Tiden var endelig kommet hvor o-festivalen skulle arrangeres og en hel vinter og vår med trening skulle bli satt på prøve. Her kommer min blogg-debut med et lite sammendrag av en flott tur med flott folk til flotte Kongsberg.
Helga startet med skogsprint på fredag, og spenningen var som forventet til å ta og føle på. Med et lite stopp i Funkelia hvor gjengen skulle tilbringe store deler av helgen, fikk vi lesset inn og kom fram til at hytta var fin. Fine og rolige omgivelser la opp til en fin helg med en liten anelse av testo-overload som skulle være med å gjøre helgen helt spesiell.
Sprinten gikk rundt Heistadmoen skistadion, og resultatene kan man vel mildt sagt si sto til forventningene. Muligens har taco-tek-øktene gjort hele NTNUI forberedt på å prestere sitt aller ypperste når man vet at det er taco som venter på den andre siden i den solfylte Funkelia? For taco må til for å kunne kalle noe som helst taco-tek. Uheldigvis for alle som hadde håpet på livlige bilder av en skrubbsulten gjeng som hiver i seg taco etter å ha løpt for livet i pluss minus 15 minutter, blir det ikke slik denne gangen. Beklager det. Istedenfor blir det med et bilde av hvordan det kunne ha sett ut.
Lørdagen sto for tur og det var tid for mellomdistanse. En god gjeng dro seg ut på en lang tur på hele 3km for å vekke kropp og sjel før den store dagen skulle starte for fullt. Det er dager som dette jeg er takknemlig for å være junior, for 4,3km fristet mer enn 6 på en mellomdistanse. Med gode resultater i alle klasser kunne vi med god samvittighet dra for å ta et forfriskende bad i Saggrendadammen sammen med et sted mellom hele og halve Kongsberg.
Selv om det føltes som om dagen dro seg mot slutten, var kvelden nettopp begynt. Tilbake på hytta var det inspurt av Tour de France. Det ble overraskende spennende å se på mest fordi så å si hele feltet var i bakken på et tidspunkt i løpet av de siste 40 kilometerne. Fint å tenke på det flotte mennesket som river ned halve feltet bare for å få 1 sekund med tv-tid. Heldigvis er vi o-løpere for det meste alene i skogen når vi holder på, så det er bare oss selv vi kan skylde på når vi ligger i ei myr og sipper fordi man har snubla.
Ikke nok med Tour de France var det også EM-kamper i fotball som måtte sees, og det var jo gøy det også. Selv om det var litt varierende engasjement for å se fotball hele kvelden. Etter drøyt en time spilt var det bare meg, Clemens og Mathias som fremdeles var interessert, mens resten bare forsvant. Den lille timen mellom kampene ble brukt til en intens volleyballkamp på arena fra pinseløpene i 2018. Det er tydelig fra bildet at det er en enorm mengde ferdigheter og hjerne for volleyball som fikk komme opp fra skyggene denne varme lørdagskvelden i Funkelia. Innsatsen skal det i hvert fall ikke stå på.
Stadionmila sto også på programmet og når Sivert skal presse seg ned under NM-kravet på 32 minutter på 10km er det klart alle skal se på. Tonje var i hvert fall fornøyd med innsatsen og at gutten kontrollert løp inn til en tid godt under kravet. Det ble til og med prioritert framfor fotball-EM. Og det sier litt.
Søndagen var kommet, og det var tid for langdistanse. Flaks for oss startet vi tidlig og slapp unna det varmeste været så det var egentlig flotte forhold for å ut å kose seg i skogen. Man skal vel ikke lenger bli overraska over at NTNUIs løpere leverer også i dag.
Løperne kom inn en etter en og var preget av en lang helg med mye konkurranser og moro. Ettersom folk kom inn og reiste hjem, var det plutselig bare meg igjen på arena fra klubben og jeg skjønte at det var på tide for meg også å dra hjem. Og med det var helga over, og på tide å finne nye ting å glede seg til.
Kyzz og klemzz – Vegårsheis store sønn