Gutta hadde innledet NM-uka helt eventyrlig, toppet av Auduns gull og heatseire. Med friske bein og hoder etter kort eller ingen løping fredag var det duket for høy fart og høy tenning på mellom og stafett. Statens vegvesen melder at unge menn er langt mer uforutsigbare enn sine feminine motparter når det er høy fart, adrenalin og testosteron i i bildet. Kan det være noe i det?
For å gjøre det bra i NM mellom holder det dessverre ikke å gjøre ett bra løp, kvalifieringen må forsvares i finalene også (ved mindre man har tatt snarveien og blitt født i dette årtusenet). På lørdag stilte nettopp 72 håpefulle NTNUIere for å gjøre dette. Forhåpningene var store i alle klasser, og som vanlig leverte mange. Våre fem juniorjenter fulgte opp den gode løpingen fra torsdagen, toppet av Aurora på den sure 4. plassen. Anders leverte nok et bra løp med 6. plass, mens de andre juniorgutta ikke fikk like god klaff som på langen.
Mellom D19-20 
Mellom H19-20
Mellom D21 
Endelig rakk Audun premieutdelingen!
Tendensen med at jentene lyktes bedre enn gutta fant vi også i seniorklassen, men det skulle da bare mangle når Ingrid, Ane og Anu knaller til med bronse, 5., og 7. plass i et kjempesterkt felt. I tillegg vant Karoline B-finalen og mange andre gode løp farget skogen og listene grønne! Blant herrene leverte Audun og Ulrik gode prestasjoner med 6. og 15. plass, mens mange av gutta nok følte de hadde mer inne enn de fikk ut på lørdagen. Det var likevel optimistisk stemning og spente løpere før laguttaket til søndagens stafett…
Med både tio, jukola, EC Dahls og freidigstafetten ute av bildet var NM-stafetten årets aller viktigste, og med utrolige 11 damelag og 17 herrelag var det ingen tvil om at Trondheimsstudentene var her for å hevde seg. I tillegg fikk juniorene og seniorene konkurrere sammen, en sjanse landets juniorer grep til det fulle. NTNUI hadde dessverre satset på rutine på sine beste lag, og måtte se mang en snørrunge passere dem i skogen. (Dette med at unge, offensive løpere lykkes motstrider selvsagt hypotesen i ingressen, men dette er ikke en vitenskapelig artikkel så konklusjonen forblir den samme.)
Foto: Per Ivar Skinderhaug 
Best ut i dameklassen kom andrelaget (høyere juniorandel enn førstelaget) med fjerdeplass, tett fulgt av førstelaget. All honnør også til alle de andre jentene som kjempet seg gjennom for sine lag. For gutta var det enda flere og langt mer overtente lag til start, og selv om de best rangerte lagene nådde helt opp dit de ville, var det mye god løping og god kok i skogen. Førstelaget ble tilslutt best på 6. plass. Her har 10. lagets førsteetappekanon Halvor beskrevet den unike stemninga:
Jeg fikk æren av å åpne ballet for 1(0).-laget. Var godt i gang etter å ha vunnet duellen i første sving og valgt riktig tog til første post, og da jeg møtte Ulrik på vei ut av femte skjønte jeg at dette skulle bli min store dag! Inn mot sjette melder dermed overmotet seg og jeg glemmer å ikke orientere. Fem minutter senere står jeg alene på posten og synes synd på meg selv. Resten av løpet handler om å løpe forbi en og annen fortapt sjel, for så å bomme og huske at man er like fortapt selv. Kom til slutt inn 45 minutter nærmere teten enn sist jeg løp stafett (Freidigstafetten 2011), så helt begredelig ble det ikke!
Halvor “lettrent” Melkild, NTNUI 10
Flere av arrangørens bilder finnes her.
