To NTNUI-løpere ble i år sendt ned til de Tsjekkiske skoger (les: gater/vollgraver) for å vise frem de norske fargene. Ingrid fikk løpe sprint og Audun sprintstafett.
Etter et par dager i Tsjekkia med de siste forberedelsene var det tid for å se hva prosjekt SprintgridTM hadde kulminert i. Festningsbyen Terezin hadde blitt grundig studert ved hjelp av Street View, flyfoto og dokumentarer om byens mørke fortid som jødisk ghetto under andre verdenskrig. Byen er også kjent for å ha fengslet Gavrilo Princip, mannen som utløste skuddene i Sarajevo, og i Princip utløste første verdenskrig. Noe lystigere stemning var det heldigvis på VM-sprint-dagen, med noe så uvant som publikum på arenaen.
Etter en litt dårlig start på kvaliken der Ingrid overså gjerdet under postringen (1. post) på vei til 2. post, og tok et par dårlige veivalg, gikk det bedre etter hvert. Andre halvdel var betydelig bedre, og det holdt til 8. plass og sikker finaleplass.
Som antatt ble finaleløypa konsentrert i vollgravene utenfor arenaen. Her var det mange mørke tunneler og høye voller å holde styr på (hakket mer komplisert enn Kristiansten…), og ingen veivalg føltes gode. Alle veivalgene til Ingrid var heller ikke gode, men et stabilt og greit løp holdt til 24. plass i VM-debuten. Kult å løpe VM – opplevelsen ga absolutt mersmak.
Sprintstafetten minnet om et klassisk sprintløp i Trøndelag med løpstid på 16.43 for Audun. Heldigvis har det blitt løpt nok lange sprintløp opp gjennom årene slik at han unngikk en stor sprekk. Lagoppstillingen var lik som bronselaget under EM tidligere i år, utenom andreetappen der Eskil Kinneberg, (tidligere) IFK Göteborg, ble erstattet av Audun. Å bytte ut en IFK-løper med en NTNUI-løper kan i hvert fall ikke gi noe dårligere resultat, så det var gjort en god vurdering av UK der.
Som det ble kommentert under tv-sendingen har Norge «definitivt spart kruttet til slutt» i stafetten, så da både Victoria og Audun kom greit igjennom sine etapper måtte det være mulig med medalje. Audun løp en god etappe med fokus på å ta flest mulig lange gaflinger, slik at Kasper kunne vinne sin etappe med over halvminuttet. For spenningen sin skyld løp Audun inn i feil sluse på oppløpet.
Andrine gjør også jobben til de grader og spurter ned Sveits mens Audun står og noterer for å lære hvordan det skal gjøres.
Siste dagen i Tsjekkia ble brukt til sightseeing på den høyeste fjelltoppen i Ještěd–Kozákov fjellkjeden der Sprekgrid løp intervaller opp, mens Slappdun kjørte bil opp og jogget en rolig tur. Deretter stod bading på programmet før hu-ing og hei-ing på de som løp mellomdistanse. Glade og solbrente kunne Ingrid og Audun reise hjem igjen til Norge neste dag.
– Sprintgrid & Sprintdun
