Juletider betyr tid for refleksjon her på CC. Eksamensperioden har gitt god tid til grubling rundt de viktige spørsmålene.
Hva er meningen med livet? Vil vi noen gang kunne gå Grønland på angst? Vil, ut av vindu, en av de viktigste tradisjonene i o-gruppa, forsvinne? Hvordan skal vi lure oss unna Securitas´ maktsyke jernhånd? Hvordan kan vi få utløp for våre kunstneriske tefter uten å støte de søde pigers hjerter? Kan vi noen gang få bukt med våre lese- og tenkevansker?
Etter år med sivil ulydighet på bankett, merket vi at sabotasje av o-kjøkkens inventar ikke fikk frem budskapet vårt godt nok. Vi ble nødt til å invitere til fredsmekling. På o-dag ble en samlet orienteringsklubb vitne til en viktig debatt med faglig tyngde. Konflikter som har preget det politiske bilde i verden over lengre tid, tok et stort steg nærmere en løsning. Disse progressive stegene skal CC fortsette å ta!
Vi kan dog observere en skummel trend. Vi frykter at den vanlige mannen i gata sin tid er omme – den melaninfattige aldrende grisen skal tilbake i førersetet. Med Nidaros sosialdemokratisk forum på fremmarsj i de trondhjemske gater, øyner vi håp uro (red.anm.). Feiltrinnene som en festglad kar begår på diskotek, skal plutselig tilgis likevel.
Siden det igjen er lov å lære av sine feil, blir vi nødt til å sitere vår mangeårige meningsmotstander, blogger Bjørn Wiik.
Jeg feiler, derfor er jeg. Nam Nam!
Bjørn Wiik
I frykt for å ikke få den samme barmhjertige behandlingen som ukansellert festløve, ser vi oss nødt til å legge oss flate. Legge oss flate for at vi var litt for ivrig på å lage gode stemning på fest. For at vi skapte grobunn for fruktbare diskusjoner. For at vi spredte vårt enormt gode humør på utallige treninger. Og ikke minst for at vi tok inn en trengende øst-europeisk utvekslingsstudent (flyktning?) og behandlet han med vår dypeste respekt, til tross for at han til slutt valgte å dolke oss i ryggen ved å flytte ut.
Vi legger oss flate.
