21. desember – Brev fra Tintin

Vi er nå langt inn i desember, jeg har ingen eksamener, solen skinner til klokken er fem og det er 15 grader ute. Ingenting å klage på ikke sant? Men her sitter jeg og kjenner at jeg savner Trondheim. Her sitter jeg altså og tar meg tid til å skrive en hyllest til Trondheim i stedet for å være ute å samle timer. Ok, det var en løgn. Jeg samler opp timer, som enhver banan bør… innendørs, på sofaen. Dere lurer nå kanskje på hvorfor jeg savner den mørke, kalde Trønderske atmosfæren.

Først og fremst savner jeg én spesiell person. Noen som alltid har vært der for meg, når jeg trengte noen å snakke med eller når jeg bare trengte en god klem. Jeg husker ikke antall koselige kvelder vi hadde på banansofaen sammen. Ja, jeg snakker om den varme og gode apen; Lars Lunde <3. Hvis du kan lese dette… som jeg savner deg!

Siden september har Olai og jeg tatt på oss oppdraget; å redde verden. IKKE. MER. KJØTT. Vel, ok, vi kjøper ikke kjøtt i butikken, men på en eller annen måte er det alltid noe kjøtt i burgerne og på pizzaene og i tacoen vi spiser… jeg forstår det ikke. Som dere vet så er kjøtt den primære næringskilden til enhver sann banan. Det er derfor også noe jeg savner; den konstante flyten av kjøtt til magen. Men vi har funnet sunne alternativer, som peanøttsmør (lol).

Lyset i Lyon er deilig, men kulden og snøen finnes ikke. Siden jeg ble litt norsk i fjor (ca. 1/22), så savner jeg skiturene! Hittil har jeg bare hatt én. Men ikke noe problem, formen er upåklagelig, og jeg knuser alle treningspartnere på samtlige treninger. Jeg er ferdig med søppelmedaljer, i år er det gull eller ingenting.

Hva med skole? Det var gøy å ikke gjøre noe i ett år, nå er jeg tilbake i realiteten til franske studenter. Jeg må stå opp tidlig for i det hele tatt å kunne trykke inn to treningsøkter om dagen… Det er ikke noe liv!

Men ikke alt er bedre i Trondheim. Det er fakta. Det første jeg tenker på er osten, og jeg utfordrer deg til å finne noen som sier motsatt. Fy, dere er ikke heldige med deres «ost». Og prisen på fast food, oh boy, det er så dyrt der oppe at jeg hadde glemt hvor godt det er! Jeg kan ikke tro at ingen av dere heller hadde prøvd fransk tacos, Olai og Håkon vet hva jeg snakker om. Oh boy, savner ikke tran heller, den dritten var ekkel, og jeg fikk fortsatt sol-depresjon. Det er som å ta på solkrem, som lukter dritt, og fortsatt bli solbrent, det gir ikke mening.

Der har du det, jeg savner det, jeg savner det ikke. Jeg er litt imellom. Som i alt finnes det både positive og negative sider. Men osten er desidert bedre i Frankrike. Og snøen er definitivt bedre i Norge. Shoutout til gutta på bananen som brukte meg som en måte å slippe å skrive et julekalender-innlegg selv, sterkt levert!

Kongen av underholdning

Tintin

18. desember – God jul!

Nå som det er under en uke til sjølveste julaften vil vi ønske alle huere og heiere en riktig god jul! Ikke bare er semesteret så godt som ferdig (hurra!), men det er også året og tiåret. Det betyr også at vi står overfor et nytt tiår, med nye muligheter og nye sjuke opplevelser på Ut(vekslings)posten! Det er ikke uten grunn at vi ikke fikk printe julekortet vårt fra O-dag på noen av byens foto-sjapper, og at det må sensureres også her på Bloggen (kjøp krenkekrakk her).. De som husker de husker, og de som ikke husker inviteres på Exit-aften når som helst, Anna, Natasja og Pamela er klare for alt!

God jul og godt nytt år, sees i 2020!!!

16 desember – Sofies lyse idé

Sofie har sin første vinter nord for Oslo, og har oppdaget at verden er litt mørkere. Heldigvis har hun funnet en løsning. Vi på Skipp har ofte fått høre om hvor fantastisk den er, og lar henne slippe til i årets julekalender med det glade budskap, slik at resten av byen også kan bli inspirert!

God jul da folkens!

Julekalenderluke 24: Presentasjon av nye NTNUI-løpere

Vi er så heldige å ha fått mange nye NTNUI-løpere i år. Vi på Ullers telte opp at det var 32 stykker som er aktivt med. Det var dessverre noen som av ulike grunner ikke svarte på forespørselen vår i tide, men i løpet av desember har jeg fått blitt bedre kjent med 22 nye løpere og nå har endelig dagen kommet for å presentere de på bloggen.

