jeg klarte å unngå grisebomming. Dermed var det bare å skvise ut de siste kreftene i spurtoppgjøret mot en gubbe (som jeg selvsagt vant), til masse etterlengtet huing og heiing, før jeg veksla med Marta. Det tok lang tid før adrenalinrushet ga seg, så det var bare å bruke energien på å hue, heie, og tromme på stortromma gjennom tionatta. Magisk!
Ingunn i fint driv!

Ingunn i fint driv!

3.etappe: Marta Ulvensøen Byttet ut långa i fjor med kort natt i år. Hadde trua før start. Ingunn hadde jobbet bra på etappen før meg.  Dessverre startet det krisedårlig. Etter å ha løpt til det jeg trodde var førstepost, fant jeg bare en annen post og skogsspeakerne. Konkluderte med at det var alt for kleint å spørre de om hjelp. Surra videre rundt en stund til jeg fant en sti. Det hjalp meg dessverre ganske lite. Med en ganske knekt natto-teknisk selvtillit, ble løsningen å løpe på stien til jeg fant ut hvor jeg var. Etter det som føltes som lenger enn langt på stien, kunne jeg endelig lese meg inn vest for 2.post. Med halen mellom beina var det bare å snu og løpe tilbake. Sett i ettertid presterte jeg å bruke en halvtime lenger tid på et tilsvarende strekk som jeg løp dagen etter. Resten av ferden gjennom skogen var dessverre heler ikke bomfri, men tidstapene var mye mindre. Inn mot veksling traff jeg også på långatoget til NTNUI 2 hvor Jonas lå i tet.  HU&HEI! På det tidspunktet hadde jeg heldigvis kontroll og kunne plukke de siste postene inn mot mål. Etter laang tid kunne jeg endelig veksle over til nattensdronning, Maren, og bare beklage det særdeles dårlige løpet jeg hadde presterte, kjipt å gjøre det i stafett. Tror jeg må tilbake til da jeg løp i D13-14 at jeg noensinne har bommet mer på en og samme post. 4.etappe: Maren Jansson Haverstad Jeg har tidligere løpt 1., 2. og 8. etappe på herrestafetten, og var i år klar for å teste meg på en av de andre etappene. Siden dette dessverre er mitt siste år med den beste klubben, og dermed kanskje min siste mulighet til å løpe långa natten (er dessverre ikke så mange klubber som har damelag og få herrelag som vil ha meg på långa) var det den etappen som fristet mest. Alarmen ringte 00:20 og det var på tide å innse at jeg neppe kom til å løpe ut 01:15 slik vi hadde stipulert på lagmøtet. Lå en stund i teltet og syket meg ned, mens jeg fulgte med på liveresultater. Marta håpet å bruke en time, men det drøyde og rakk før hun kom opp på 3.2 km. Da timen nærmet seg kom angsten for at hun var falt ut av tidtakersystemet og allerede stod i vekslingsfeltet og ventet. Turte ikke annet enn å kjempe beina ned i skoene, som lignet mer på istapper enn o-sko, og spurte til vekslingsområdet. (U)Heldigvis stod ikke Marta og ventet, så da rakk jeg å heie teten på 5. etappe i mål og bli god og kald før det endelig var min tur. For å bevare spenningen rundt hvor løypa gikk og hvilke veivalg som lønte seg, valgt jeg å ikke se på GPS fra etappen før start. Kunne dermed kose meg med å ta ut veivalget til 1. post i motbakken til startposten. Valgte venstre ut på sti, kunne da få løpe litt i samme trase som jeg gjorde på damestafetten og samtidig ha en sikker inngang i posten. Stiløpinga bøyd på tid til å reflektere over hvilke forventninger jeg hadde til etappe. Ryktene sa at man som oftest løp i tog på långa, så jeg synes det var bekymringsverdig at det ikke var en eneste lykt å skimte i samme ærend som meg. Konkluderte med at 16.8 km alene i de svenske skoger kunne passe meg perfekt, og gi mye tid til å nyte opplevelsen. Ensomheten ble derimot brutt allerede inn i 1. post, da en gjeng med karer kommer inn i posten fra andre siden. Tankene begynner igjen å surre rundt i hodet mitt: hvordan skal jeg klare å holde følge med disse