Etter 3 uker med fordøying av inntrykkene fra vårens vakreste eventyr er det på tide å oppsummere 10mila.
Tiogeneralene Håvard, Marlin og Lars hadde i forkant av årets utgave planlagt turen til minste detalj, spilt inn tioradio og pakket ned alt som var å finne i kjelleren (hva er egentlig en grillvogn???) i den lille hengeren vi lånte av busselskapet.
Morgenen den 6. mai møtte en stor gjeng trøtte tryner som ikke var på precamp opp utenfor Rema klokken 0530 og stappet inn alt av bagasje i årets tiobuss. Til overraskelse for passasjerene skulle vi i år få kjøre en dobbeltdekker. Mens enkelte startet den 12 timer lange bussturen med å bla seg gjennom årets tioblække, hadde andre tatt med seg pute og håpet på mer søvn. Mange timer med søvn ble det ikke, for da klokken bikket 0700 spraket det i bussens høyttalere med det som må være radionorges lengste musikalske intro. Lyden av tiogeneral Håvard akkompagnert av blant annet Njaal, Emilsson, Mats og Laffen fulgte oss gjennom hele bussturen med klassiske innslag som, “Hvor er vi nå?”, personlighetstester, kritikk av oballpriser, intervjuer gjort av Johan, og diskusjoner om bankett-/liggebuss. Tioradioen var faktisk så lang at vi ikke kom oss gjennom hele i løpet av bussturen. Etter stopp på Klett (ja, bussjåføren svingte av veien etter typ 15 min for å kjøre en runde rundt bensinstasjonen der??), Alvdal, Elverum og Arvika hvor det ble tur på matbutikk, systemet og øving på innmarsj foran tidenes stusseligste publikum kom vi frem til Ånnaboda, arena for årets tiomila.
Her møtte vi våre blide lagkamerater som hadde forberedt seg på precamp. Klubb- og lagbilder ble tatt, og noen tok også håret. NTNUI campen kunne skimtes i det fjerne, da arrangørene av årets 10mila hadde valgt å plassere den feteste campen av alle så langt unna resten av arena som mulig. Resten av fredagskvelden ble brukt til å pakke ut alt det spennende materialet som var med i hengeren, og undertegnede (og forhåpentligvis andre) ble overrasket da de faktisk skjønte at grillvogna faktisk er en vogn med hjul og ikke bare en vanlig grill. Telt ble slått opp og alt lå til rette for morgendagen.
Den store dagen ble jeg vekket til toner fra det som sikkert er bræssbandets mest erfarne på trombone, Skogan. Tiogeneral Håvard hoppet inn i skjørtet og tok på pelslua, noen krøp inn i Ormfeldt og en knippe sterke NTNUI-hunks løftet opp Thea som spilte orgel. Innmarsjen gikk fra campen vår og ned til storskjermen, hvor vi snudde oss mot Trondheim og sang Nidelven som vi alle kunne utenat, før vi så på ungdomsstafetten og begynte å forberede oss til damestafetten.
Våre 9 førsteetappejenter ble huet og heiet på fremragende vis forbi campen av en stor NTNUI gjeng. Alle 2. etappejentene inkludert meg selv kjente nervøsiteten stige og fortet oss derfor ned til vekslingsområdet for å passe på å ikke komme for sent. Vi fikk oss en god latter da vi skjønte at omtrent ingen andre enn NTNUI 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 hadde gått inn enda. Løpere strømte inn én etter én, og spenningen steg. Selv vil jeg si at etappen min peaket da jeg fikk gi hele NTNUI high five på vei til startpost. For løperne på de neste etappene som sikkert også var spente er jeg sikker på at Sigurd og Bjørni passet utmerket godt på alle. Tusen takk for en ypperlig jobb som lagledere! Etappene gikk fort og alle jentene suste gjennom løypene, og det virket som at alle hadde gode opplevelser og kom smilende i mål.