(more…)

Julekalenderluke 23

På 3.post er det kødding på høyt nivå, mye bra, men også en del dårlig humor.

23. desember gir dere en liten smakebit på noe av det. Spørsmålet er om dette er morsomt?

(more…)

Julekalenderluke 22

Hva skal til for å bli best? Hvordan holder man adrenalinet pumpende mil etter mil, time etter time gjennom en hel natt?

(more…)

Julekalenderluke 21

Oppskrift: Lag din egen sjokoladekonstruksjon til jul

Er du lei pepperkaker har du sikkert fått med deg Freias reklame om deres sjokoladehus. Men akkurat som det finnes pepperkakehusbakekonkurranser, hvorfor ikke gjøre det samme, bare med sjokolade? 10 ganger bedre og mye lettere. Her får du oppskriften, servert fra oss på Dollaråsen.

(more…)

Julekalenderluke 20: Best of D51

Det siste semesteret har vi tilbrakt mye tid med fadderkjøkkenet vårt. Det er mye kjærlighet og det blir mye skravling. Her kommer noen av gullkornene, klarer dere å gjette hvem som har sagt hva? Fasit kommer på insta, følg med!

1. “Vi har ganske fine vaskebrett alle sammen!”

2. “NTNUI er ikke en o-klubb, det er en livsstil!”

3. “Skynd deg å ta den før den blir slapp, Jakob!”

4.” I utgangspunktet er jeg fan av jenter med selvtillit, men i Camilla sitt tilfelle…” (Illustrert ved bildet under)

5. “Ta og putt den i munnen!!”

Og til slutt noen gode aliasøyeblikk:

Q:”Sånn som barn er?”

D51: “NAKEN!”

Q: “Sånn du har øverst på skjorta” 

D51: “Turtle neck!”

Bonusspørsmål: Hvilken D51-hunk starter forklaringen av ordet inkompetent med “Du vet når du får orgasme?”

Julekalenderluke 19: Fire slag på KnøttO

Førjulsstemningen på KnøttO har i år kommet på plass gjennom julekaker. Det var bred enighet om at alle skulle bake hvert sitt slag før juleferien startet.

(more…)

Julekalenderluke 18: Et kjærlighetsbrev

Kjære kasse-TV
Takk for at du er en solid bauta i våre liv. Du er kanskje siste kasse-TV på o-kjøkken (?), men likevel ikke ensom. Fra din plass øverst på kjøleskapet skuer du ned på oss og vår hverdag. Vi vil bruke dette kalenderinnlegget til å takke deg.

Hver fredag, etter at tacoen er inntatt, stiller du opp. Sånn omtrent 19:55 trykker vi på begge fjernkontrollene og prøver å bytte kanal for å få frem bildet. Takk for at vi slipper å se introen til Beat for beat, og dermed finne ut om Alte Pettersen prøver seg på kleine hopp. Men når du først er i gang med gullrekka, da durer du som aldri før.

For dure, det kan du. Med den behagelige summingen i bakgrunnen, slipper vi kleine stillheter i sofaen. Og på lydløs hender det at du suser høyere enn komfyren som kjøler seg selv ned. En annen fordel er at det er mulig å koble opp til høyttaleranlegget.

Med lyden ordentlig høyt på anlegget, er Singstarene på Skipp på sitt beste. Spesielt kult er det at sangerne må stå på stol for å kunne lese teksten, slik at alle utvendig forbipasserende kan få en smakebit. Du gjaller godt i oppgangen til glede for alle våre heldige naboer.

Hva er vel ikke mer sjarmerende å se skiskyting og annen vintersport på en klassisk TV? Enkelte har problemer med å lese navnet på utøverne, men det skyldes ikke nødvendigvis deg; Hildegunn er i ferd med å få dårlig syn. Du skapte også mer spenning under sjakk-VM da kanalnummeret dekket over pila øverst på skjermen, så det var umulig å si hvem som lå best an.

Med ditt sparsommelige kanalutvalg, NRK1, NRK2 og NRK3, slipper vi diskusjoner om hva vi skal se. Den heteste diskusjonen i så måte har omhandla hvem sine distriktsnyheter vi skal se. Idyllen er altså stor med lite kjedsommelig zwapping og en bevart husfred. I tillegg er det ikke mulig å koble opp Chromecast, så flere alternativer finnes ikke. Takk for at du gjør livet vårt enklere.

Du passer ikke helt inn i dagens TV-fasongideal, men det gjør oss ingen ting. Det at du tar stor plass og at det kreves minst to mennesker for å flytte på deg er egentlig en stor fordel. Du er så tung å manøvrere at ingen tar deg med inn på rommet sitt og bruker deg alene. Av samme grunn er du også rimelig tyverisikker.

Vi ser frem til mange koselige dager og kvelder sammen i 2019 og mange år fremover. Og med det vil vi avslutte: Ja må han leva, ja må han leva, ja må han leva inn i hundrede år!