Hu&Hei by Night, uten tvil det orienteringsløpet som har den ultimate kombinasjonen av ord som forteller deg alt annet enn sannheten. Mange harde løp har navn som gir inntrykk over hvor jævlig opplevelsen kommer til å bli, som BLODSLITET og HARDHAUSEN.
Så hva bestemmer NTNUI seg for å kalle sitt ultralange sesongsavslutningsløp som er lengre og hardere enn begge disse faenskapsnavnene? Hu&Hei. Ett navn som NRK lett kunne valgt som ett segment på barnetv, eller en koselig barnelek der alle foreldreinsistertebarnesikkerhetstiltakkrav er infridd. Men det er ikke nok med det. Som med disney pluss og disney on ice, har også NTNUI en mer ekslusiv form for “Hu og Hei”, der de med for mye vett blir ekskludert fra å delta. Hu&Hei By Night. Ett løp for de som har mistet det meste av forstanden.
Og der sto jeg klar til start i orienteringsklær, ett middels minus laminert kart, hodelykt og en drikkesekk jeg senere fant ut jeg hadde glemt å koble med vannslangen, og tenkte to ting. “Jeg gleder meg” og “Hvorfor gjør jeg dette?” Fra start gikk det ganske bra, lot de med common sense som skulle løpe 1 runde løpe først, og komme inn i fint gampetempo. Til 1 post gikk det ganske greit. Gjorde ett bedre veivalg en de andre i puljen som sikret meg ett forsprang på 15 meter, hvilket jeg igjen mistet, for å så løpe med Jonas og rote seg litt bort med ham. På 1. post fant jeg ut at jeg måtte gi de andre ett forsprang og gleden av å slippe å løpe med meg og stoppet for å ‘fikse’ drikkesekken som jeg hadde glemt å koble ut tidligere. Alltid greit å ha en unskyldning til å havne bak andre.
Til post to derimot ga generøsiteten min ovenfor de andre ett slag i tryne der jeg faktisk hadde tatt de andre igjen igjen. Faen. Gjør noe bra, får noe dårlig igjen. Karma is a bitch. Deretter skjønte jeg at det var min skjebne å løpe med disse andre hyggelige folkene, og vi fortsatte som en kohort som stadig gjorde fremskritt i løypen. Selv om det til tider var variabel kvalitet på veivalgene. Men vi var samlet, og gjorde det bra sammen, og hadde ikke mer enn halvparten hatt så mye forstand at de bare skulle ta en runde, ja, da hadde vi nok begynt å lage 5 årsplaner også.
Litt historie: Årets løype var den grønne 
Og så fort ble den forsert i 1977
Men jeg fortsatte i min ensome gamp videre fra passering, helt til jeg ikke viste hvor jeg var lengre. Sekunder med nøling ble til minutter, og kroppstemperaturen begynte å synke. Og på det tidspunktet skjønte jeg at det var på tide å snu ettersom de andre i kommunistblokken min sannsynligvis ville ha rasert huset om ikke jeg kom tilbake snart. Så jeg snudde. Jeg fikk med andre ord, kalde føtter.
Likevel, en erfaring rikere, og om ett år har jeg nok mistet nok forstand igjen til å prøve på ny.
Det var også mange andre i aksjon denne kvelden, og resultatlister finnes her: https://brikkesys.no/result.php?id=3987