folkene, klarer jeg å fokusere på orientering om jeg skal ligge bak i en klynge resten av løpet, eller blir jeg for stressa av at det er folk rundt meg. Det viste seg at det siste stemte best. Gjør mindre feil på de tre av de fire neste postene, tørr ikke lese kartet og stole like mye på meg selv med folk rundt meg. De er tross alt menn, og mest sannsynlig både eldre og sprekere enn meg. På vei til 6. post klarer jeg igjen å finne roen og gå rett i postene som følger. Begynner også å innse at løperne rundt meg har lite å komme med når det gjelder den o-tekniske biten, ettersom jeg har ligget foran på strekkene til nå. Mulig de bare foretrekker synet av en jente framfor å lese kartet selv, men er nok manglende o-tekniske egenskaper og sviktende tioform som er grunnen. Orienteringen videre går lekende lett, plukker post etter post, og resten av feltet holder seg i rygg. Koser meg med et par glass islagte sportsdrikk på drikkepostene underveis, men begynte allikevel å bli både sulten og sliten da passering nærmet seg. I håp om at kroppen skulle kvikne til spretter jeg cola-gellen like før passering, og deler rikelig med både kartet og hendene. Oppdager også at Eirik står etter vekslingsfeltet, roper og spør etter mat. Han hadde en snickers på lur, men jeg tok meg ikke tid til å vente på at han skulle åpne den. Tross alt kjipt om klynga mi må begynne å orientere selv. Bruker igjen motbakken til startpost for å bestemme veivalg til neste post. Har havnet litt bak i klynga ettersom jeg slo av en prat med Eirik, men virker ikke som de andre har det veldig travelt med å komme seg av gårde fra startposten. Bakkene føles mye tyngre ut enn på første runden og jeg må nå gå enkelte steder jeg tidligere ville ha løpt. Er heldigvis ikke så langt i mål, så klarer å motivere meg for å pushe på videre. Hjelper også på psyken å ta igjen et par andre løpere på samme etappe. Klynga mi blir stadig mindre og på de siste postene består den bare av meg og en til. I det en knall rød sol titter over horisonten slukker lykta, og smilet brer seg over ansiktet mitt, hvor det forblir resten av etappen. For en opplevelse. Må si at nattorientering er rått, spesielt når man får med seg soloppgangen på kjøpet. Ekstra artig er det når man kan være lokomotiv for et tog og stort sett gå rett i alle postene.
Långasdronning, Maren!

Långasdronning, Maren!

5.etappe: Solveig Blindheim Etter en noe ruskete etappe under damestafetten var jeg klar for å få en ny mulighet til overvinne Göteborg sine koller og tuemyrer. Gjennom natten fulgte jeg spent med på våre kvinner i skogen. Godt plassert i soveposen. Da Maren hadde løpt en mil, og vel så det var det på tide å komme seg ut i den friske morgenlufta. Planen var egentlig å få på seg  de noe fuktige NTNUI-strømpene fra dagen før, men de hadde fryst fast på tørkesnora inne i teltet. O-skoa var også småfryst, men etter iherdig tining ruslet jeg fornøyd bort til vekslingsfeltet. Jeg rakk så vidt å trykke ned en banan før Maren kom smilende med kartet i hånda. Dama var uforskammet lett i steget, noe som ga meg super motivasjon til å ta laget videre gjennom stafetten. Enda bedre ble det da jeg fant ut at første post var den samme som dagen før. (Dagen før ble det grisebom til 1. post) Killerinstinktet våknet, strekket ble finorientert fra en detalj til den neste. Det ga resultater. Posten ble funnet på første forsøk, og standarden for løpet var satt. Postene ble plukket, en etter en. Farten kan ikke skrytes av, men ute i skogen, da sulten slo inn, og beina verket falt et sitat fra Blekka inn. “Ingen har noen gang tapt en stafett fordi de tok det sikre veivalget”. Med dette i bakhodet orienterte jeg stødig inn til mål, og vekslet med en taggad Aurora! 