7. desember – Den store medaljejakten

Det var en mørk og stormfull kveld i november da Ullers-jentene våget seg ut av sin varme hule for å dra på eventyr i Moholt Allé. I løpet av bankettsesongen hadde nemlig den siste av de to Ullers-medaljene fra NSM 2014 forsvunnet på mystisk vis, og siden vi regnet med at bare gutter er skamløse nok til å beholde slikt tyvegods var det guttekjøkkenene i Alléen som var målet for turen. Det skulle bli en lang og strabasiøs ferd. 

Etter nøye planlegging basert på avstand og sannsynlighet bestemte vi oss for å begynne hos Bananen. Bakken ned fra Ullers var veldig glatt og skummel, men alle de fire jentene kom seg helskinnet ned med det meste av æren i behold. Vel fremme på Bananen ble vi ønsket velkommen av en Banan i baris. Han lot oss gledelig utforske lokalet, og vi fikk studere utsøkte interiørdetaljer som for eksempel t-skjorta over taklampa som skulle gjøre lyset mindre gult. Aurora ble veldig imponert over baren, og ønsket at Ullers også skulle skaffe seg en bar. Det var nok av medaljer å studere på Bananen, men ingen av de var fra NSM og vi tuslet derfor skuffet videre.

O-holt var minimalistisk innredet sammenlignet med naboen, og det var en enkel jobb å konstatere at det verken var medaljer eller tyvegods her. Til de andres fortvilelse lot Ingunn seg imponere og inspirere av dorullsamlingen, mens Olav passet godt på at ingen av oss stjal noe fra fryseren.

Neste stopp var Knøtt-o, som faktisk stilte fulltallige i stua. Vi var litt usikre på om vi var velkomne eller ikke for det virket som om de ville at vi skulle gå så fort som mulig. Kanskje hadde vi forstyrret dem i en viktig oppdatering av Tioformen eller kanskje Rasmus ville vente til vi hadde gått før han tok på ansiktsmaske og gikk inn i det tyrkiske dampbadet sitt? Imens de fortalte om at alt de ønsket seg til jul var et mørkt flagg som gardin, la vi merke til at det bare var Markus som hadde skiftet antrekk siden oboy-smakingen. Her var det ingen medaljer å se, og tørkeskapet bråkte så mye at vi uansett måtte gå før vi fikk hørselsskader.

De lange trappene opp til Eldorado var tunge, men vi kom oss opp og måtte skuffet konstatere at i kveld var det ingen Grandiosa å få. Men sannelig, i vinduet deres hang det en NSM-medalje! De konstaterte at det måtte være Solveig og Pauline som hadde stjålet den. Ettersom Lavran ikke orket å reise seg etter Liauka, var det en smal sak for oss å rømme med medaljen før han rakk å fortelle om sin tredje tur til den hellige åsen.

Turbo sto for tur, og Jonas inviterte oss gledelig inn. Det var ikke lurt, for her var det nemlig også en bortkommet NSM-medalje sammen med MNM-medaljene som hadde kommet lenge før Jonas sin tid. Jonas ba om tilgivelse for sin synd og Åse konfiskerte tyvegodset før noen av de andre munkene fikk stoppet oss. 

Godt fornøyd med fangsten vendte vi snuten sørover, men før vi kom hjem stakk vi en liten tur opp for å hilse på dyra på Hagan. I løpet av noen trivelige minutter ble det konstatert at Håkon er det smarteste de har på Dyrehagen, at Ole-Jørgen har det kuleste rommet, at Børge var den som var mest skuffet over at oppvaskmaskinen var ødelagt og at Are som vanlig ikke var hjemme.

Noe som lenge hadde plaget oss var at Sit enda ikke hadde vært på den beryktede  julevaskkontrollen, og vi var leie av å holde Ullers i perfekt stand hele tiden. På vei hjem stakk vi derfor innom våre kjære naboer på MeldEPOsten for å høre om de hadde blitt kontrollert. På spisebordet lå beviset på at Sit hadde vært der (sammen med en dorull?) og vi kan bare spekulere i hvorfor Sit ikke ville avlegge oss et besøk.

Nesten hjemme tok Aurora ansvar og kidnappet plakaten vår fra Melde sin allerede overfylte dør. Etter denne lange vandringen vendte vi hjem til Ullers med medaljefangsten. Særlig Marte var fornøyd med kvelden, og endelig kan vi sove godt om nettene igjen!