NTNUI er en av verdens beste breddeklubber, og guttas tredjelag beviste dette ved å fullføre tiomila i Skåne på en knallsterk 97. plass, og var med det nest beste tredjelag. Her kan du lese guttas egne beskrivelser av hvordan dette foregikk.
1. etappe – Are
Første gang jeg løper tio for et så sterkt lag, og bukket dessverre under for presset, og havner på hæla til 1. post. resten av løypa prøver jeg å tjene inn tapt tid ved å ikke lese kartet. Til tross for denne geniale taktikken ble det et par bom til, spesielt på Trollabackarna
2. etappe – Macka
Växlad sträcke med Thorstein några timmar innan kavlan började. Tack till SAS för en roligt natt. Måste vänta lite för växel, men när jag började jeg det fullt fokuserat. Hade det bästa ljuset i feltet och pluckade poster som om det var ljust. Skrämmande få poster på liaåsen, men kom meg likevel bra rundt sträckan og vaxläd till Jacuk.
3. etappe – Jakob
Etter å ha uttrykt misnøya mi med UK si rangeringa internt på fjerdelaget, og hetsa Skiri litt i same slengen, vart eg plutseleg foræra ein plass på tredjelaget. Det er sjølvsagt alltid fint med opprykk, men etter fem år med morgonetappar i pissregn var eg litt skuffa over å igjen måtte ut i grålysninga på 7. etp. Derfor, etter litt smisking med Mr. SoMe-sjef, var eg klar for min første nattetappe på Tio. Og målet var klart; sikkert og stabilt. Plukke plukke plukke!
Framfor meg hadde Macka trøkka som berre ein svenske med heimesnekra lyskastar på hauet kan og tatt inn over 40 plassar, så eg kunne løpe ut topp 140. Med løypas lengste strekk til førstepost vart planane mine om finorientering og postplukk satt på vent medan eg vurderte gamping på veg opp mot stihopping. Valet falt på sistnemnde og snart var det berre meg og nattemørket som kosa oss ilag. Merk her at eg har ei særskild evne til alltid å ende med å springe aleine i vakuum. Straks førstepost var passert kjende eg tiostemninga verkeleg gripe tak og ikkje lenge etter fekk eg klistra trynet mitt på PC-skjermane i dei mange tusen heimar når eg sneik meg gjennom første TV-kontroll nokre sekund framfor Långa-teten.
Neste langstrekk låg klart og igjen var det sti rundt som gjaldt, med litt innlagt krangling i hogstfelt. Her fekk eg også erfare at spennet i kva synfarar har rekna som kvitt var vidare enn kjeften på Ulrik etter buffé på Långatoget da kutten min over ein kvit kolle viste seg alt anna enn lettløpt. Løpstempoet på sti viste seg å ligge litt under den jamne konkurrent, men da var det deileg å kunne gli forbi på postplukken som fulgte før det var tid for nattas einaste bom. Oppe på toppen av Trollabacka tok eg feil av to steinar (sjokk!) og drog ned feil søkk. Men kva er vel eit minutt til eller frå mellom vennar… Siste strekka ned mot arena gjekk via den fine postdetaljen “post i skogen”, eventuelt tidenes flataste søkk ifølgje løypeleggar, før det berre var å plukke dei to siste flagga, cruise inn til taktfast hu og heiing og sende vår raskbeinte tjekkar ut på ei jævla lang natt.
Konklusjonen etter 54 min i skogen er at målet vart nådd. Under 2 min tidstap og ti plasseringar plukka.
Gutta er klare med mer i fortsettelsen…. Følg med!!
