Hvor er dette?
Og, hvor er dette?
Nå veit jeg ikke hvor mange som synes dette innlegget er særlig interessant. Dersom du ikke er interessert i NTNUIs eller Bymarkas historie – se bort i fra dette innlegget.
I løpet av høsten har jeg tatt et lite dykk i NTNUIs historie, spesielt i forbindelse med å finne informasjon om de gamle femmilene NTNUI arrangerte fra 60-tallet til rundt 1990. Underveis har jeg funnet biter av historien som kanskje kan være interessant for noen av dere, og som jeg gledelig deler videre.
Ellers en liten quiz. Hvor er i all verden er de to bildene til høyre tatt? Jeg tror jeg veit svaret, og kan røpe så mye at det er to forskjellige steder i Trondheim vest for Nidelva. 🙂
Utdrag av NTHIs historie 1910 – 1970
Dere som har tilbrakt noe tid hytta kjenner kanskje til den «Store gule boka» som står i bokskapet. Denne boka inneholder hovedsakelig historiske resultater fra 1910 til 1970 (boka ble skrevet i forbindelse med 60-årsjubileumet til NTHI). Når man leser den får man inntrykk av at ikke alt var annerledes før. Blant annet fantes det da også lite informasjon om tidligere tider i NTHI, og navnene i årsberetninger, protokoller og resultatlister var stort sett fornavn eller kallenavn, og saker ble omtalt på en intern måte som gjorde de vanskelig å forstå i ettertid. Dessuten klages det også over labert oppmøte på dugnader.
Vi kan også lese at i 1964
Marka Rundt gikk under meget vanskelige forhold – snemangel
Og i 1965
Marka Rundt foregikk i dårlig vær og under vanskelige føre forhold.
Og i 1970
Studenter-5-milen hadde samlet 620 deltagere, men foregikk under meget vanskelige føreforhold med «15 varmegrader».
Dersom du vil lese om langrennsgruppa (skigruppa – vi drev også med hopp, alpint og kombinert :-)) i disse årene, har jeg scannet inn kapitellet som omhandler ski. Du kan laste det ned her: http://ubuntuone.com/59k1ndYVvczxnzu3rPHaXO
Utdrag av «Hytta og Bymarka»
«Hytta og Bymarka» ble utgitt i forbindelse med Hyttas 20-årsjubileum, i 1933, og inneholder stort sett historier om nettopp hytta og bymarka. Jeg har scannet inn et utdrag (basert på hva jeg syns var spesielt interessant) av denne boka som dere dere kan laste ned her: http://ubuntuone.com/4LbIc0wZ2bQsgUZSsG9KKS
Spesielt interessant syns jeg en del skrevet av Carl Schulz er. Carl Schulz er tidligere formann i Trondhjem Turistforening, derav Schulzhytta i Sylan. Han skriver om hans oppvekst i Trondhjem i 1860-årene og utover, og hvordan skiidretten inntok Bymarken.
Der er i Bymarken – like i vor Nærhed – mange vakre Interiører – i skog, ved Vand, og paa Høifjeld med vide Utsyn. En «Nordmarks Traver» fra Oslo sætter, hvad vekslende Naturskjønhed angaar – Bymarken langt over Nordmarken. Jo mer man fordyper sig i vor vekslende Natur, desto mer faar man den kjær. Og Udsigten fra Graakallens Varde! Man ser bl. a. Froøene udi Havet – Sylene – Tronfjeld – Snehætta – Troldheimens Fjældrækker. Den Tid er nu fordi, da et Faatal af Byens Borgere fandt Veien ind i Bymarken.
Det finnes også en gjengivelse av Nansens tale om friluftslivet til ungdommen i juni 1921. Jeg synes denne talen virker vel så passende i dag som for 90 år siden.
Det er som om en ikke lenger kan drive idrett uten i stort følge. – Det må klubber og foreninger og idrettsstevner til, og det må være stadige sammenkomster i klubber og på hytter.
Men en viktig side av idretten skulde jo nettopp være friluftslivet: dette å komme bort fra de mange, bort fra det evindelige jaget, den forvirrende larm, hvori vært liv så alt for meget føres – komme ut i naturen, ut i det store rum
(…)
Se, i ødemarkene, i skogensomheten, med syn av de store vidder, fjernt fra den forvirrende larm, er det personligheter formes, de som vår tid så sårt trenger.
Da ønsker jeg alle interesserte god lesning 🙂
Herlig initiativ, Anders. Finfin bruk av en søndagskveld dette.
Artig lesing. Men fryktelig frustrerende at jeg ikke klarer å kjenne meg igjen på bildene.
@EM: nei, det er ikke lett for et utrent øye 😉
Apropos trent øye – noen som noen gang har sett Tronfjell fra Gråkallen eller Storheia?
