27 dager igjen – Simon Ägd berättar

Nå er det endelig snart tio! For å komme i riktig tiostemning kommer det til å dukke opp saker på bloggen. Først ut er et bidrag fra en nostalgisk gamling:

Dette blir mitt 11. Tiomila, og det er alltid årets orienteringshøydepunkt! Som mitt 5. tio med NTNUI blir nok dette TIO det beste til nå!

Mitt beste Tiominne

Det er vanskelig å velge beste minne, for hver eneste Tio-etappe er uforglemmelig! Mest slitsomme er nok Simon Ägds første ferd gjennom de svenske skoger. Partille 2017. Bygg-laget manglet et par løpere, så noen måtte ta sisteetappen. På loddtrekning “vant” jeg den. Øyet som ser. Jeg hadde 2.etappen på 3.laget (ELITE) og var helt ferdig etterpå. Jeg hadde kramper i begge beina, var helt tom (Beste næringstips for tio: Ikke spis bare godis. Neida. Joda. Neida) og jeg hadde ødelagt de eneste o-skoa jeg hadde med. Siden tio alltid er spennende, gikk jeg ikke for å sove. Jeg spiste en vaffel fra grillvogna og fulgte med til etappen etter långa.

Da jeg innså at alle andre hadde lagt seg, gjorde jeg det samme. 3 timer søvn er mye i tiosammenheng, men ikke for en som har vært igjennom 13 km og skal ut på ytterligere 18. Men overraskende nok følte jeg meg ganske fresh. Hvem tenger gel? Når sportsbutikken ikke hadde, trengte ikke jeg det hvertfall. Med sportsteip kan selv de mest ødelagte sko bli som nye og jeg begynte å bli klar for fellesstarten. Jeg spiste opp resten av smågodtposen og løp/vagget til start. Vi var nok 10-12 NTNUI’ere til start på fellesstarten og stemninga var på topp!

Fellestarten går og NTNUI er først på startpost. Orienteringen er enkel i forhold til nattetappen, og jeg er plutselig ganske langt fremme! Leder jeg fellestarten??? Det går ikke så alt for fort og på kartet er det ikke veldig langt. Jeg begynte å lukte ugler i mosen da vi nærmer oss arena. Kartbytte. Faen. Vi hadde bare løpt en 1/3 av løypa og krampene fra natten før kom og hilste på. Dette blir en lang tur. Nok en runde. Bretter opp kartet og innser at jeg nå skal ut på Partille på tvers. Fra å ha ledet på alle NTNUI’erne i startefeltet må jeg se flere og flere løpere ikke løpe forbi men gå forbi meg. Helena Bergmann suser forbi. Alt går i sneglefart. Sålen på skoa er nå borte, men hvem trenger vel det?

Stødig løping

Når vi har kommet oss til siste hjørnet av kartet og bare skal hjem igjen, over to fjell og en postplukk på slutten, innser jeg at Bankettbussen™ er rett rundt hjørnet. Jeg kan så godt som lukte Caprice Kir, i hodet hører jeg Macka synge grove Eddie Meduza-viser. Dette skal jeg klare! Jeg kommer meg over fjellene, spurter fra Markus Glad, mooner til mamma og resten av NTNUI, og kommer meg i mål. Jeg rekker nesten å dusje og slipper nedrigg av NTNUI campen. Bankettbussen ruller ut fra göteborg, og samtidig som hele bussen synger om spårvagnschauffören, innser jeg jeg at vi har vunnet TIO i år igjen.

Fra kartarkivet: http://org.ntnu.no/ogruppa/sportslig/doma/show_map.php?user=simenEN&map=8893

3 GODE GRUNNER TIL AT TIO I ÅR BLIR ENDA BEDRE

  • 1: Vi er bedre enn på veldig veldig lenge. Våre beste damer og herrer er i vardensklasse!
  • 2: Terrenget er fantastisk!
  • 3: lang reise betyr lang bankettbuss!

Tarjei Holo

Eneste som har vært regjerende mester på Bakrusspretten to år på rad