Etter habil innsats på alt frå trening, konkurransar, Trysil-samling (spesielt klesbytte-konkurransen) og o-løp, har Sven-Erik Kaiser blitt eit kjært medlem av langrennsfamilien. På søndag deltok han på Gråkallen Opp. Her sprang han inn til tida 38:34, og sikra seg ei meget respektabel topp 10 plassering i startfeltet.

Langrennsgruppa har vore så heldige og fått eit innblikk i Kaiser sine førebuingar og gjennomføring av konkurransen. Klikk her for å lese hans eigne ord om elleville treningsøkter og knallhard mental styrke. 

Race report – Gråkallen opp

«Det var en kjølig høstfredag. Formen har vært tung i lengre tid, og treningsgrunnlaget hadde lagt seg på et stabilt lavpunkt. Derifra har det vært en liten, men tydelig økning de siste ukene, som inkluderer tre hardøkter. Alle i ensomhet, to på romaskin og én i mørkets skjul. Da var det på tide å la seg dra med på baneøkt av noen spreke medisinere men innslag fra NTNUI langrenn og Vestbyen. Selv om slike ting er moro, ligger det alltid et visst alvor i bakgrunnen. Og alvor skulle det bli, med frafall etter både fjerde og femte drag var det klart for tomannsoppgjør mellom læreren Meløy og medisineren Klonteig som gikk av med spurtseier og kilometertid ned mot tretallet.

Tross avskjed etter skitten spurt på femtedraget, var jeg svært fornøyd med formen. Og da ØWHB luftet ideen om deltagelse på helgens store begivenhet ble svaret spontant «Jeg vet ikke, men etter dette er det ja!». Et svar det var lett å angre på dagen etter da det var klart for «NTNUI-rolig» rulleskilangtur. Slikt legger man ikke ut på med usikker form og uten skift. Etter passering av Flakk og 11 km igjen til Trondheim viste Lindkvist mer av det vi hadde sett glimt til gjennom hele turen og det var bare å se ryggene forsvinne i kald motvind. De siste fem kilometrene ble tilbragt i baksetet hos et hyggelig par på vei til Toilldag, noe som ligger veldokumentert på Strava. Etter nøye vurdering ble påmeldingen likevel tegnet klokka halv tolv på kvelden og det var klart for Gråkallen opp.

Gråkallen opp går i den potensielt verste tiden av året, spesielt her i Trondheim. Det er lett å glemme for alle som har vært ute av døren de siste ukene – for flottere løpeforhold er rett og slett ikke å oppdrive. I tillegg til å ha en fin og variert løype, kan alle deltagere føle seg litt bedre ved å ha støttet TV-aksjonen. I år var det også mulighet til å måle seg mot Johan Bugge, rekordholder i utallige bakker og europamester fra 2015. Rekordholder fra i fjor, Jørgen Natvig Løvseth var også å se på startstreken sammen med Anne Nevin som har vært første dame på toppen i minst tre år på rad. Ikke noe problem med matching og duket for rekord med andre ord. Eget uttalte mål var å havne mindre enn ett minutt bak ØWHB, hvis mål var å slå Frode Hallberg og unngå tjejdeng.

Et startskudd var det som skulle til for å sette oss i gang, 117 startende hvorav 116 kom i mål. Det gikk ut i et raskt tempo og lukten av kruttrøyk forsvant fort. Foran oss ventet det virkelige slaget. Sju og en halv kilometer med motbakke og hard avveksling. Selv om beina surnet til fort når det ble bratt, føltes de første harde kneikene unnagjort før de var påbegynt. Det var fortsatt snakking i feltet da vi nådde trappene ved Ilabekken, men etter det var det ikke annet enn tung pust og hosting. Det var også her slagplanen ble lagt, tunge bein lovet dårlig, så fra bunn av trappene ble det et hovedfokus å ikke kjøre seg stiv på det bratte. Flere løp forbi opp her, de hadde til felles at de endte bak i mål. Etter trappene hadde det splittet seg tydelig i teten, og lederne var ikke lenger å se.

Samtidig var det her det begynte å bli vondt – og vi var ikke altfor mange minutter ut i løpet. Etter posisjonskamp og noen innhentinger gikk mye av løpet bak to frol-løpere som holdt samme avstand så å si fra start til mål. Hoderegningen tydet på en plassering blant topp 10, og de påfølgende kilometrene ble løpt i påvente av å sprekke. Det var da en stor motivasjon at Løvseth, som hadde løpt sammen med Bugge i starten, dukket opp ved Theisenammen.

Først etter vi passerte Baklidammen, og frolingene hadde vist sine ferdigheter ved å vinne godt 20 meter på hurtig navigering rundt turgåere, ble frykten for å sprekke byttet ut med håpet om en god plassering. Ut av øyekroken tidligere på løpet var det et minne om en gruppe sultne ulver anført av Didrik ikke langt bak. Disse var plutselig ikke å se, og når flaten ble til motbakke kom følelsen av uante krefter. Etter dette gikk et godt stykke av løpet på spygrensa. Minnet om denne delen er uklart, og det føltes heldigvis kortere enn det man ser på Strava. Ved studenterhytta var begge frol-løpere passert, og Løvseth ikke langt unna.

For å holde både frokosten og kroppen unna grøfta, ble innsatsen senket over bakketoppen. Noe lignende måtte også Løvseth ha tenkt, mens de to andre, og som senere ble klart, Didrik var i stand til å spise godt med sekunder her. Dette førte til en inngang i gråkallen med noe som føltes som friske bein. Følelsen varte i overraskende lang tid, og en tilsynelatende pinnestiv Løvseth litt lenger opp i bakken holdt for å motivere en kort stund. Stive bein tok til slutt overhånd, og de tre forsvant sakte men sikkert ifra sammen med Didrik som hadde holdt et forrykende tempo i siste del. Håpet om topp 5 og beste mann fra NTNUI langrenn var borte, men det er så klart ingen skam å bli slått av lederen.

Johan Bugge ble møtt et godt stykke nedenfor toppen. Løyperekorden ble knust med over tre minutter. På damesiden tok Anne Nevin enda en seier, med en tid ikke langt bak fjorårets rekord. Vår egen Ingeborg tok fjerdeplassen i dameklassen foran eks-NTNUIer Berit. Det kan også nevnes at Øyvind ikke klarte å unngå tjejdeng, omstendighetene er enda uklare, men bytte av klubbmiljø og tilhørende endring i livsstil sies å være en mulig årsak.»