Det der er bare skrøner. Da måtte Tronfjell ha vært 500 m høyere.
Storheia som er høyeste punkt i Bymarka er på 565 m. Så langt jeg kan se er Hestfjellet/Blåurdfjellet i Forollhogna nasjonalpark midt i siktelinja. De er på 1224/1235 m og 81-88 km unna. Toppen av Tronfjell på 1666 m og 139 km unna kunne kanskje vært synlig om jorda var flat, men om man tar med jordkrumningen så blir den ~500 m for lav.
Rette linjer på kartet er ikke rette linjer i virkeligheten så det er ikke godt å si nøyaktig hvor siktelinja går, men man må uansett se over fjell på 1100 m. Med store temperaturforskjeller kan man tenke seg optisk hevning (at man kan se bak horisonten), men det skal ikke kunne gi så store utslag.
Eirik Marthinsen 1, Carl Schulz 0.
Haha.. herlig EM. Jeg kunne ikke skjønne at dette var mulig, heller. Neste gang jeg er på Storheia eller Gråkallen skal jeg i hvertfall se etter «Froøene udi havet»
Om du er griseheldig med været så skal det være mulig. Det er ~82 km fra storheia til de nærmeste øyene på Froan som jeg antar det er snakk om. Fra en 565m høy topp skal det være mulig å se horisonten ~85km unna. Men de høyeste «toppene» er ikke mer enn 30-40 m så det kreves nok et trent øye for å kunne se de.
Skal vi gjette på hopprenn i Blyberget og at det andre bildet er fra gamle Fjellseter?
Aiaiai… Det skal være riktig, Einar. Det måtte tydeligvis en consulent til for å besvare spørsmålet korrekt 😉 Det var litt mindre trær på den tiden.
På bildet av Blyberget ser vi Sverresborg Allé i forgrunnen, og unnarennet må ha vært omtrent der Vestbybanen/Vestbyhuset er i dag. Det står et skilt langs Sverresborg Allé i dag som forteller noe om historien til hoppbakken her. Jeg anbefaler interesserte til å stoppe opp og lese skiltet neste gang dere er på rulleskitur i Sverresborg Allé.
Man kan finne en del info om Blyberget på nett. Blant annet at man antar at navnet kommer fra et middelaldervåpen som kalles blidé (en slags katapult) som ble satt opp på toppen for å beleire Sverresborg.
Et litt artig «før og nå»-bilde av hoppbakken finnes her: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Blyberget_skibakke
Det ser ut som unnarennet er nærmere Barnehagen en Vestbyhuset?
Jeg antar at bildet fra 1892 er fra den samme konkurransen som Gustav Bye hoppet til verdensrekord i på hele 30 meter. (Kilde: adressa)
Det ser nok ut som at Trondhjem vokser igjen. Herlig med en kuriositet;)
Skal prøve å finne opp en god gammeldags Julequiz for å trimme hjernene..
Fint å se at det er noe å finne fra NTHI Årsberetninger. Jeg var selv student på NTH fra høsten 1965, og ble ferdig siv.ing. høsten 1969. Studerte på linja for elektro, og hadde hovedfag Transmisjonsteknikk. Jeg var friidrettsutøver for NTHI gjennom studietiden i Trondheim. Hadde klubbrekord i høyde, som var min øvelse, og i tresteg. Høyde ble en annen øvelse etter olympiaden 1968 da
Dick Fosbury «oppfant» the Fosbury flop. Siden har høydesprang blitt en ny og mer effektiv hoppstil. I dag hopper mange ca 30 cm høyere enn vi gjorde på 50 – og 60 – tallet. Jeg hoppet 195 i min «dykk-stil» for NTHI. I dag er klubbrekorden 205. Men jeg har fortsatt klubbrekorden i tresteg. Den satte jeg i september 1967. Den er 14,39 m. Sesongen 1959 (da var jeg 20 år) ble min beste sesong. Da vant jeg 4 mesterskap i høyde: Junior NM (Bilset), Senior NM (Hamar), Høyde i det militære NM (Bislet), og Høyde i det militære VM i Roma i slutten av oktover 1959.
Så til mitt spørsmål: Kan en finne årsberetningen for Norges Tekniske Høyskoles Idrettsforening (x.11.1967 – y.11.1968) i arkivet til NTHI/NTNUI?
Jeg vil sette stor pris på om den kan finnes.
Richard Douglas (“Dick”) Fosbury was born on 6 March 1947 in Portland, Oregon. He is widely credited with inventing the Fosbury flop
Mvh
Hans Eikeland
Nobels gate 29 A
0268 Oslo
Tlf.: 472 92 546