6.etappe: Aurora Fossøy Etter å ha stått opp minst to timer før jeg trengte, var jeg skikkelig klar for å ut og springe da Solveig kom inn til veksling. Jeg startet løpet med å gå rett i første posten fra damestafetten. Dessverre var det ikke dit jeg skulle denne gangen. Heldigvis var ikke posten jeg skulle til veldig langt unna, og jeg fikk til slutt surra meg bort til den rette posten. Jeg fortsatte videre og følte jeg hadde ganske grei kontroll gjennom resten av løpet. Prøvde å ta sikre veivalg og løp sti der jeg kunne.  Tempoet var jevnt, men merket at jeg var litt sliten etter etappen dagen før. Etter å ha gitt det jeg kunne på oppløpet var det deilig å sende Martine ut på 7. Etappe. 7.etappe: Martine Åstebøl Våknet av vekkerklokka halv seks, spiste frokost i teltet og tok en tur bort til grillen. Der var det god stemning; grilling av burgere og pølser, smelting av frosne o-sko og hender på grillen. Aurora som hadde etappen før meg var også her, så jeg visste jeg hadde god tid. Etter et par timer ved grillen innså jeg at jeg hadde litt dårlig tid og at det snart var tid for å løpe. Endte med å stå og vente i vekslingsfeltet i ca et halvt minutt i før stafettpinnen gikk videre til meg. Plukket postene jevnt og trutt, sola skinte og det var til tider veldig fint i skogen! Møtte en Sturla-løper underveis i løpet som jeg så innimellom, hadde veldig lyst til å slå han i spurten, men det ble litt for hardt denne gang. De andre jentene hadde løpt ut på fellesstart da jeg kom, så stemplet i mål og var godt fornøyd med å ha tilbragt en del timer i de svenske skoger. 8.etappe: Vilde Malmei Vi lå etterhvert ganske langt bak vår egen stipulering for laget, så jeg skjønte at jeg måtte ut på fellesstarten 09:30. Det passet egentlig veldig fint for da kunne jeg spise litt mer frokost og løpe uten super. Vi ble tilslutt mange NTNUIere som skulle ut på denne fellesstarten, og det ble et lite grønt tog på vei til 1.post. Klarte dessverre å miste dem ca. halvveis på dette strekket. Trodde jeg lå for langt til høyre for posten, mens jeg egentlig var for langt til venstre, noe som førte til at det ble ”litt” ekstra løping før jeg endelig kom fram til posten. Resten av løypa hadde jeg fin flyt og koste meg i nydelig svensk terreng. 9.etappe: Laura Ramstein Etter en kort natt var det litt slitsomt å stå opp, men så snart jeg hadde skitne o-sko på meg var jeg våken igjen. Jentene jobbet veldig bra gjennom natten, så jeg visste at vi kan klarer Top200 med en et bra oppløp på de siste etappene. Så jeg startet veldig motivert med en stor Hu og Hei – gjeng i fellesstarten. Det var litt tungt å løpe opp til startpunktet, men kjempet meg opp så bra som mulig i midten av masse folk. Folk spredde seg snart, så var det bra å følge den riktige „gafflingstog“. På de første postene var jeg noe ganger litt upresis i postrommet, men de unge guttene som jeg løp med var det også. Jeg hadde godt selskap av søstera til Ida og Kristoffer i midten av løpet. Etter ni poster  i full fart var jeg  litt trist for å snart være i mål. Jeg tenkte at erfaringen skal vinne og startet en oppløp for de siste sju postene og knuste de unge gutter, eller noe av dem! Takk for meg og takk jenter for en kjempekult dam-10mila-kavlen i grønn, gul, svart! 10.etappe: Ida Lindkvist Sist ut i fellesstarten mot branten och 16 km. Var tuff bana, men fint i skogen och sol då går det.  Härligt lag att kämpa med! Resultatet ble en fin fin 198.plass (opp to plasser fra i fjor)! Kart med veivalg: Marta: http://org.ntnu.no/ogruppa/sportslig/doma/show_map.php?user=martaulv&map=8884 Ingunn: http://www.tiborv.net/maps/show_map.php?user=Ingunn&map=1870 Maren: https://haverstad.com/kart/show_map.php?user=maren&map=247