I år som alle år hadde over 200 løpere trosset dørstokken, gradestokken, høydemetrene, klokkeslettet og UKA og stilte klare til start i det som ble høstens vakreste eventyr.
Bymarka lå foran dem. 7 slitne postflagg for noen, 12 for de enda heldigere. Hver med sin boks deilig sjokolade og sine rosiner. Bymarka skulle stille med sitt beste vær og sin fineste utsikt gjennom dagen. Men ingenting av dette visste de. Alt de hadde visste var ett tall. Et så alt for nedrundet tall!
0,68
Og om de gledet seg! Etter et kartutsnitt som inneholdt alle de høyeste toppene og bratteste stigningene i marka, hadde den lave Gjertsenfaktoren og sola på himmelen fjernet all tvil om at dette kom til å bli lettere enn joggeturen hjem fra Dragvoll hver mandagskveld. Kunne dette virkelig stemme?
Puljevis la de ut på eventyret, løperene. Eller løperene, gåerene, dykkerene og bålerene og alt annet som ville lete etter og forhåpentligvis finne meningen med livet i en iskald hengemyr opp mot Storheia denne lørdagen i oktober. Utpå førsterunden fikk veteranene besøk av ungdommene, ungdommene besøk av snuskeren Emil og Emil besøk av en Hansi i storform. Ikke minst fikk bålposterne besøk av masse blide løpere, som dumme og naive trodde de var omtrent halvveis. Noen skjønte heldigvis hva som lå og ventet etter passering, og tok til seg den styrkedrikken de kunne.
Fotograf og MVP: Gudmund Toverud Høglund
Ved Studenterhytta ble det stor stemning da Hansi kom ensam i tät opp til passeringsposten. Skuffelsen var derfor stor da han gjorde noe de fleste satsende utøvere sånn i teorien egentlig burde gjort og kastet inn håndkleet etter det som allerede var en godkjent langtur. Men hva skal man med teori når man kan ha det gøy? Emil hadde verdiene på plass, og la ut på den andre runden med Vegard type blond i skummel avstand. Publikum og funksjonærer ved hytta jublet, for hva er vel Hu og Hei uten tunge, tette oppgjør?
En jagende Vegard type blond 
Høydepunktene sto nå bare i kø! Plutselig bikket gradestokken over 0 grader! Neida! Joda! Første veteran i mål var Petter Næss med den imponerende tiden 2:51. I ungdomsklassen fullførte teamet bestående av Ole Gunnar, Iver og Lars på knallsterke 2:55. En rå gjennomføring!
Klasseseirer til tross, de slapp ikke unna real tjeideng! Vår egen superstjerne Ingrid kontrollerte inn til en suveren seier i dameklassen, og gjorde seg med det fortjent til den gjeve vandregyngestolen. Bloggen ønsker Ingrid og Parnasset lykke til med å få plass til den! Karen Oline kjempet seg inn til tredjeplass for å holde Frol-andelen på pallen nede i 33,333%. Mer nøyaktige modeller som tar hensyn til Karen Olines egen Frol-andel har dessverre vist i ettertid at den totale Frol-andelen på pallen var noe høyere.
Klokka gikk. Tidtakerklokka bikket det dobbelte av det løperne hadde brukt på førsterunden. Hadde strekket over Storheia tatt knekken på løperne? Lå en post flere hundre meter feilplassert i år også? Men endelig kom det noen som kunne gi oss svaret! Da Emil kriget i ensom majestet de siste meterne opp fra skihytta, var det ingen sprut igjen i steget som tilsa at det var en av verdens beste beermileutøvere som kom løpende. Det som var å finne, var en respektfull, men stolt og glad mine som viste at denne mannen hadde gitt alt i verdens vakreste løp og blitt fylt av ekte hu-og-hei-ånd.
Han kunne fortelle at: jo – Storheiastrekket til nest siste post var til å miste motet av! Og jo – ved mindre han var blitt veldig dårlig i orientering i løpet av dagen lå nok fort sistepost litt feil. Dette ble bare bekreftet av debutantene Vegard og Johan som kompletterte pallen. Kunne resten av herrene, samt superbabesa og superveteranene, klare det?
Plutselig var hun der, på dørkarmen som signaliserte at man hadde fullført høstens vakreste eventyr; superbabe Hedwig hadde reddet NTNUIs ære også i denne klassen foran et truende Emblem- og Strindheim-tog. Superveteranene skulle ikke være noe dårligere, og Erik Næss fullbyrdet Næss-familiens totale dominans i veteranklassene ved å slå til med en tid under to timer bak den langt yngre Emils. Superveteranklassen imponerte også på andre vis, med bunnsolide 33,25 fullførte Hu og Hei i snitt, og det på tross av at vinneren Erik bare har 2! RF og Tor G. Syvertsen oppnådde også milepæler med sine 25. fullførte løp.
Gratulerer til vinnerne
Alle bilder finner du her:
https://drive.google.com/drive/folders/1o4x-D4hR-s57q0m3R5VWHm_1MUwUX6Ln?fbclid=IwAR2Be2leHKfVR5Np0TPtc0cJjaw9KpLz3Po2E8kK621mXI7INOFTxuHi6LA
Etter premieutdeling, badstu og timer med veivalgsanalyser og deling av opplevelser i solsteiken var det bare å ta imot de siste heltene som kjempet seg i mål klokken 7 på kvelden, komme seg til Ut(vekslings)posten via vors og vente på at påmeldingen for Hu og Hei 2020 blir åpnet!
