13. desember – Lucia

I år som i fjor skulle vi på HemMA ut å gå Lucia-tog blant Moholts mange o-løpere. Vi var egentlig litt få som kunne bli med, siden Nina hadde eksamen ☹ og Pernille hadde reist hjem for i år. Det løste seg heldigvis veldig fint fordi eks-hemma beboer Ingeborg stilte gladelig opp som både baker og sanger!

Klokken 05.50 troppet vi opp på det første (heldige) kjøkkenet, Meldeposten. Der ble vi møtt av en litt passiv aggressiv beskjed på døra; «Hvis ikke dere har glutenfrie lussekatter trenger dere ikke ringe på 3-1. Håvard». LOL. Det ble heldigvis mye hyggeligere idet vi kom oss inn, da Lars allerede satt i stua, blid og klar for lussekatt.

På Stutta var heller ikke det grytidlige tidspunktet noe problem. Der satt 3 jenter i sofaen med dyna trukket godt rundt seg, godt humør og overraskende mye energi til at klokka nettopp hadde bikket seks.

På dyrehagen startet vi med å vekke Håkon, som dessverre ikke fikk bolle i år heller. Vi håper det ble en fin vekking allikevel. Her var det også gledelig å finne Are og Karoline i samme seng.

Knøtt-O skulle vise seg å by på den største overraskelsen denne morgenen. Der gikk vi først inn til Vegard, som sto opp sammen med oss for å vekke de andre. Da vi kom ut, hadde også Rasmus våknet opp og sto klar for å se den neste vekkingen. Her burde vi kanskje skjønt at noe var på gang. Markus hadde nemlig hatt eksamensfest samme natt, og var nylig kommet hjem med litt av et catch. Heldigvis slapp vi å gå inn på dem mens de holdt på, men kondomet på nattbordet vitnet om at noe definitivt hadde skjedd (gay sex). Håper ikke dette bare var et ons, vi heier på dere Marnus <3

I år slapp vi også inn hos O-holt. Yey! Dessverre var ikke Olav å finne, men vi håper du fikk deg en lussekatt til treningen hjemme i Halden.

På Bananen møtte vi en litt fortumlet Emil, men idet han skjønte hvem som kom spratt han opp i senga med et Yes! Tydelig fornøyd med litt damebesøk (og muligens lussekatt). Audun var ikke hjemme, vi antok at han hadde dratt på skisamling sammen med resten av ski-o gutta. Viste seg å være noe enda viktigere i livet til Audun. To be continued.

Høydepunktet var definitivt et av kjøkkenene som var mest gira på bolle. Her hadde vi fått telefonnummeret til Idunn i forkant så vi ikke skulle la oss stoppe av en ødelagt ringeklokke. Idunn kunne også meddele at hun hadde våknet flere ganger allerede i tro om at vi hadde kommet. Paul sto også opp (legenden lever!).

Gustav hadde holdt fortet hos Turbo hele natta, jobbet med noe skole visstnok. Kjøleskapet var satt opp foran døra, men vi kranglet oss forbi. Prøvde på det samme med kjøleskapet foran døra til Kristian, men den låste døra ble det som stoppet oss. Vi hørte rykter om at han hadde vært våken kun en halvtime før vi kom, så det var vi lite fornøyd med.

På Kartellet satt en luring på kjøkkenet og venta. Ville ha ny bolle antakeligvis. Neida, Kartellet var en fryd å besøke som alltid.

Det var kun en gutt igjen på det nyeste kjøkkenet vårt Mutfak. Marius var alene igjen stakkars, selv om rotet på kjøkkenet kunne vitnet om noe annet. Dette skammet han seg litt over, så vi fikk oppdatering på snap senere på dagen av et strøkent nyvaska kjøkken (konemateriale?).

På Parnasset fant vi ut hvor Audun var, og Ingrid var klar for å dra hjem på juleferie.

Dagens mest misfornøyde sitat fikk vi høre på 3. post; «Kan dere plis vekke Ulrik også så det blir litt rettferdig?». Men du lurte ikke oss Sivert, vi vet du var fornøyd der du plutselig hadde 3 jenter inne på rommet.

Eneste ikke-o-løper som ble vekket med sang denne morgenen var på Hønseburet. Joda, vi tar alle vet du. Men Johanne har vel etter hvert begynt å venne seg til denne galskapen det er å bo på et o-kjøkken.

Synne hadde visstnok gledet seg veldig til besøk, men hun gledet seg visst enda mer til å gå på skolen. På Skipp fant vi ingen Synne, bare en trøtt Ingvild som heller ikke visste noe om dette.

Så sto første parkjøkken for tur. Tonje hadde ikke satt på noe vekkerklokke i dag nei, det fikk vi ta oss av. Dette var for øvrig eneste parkjøkken som forventet besøk. På resten av parkjøkkenene ble vi møtt med stor overraskelse.

Den største fellesfrokosten var i år hos D51. Der satt alle klare og ventet på lussekatt, til og med lillesøster Kalvig Skogan som ikke hadde fått lov å legge seg etter nattog fordi hun måtte vente på oss.

Generelt føler vi at vi møtte stor begeistring på mange kjøkken i år, til tross for noen låste dører og trøtte fjes. Vi gleder oss allerede til neste år, takk for at dere gjorde denne Luciamorgenen så flott!