For førstelaget bestående av Emma A., Ingrid G., Ane D., Ingrid L., Anu ble det en veldig spennende avslutning der Anu vant spurtoppgjøret mot IFK. Laget endte som nummer 5, gratulerer! 2. laget ble nummer 26, og deretter kom resten av lagene på rekke og rad inn. De 8. fulle damelagene ble alle topp 174 av 306 startende lag, hvilket er mer enn godkjent.
I vente på herrestarten kom grillvognas burgere, vafler og kaffe godt til nytte. Da mørket senket seg over arena og lystavla endelig kunne vise hva den var god for, løp våre 7. eminente førsteetappeløpere mot start, deriblant Emma S. som skulle starte for dameherrelaget. Alle vi andre stilte oss opp langs gjerdet med dusker, megafoner og cymbaler, og ventet i spenning. Mye utsikt til starten fikk vi ikke før de plutselig kom forbi campen i full fart, og nattens lange stafett var igang. De fleste av tilskuerne trakk nedover mot storskjermen med campingstoler godt innpakket for å følge med på sendingen. Gang på gang så vi NTNUI-løpere stemple på passeringspostene. Førsteetappeløper og leder av Institutt for onsdagsstyrke Clemens sørget også for god latter blant oss da han løp inn i kameramannen. Plutselig begynte løpere å renne inn, og blant de aller første så vi flere NTNUIere. Først av dem var Clemens, som faktisk vekslet ut Aslak helt i toppen som nummer 10 og beste nordmann.
Guttene løp deretter én etter én ut i skiløypene for sine etapper gjennom natten. Noen maktet å holde seg våken for å følge med gjennom nattens timer, mens andre ikke kunne motstå søvnbehovet. Da solen etterhvert stod opp krøp også flere ut av soveposen for å følge med. Boysa på førstelaget løp seg stadig vekk opp plass for plass, etter mange timer ble sisteetappeløper Eirik sendt ut 10 minutter bak lederlaget. Det hele ble en ytterst spennende stafett der førstelaget endte på 9. plass!! Å se dere på podiet varmet mange grønne, gule og sorte hjerter.
De andre herrelagene og dameherrelaget løp også bra. Sett bort ifra en uheldig disk på 2. laget hadde de endt på en 22. plass etter god løping. De andre fullførende guttelagene ble nummer 66, 128 og 135. Dameherrelaget ble nummer 206 av 306 startende, noe som tyder på at NTNUI-babesa er i god form.
Da stafetten gikk mot slutten var det på tide å pakke campen sammen inn i den lille hengeren. 10milas største buss rullet inn på arena, og ble pakket full av utstyr. For enkelte som skulle tilbake til Trondheim var det nå det egentlige eventyret startet, nemlig bankettbuss. Med god musikk bakerst i bussens toppetasje utviklet det seg til en god fest. Det er mange highlights man kan trekke frem fra denne turen, men stoppet på Cirkle K Alvdal har i hvert fall brent seg fast på undertegnedes netthinne. For de mest utholdende varte festen helt frem til Moholt, til tross for at høytaleren hadde dødd og stemmen var borte.
Dermed var vårens vakreste eventyr over. Etter 2 års pause var det endelig på tide med tio, og på vegne av alle som var med på tio med NTNUI vil jeg si at det en helg som overgikk forventningene. Det er mange som fortjener en takk for at dette i det tatt er helt mulig. Tusen takk til de 3 tiogeneralene Håvard, Marlin og Lars for å ha fikset opplegg. Laglederne må også få en takk for å ha holdt oversikt i vekslingsområdet. Selv var jeg ikke på precamp, men Tilla, Vegard og Sigurd som hadde ansvar for denne bør også få en ekstra takk. Dessuten må ikke minst Emilsson få en stor applaus for alt han har gjort i forbindelse med tio og ellers i NTNUI. Vi er heldig som har en sånn ildsjel! Til sist må alle andre også få en takk for å ha vært med på å heie, skape god stemning og rigge campen! Det hadde ikke vært tio uten noen av dere.
