Etappe 10, Dag Lofthus

Jon har levert som en kanon, og vi kjemper om en plassering blant de 15-20 beste- Det er rått! Kan førsteårs-senior Dag hevde seg i dette selskapet?
Forberedelsene:
Etter en rævva treningsvinter, med mye sykdom. Kom jeg endelig ordentlig i gang på Danish. Fikk trent godt de kommende ukene etter det, så begynte å føle meg ganske bra mens vi var på påskesamlinga. På samlinga fikk jeg bekreftet at o-teknikken i Ekjsö området satt godt, enda det surra seg litt til på Stigtomta. Hadde på følelsen at Stigtomtaprestasjonen min kunne sende meg ut av førstelaget. Men med to gode prestasjoner i Østfold, begynte trua å komme tilbake. Uansett fantastisk å få telefonen! J
 
Underveis på pre-campen opplevde jeg at det enda manglet litt på toppslag, og følte meg usikker på om den i det hele tatt ville komme. Overbelastet ene låret på langdistansen i Østfold, og var heller ikke sikker på om den kom til å være til bry eller ikke. Kjørte en lett intervall den første dagen, og kjente at godfølelsen lå å lurte i bakkant. Valgte å ta det ganske rolig de påfølgende dagene, for å sikre en best mulig dagsform for søndagen.
Ble mer og mer nervøs ettersom dagene gikk. Møtet fredag kveld gjorde det ikke akkurat bedre.
Valgte å se på første etappen før jeg gikk å la meg. Bra start. Fikk sove ganske godt frem til kl 3 da det var på tide å stå opp. Gikk gjennom liveresultatene mens jeg satt å spiste. Så vi hadde begynt å tape litt, og var usikker på om jeg syntes vi lå dårlig eller bra an.
Løpet:
Skjønner at jeg kommer til å dra ut med en liten gruppe, og kjenner meg fornøyd med det. Likevel prøver jeg å minne meg selv på at det viktigste er at jeg gjør en god jobb selv.
Vi starter ut i et høyt tempo. Jeg sliter med å få kontroll på startpost, og bretter kartet dårlig. I det vi forlater stien, kjenner jeg at jeg er nødt til å brette kartet på nytt. I løpet av den lille tiden jeg trenger til å gjøre det, har jeg mer fokus på de foran meg enn kartet. Når de drar avgårde i feil retning, får jeg også problemer. Trodde jeg skulle få bedre kontakt med kollen til venstre for meg, i inngangen til posten. Det gjorde jeg ikke. Føler meg usikker og velger å fortsette bak Erik Rost (Malung) og Asgeir Mjösund (MS).  Etter litt nøling skjønner jeg hva som har skjedd, og kommer meg inn i posten. 50 sek tapt, men har fremdeles ryggen til Erik.
Ligger sammen med Anton Sjökvist (Tuna) og Erik fra 2. post. (Asgeir slipper på veien.) Vi har litt forskjellig gaflinger, men det er hele tiden en form for visuell kontakt. Ut på veien mot 6. post, har Anton en liten luke, mens jeg sliter litt med å holde ryggen til Erik. Når gaflingene setter igang på 7. post, forsvinner Erik til den andre gaflingen, mens Anton er utenfor synsvidde. En litt dårlig trasé til 8 gjør at jeg taper litt, så når jeg kommer ut på det åpne området før 12. post, ser jeg at det er ett lite stykke opp til de to gutta.
Før TV-post, snur jeg på hodet, og ser jeg har Martin Hubman (KOK) og Wojciech Kowalski (Tyrving) rett bak meg. Ut i skogen over veien slipper jeg Martin forbi. Jeg jobber for å holde ryggen hans, men det går fort. Likevel greier jeg å henge med. På 15. post, passerer Wojciech meg også. I ryggen på disse to, tar vi inn luken til Erik. Når vi kommer på veien, er vi en liten gruppe på fire, med Anton noen meter lengre fremme. Jeg begynner nå å merke at det går litt i forteste laget. I det jeg stempler i 16. post, ser jeg at de fire andre begynner å få en problematisk luke, så på vei mot 17., gjør jeg et skikkelig magadrag, og gir alt jeg kan for å komme opp igjen i ryggen. Men på vei mot 18. siger de fra igjen, så i det jeg stempler i 18. er de borte.
Jobber på alene etter dette. På vei til 23., lar jeg meg dra med oppover i lia av en 9. etappe løper. Taper litt tid på dette. Ned i 23. hører jeg et rungende heiarop, og "Hu & hei". Jeg kjenner gåsehuden komme, sammen med et smil. Nå gjelder det bare å avslutte uten større feil. I oppløpet begynner jeg å speide mot brua, i forhåpning om at dere sto der og ventet. Ble litt skuffa da jeg merket at dere ikke var der. Selv om det ikke ble gjengen i oppløpet, fikk vi hvertfall gjort dette:
Gøy! J
Taper to plasser i sammendraget, og er ca 4:30 min bak beste etappetid. Likevel er jeg veldig fornøyd med etappen min! Har 14 beste etappetid!
Alt i alt, ble 10mila en fantastisk opplevelse. Å kjempe i toppen av 10mila mot de "store" gutta, var utrolig gøy!