Julekalenderluke 18: Et kjærlighetsbrev

Kjære kasse-TV
Takk for at du er en solid bauta i våre liv. Du er kanskje siste kasse-TV på o-kjøkken (?), men likevel ikke ensom. Fra din plass øverst på kjøleskapet skuer du ned på oss og vår hverdag. Vi vil bruke dette kalenderinnlegget til å takke deg.

Hver fredag, etter at tacoen er inntatt, stiller du opp. Sånn omtrent 19:55 trykker vi på begge fjernkontrollene og prøver å bytte kanal for å få frem bildet. Takk for at vi slipper å se introen til Beat for beat, og dermed finne ut om Alte Pettersen prøver seg på kleine hopp. Men når du først er i gang med gullrekka, da durer du som aldri før.

For dure, det kan du. Med den behagelige summingen i bakgrunnen, slipper vi kleine stillheter i sofaen. Og på lydløs hender det at du suser høyere enn komfyren som kjøler seg selv ned. En annen fordel er at det er mulig å koble opp til høyttaleranlegget.

Med lyden ordentlig høyt på anlegget, er Singstarene på Skipp på sitt beste. Spesielt kult er det at sangerne må stå på stol for å kunne lese teksten, slik at alle utvendig forbipasserende kan få en smakebit. Du gjaller godt i oppgangen til glede for alle våre heldige naboer.

Hva er vel ikke mer sjarmerende å se skiskyting og annen vintersport på en klassisk TV? Enkelte har problemer med å lese navnet på utøverne, men det skyldes ikke nødvendigvis deg; Hildegunn er i ferd med å få dårlig syn. Du skapte også mer spenning under sjakk-VM da kanalnummeret dekket over pila øverst på skjermen, så det var umulig å si hvem som lå best an.

Med ditt sparsommelige kanalutvalg, NRK1, NRK2 og NRK3, slipper vi diskusjoner om hva vi skal se. Den heteste diskusjonen i så måte har omhandla hvem sine distriktsnyheter vi skal se. Idyllen er altså stor med lite kjedsommelig zwapping og en bevart husfred. I tillegg er det ikke mulig å koble opp Chromecast, så flere alternativer finnes ikke. Takk for at du gjør livet vårt enklere.

Du passer ikke helt inn i dagens TV-fasongideal, men det gjør oss ingen ting. Det at du tar stor plass og at det kreves minst to mennesker for å flytte på deg er egentlig en stor fordel. Du er så tung å manøvrere at ingen tar deg med inn på rommet sitt og bruker deg alene. Av samme grunn er du også rimelig tyverisikker.

Vi ser frem til mange koselige dager og kvelder sammen i 2019 og mange år fremover. Og med det vil vi avslutte: Ja må han leva, ja må han leva, ja må han leva inn i hundrede år!