Eventyret om de syv brødrene Jukola er en hjørnestein i den finske litteraturen. Nå lanserer bloggen NTNUIs egen versjon, basert på ekte hendelser under Jukolanatten 2019. Dette er et eventyr du ikke kan gå glipp av!
1. etappe – Olai
Man føler at man skal ut i krigen når man står på startstreken på Jukola. Det ligger litt ekstra spenning og nervøsitet i lufta minuttene før start. Nesten 2000 mann i en flere hundre meter lang rekke bak, men likevel føler jeg meg overraskende komfortabel. Etter de første hundre meterne med gamp skjønner jeg at jeg ikke kommer til å være med å prege teten på denne 1. etappen. Systemet kjennes umiddelbart blåst ut, og jeg skjønner at jeg må fokusere for å bruke minst mulig krefter fremover. Flyter med strømmen, og tar ingen valg der risikerer å måtte ta igjen tapte sekunder. Beina er seige og det kjennes ut som jeg kun har ett gir i kroppen i dag. Tar plasser ved å være offensiv nedover og taper tilsvarende oppover.
Får derimot fort ganske god kontroll teknisk og velger mye egne traséer. Tar de første postene bra og merker etter hvert at flere av de bedre løperne kommer til stadighet forbi meg. Refrenget til «Vi hänger med» begynner å gå på repeat. Litt irriterende, men jeg anerkjenner at det er et positivt budskap og jeg lar det holde på helt til mål. Usikker på hvorvidt noen har brutt seg løs i teten, men hører brølet fra arenaen idet jeg løper til sistepost og skjønner at jeg er like bak. Jobben er gjort.
2. etappe – Håkon
Ble sendt ut helt perfekt av Olai, et 40talls sekunder bak, men med kontakt med førstegruppa. Mye folk i løypa, og passerte en god del mann bare på de første minuttene, var giret på å komme meg raskt ut og opp i tet. Dette går ikke etter planen da jeg dunker rett forbi egen gafling og går på en rimelig flau bom til første. Her og i minuttene etter legger jeg dessverre grunnlaget for en heller dårlig etappe. Klarer ikke å nullstille, og ruller videre med mye feil av forskjellige størrelser. Skjerper sakene litt helt på slutten, tar inn litt på tet, og begrenser tapet til 5:30 bak tet, likevel altfor mye. Skuffende saker.
Etappen kan enkelt oppsummeres som tydelig overtenning som resulterte i store tekniske problemer utover natten (nøyaktig det samme kan forøvrig også beskrive jukkenbåten noen timer senere…). Det eneste lyspunktet for egen del var at jeg klarte å skjerpe meg på slutten og begrense skadene slik at jeg ikke ødelegger stafetten. Det samme kan dessverre ikke sies om tidligere nevnte båttur.
Laget reiser seg heldigvis mesterlig etter en tung natt og viser at vi definitivt har noe å gjøre i teten av stafettene framover.
3. etappe – Rasmus
Litt for god form i mai resulterte i den lengste etappen. Dette anså jeg som en tøff oppgave, men også noe jeg burde klare bra. Etter at maseroppgaven ble levert like før avreise til Finland viste precampen at formen fortsatt var ganske bra og teknisk satt ting som det skulle. Følte meg klar for oppgaven som ventet og gledet meg til å løpe. Jukola er alltid rått!
Ble vekslet ut av Håkon et litt bak hva jeg hadde håpet (nr 34 + 5.34), men med gode muligheter for å gjøre en god etappe og klatre på listene.
Store deler av etappen løper jeg greit og stabilt. Noen små tidstap her og der men stort sett grei kontroll. Farten er ikke superbra, men nok til å gjøre en ok etappe. Dessverre blir etappen ødelagt av årets største bom, der jeg gresser i en skråli i 5 minutter ekstra før jeg finner posten. Kan ikke huske sist jeg bommet så mye på en post, og veldig kjedelig å gjøre dette på en viktig stafett. Bare å dra hjem og trene, så blir det revansj neste år.
Heldigvis hadde jeg noen etter meg som kunne rydde opp i mine feil og redde inn et ok resultat.
En mer detaljert beretning om etappen finner i kartarkivet:
http://org.ntnu.no/ogruppa/sportslig/doma/show_map.php?user=rasmusrt&map=10084
4. etappe – Elias
Ah, Jukola! For et deilig arrangement. Varmt og godt, fin precamp og kult terreng. I år ble det en teknisk nattetappe på meg. Et par år siden jeg sist løp en sånn etappe, men følte jeg hadde god kontroll på oppgaven som sto foran meg. I og med at jeg løp 4.etappe fikk jeg også sett alt av sending før start. Like gøy som alltid. Ble selvsagt litt nedtur at vi lå såpass langt bak, og kjente særlig på oppvarming at det å gå ut et kvarter bak var litt kjipt. Uansett var jeg klar for å gjøre mitt beste for laget og kjøre på. Inn mot veksling kom Rasmus i en sinnsykt høy fart. Det var svært motiverende å se hvordan han spurtet etter en «stang ut» etappe. Han blødde for drakta og det smittet over på meg. Åpnet litt vel hardt, med et par andre lag, og på startpost hadde jeg syre opp til ørene.
Vår etappe ble sendt ut i et grønt terreng som ikke var løpt i før. Det var overraskende å plutselig løpe orientering uten tråkk. Alle økter på precampen hadde tråkk. Dette må vi huske på til neste år. Være klar for løping i jomfruelig terreng. 1.post satt bra, men til 2.post ble jeg skikkelig usikker. Vegetasjonen så ikke ut som ventet og jeg la igjen 30-40sek på tviling/nøling. Tenker allikevel at dette var en god investering av tid. Fant en god flyt videre på etappen og ble løpende med et par andre. Vi tok hver våre gaflinger og farten kjentes bra. Merket nå at vi tok igjen flere lag. Deilig! Inn mot arena kom jeg opp i ryggen på enda en gruppe og begynte å se rygger til løpere som startet ert stykke foran. Særlig godt å se norske lag som Fredrikstad og Bækkelaget. Smaker alltid godt å slå de andre norske!
Det var overraskende å se at vi nå lå på 19.plass ved veksling. Løpet var godt, men trodde ikke det skulle bli så bra. Sendte Eirik av gårde og etter hans etappe var vi nede på 14.plass. Føltes skikkelig godt å snu den litt uheldige trenden og få laget tilbake i posisjon til en topp 15-plassering. Vi hadde håpet på topp 10, men er veldig stolt over lagets innsats. Vi viser at vi har kapasiteten til å «redde» en stafett og hvis vi klarer å rette opp dette til neste år kommer det til å gå stygg fort!
Hu og Hei!
5. etappe – Eirik
Tasset for det meste rundt på precamp, når jeg ikke voiet på squadrun. Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle løpe jukola siden jeg sliter med en vondt hofte, men jeg klarte ikke la være! Hvem skal ikke løpe Jukola når man har sjansen? Var deilig å få kartet av Elias og var gira på å følge opp hans gode løp. Gamper til start sammen med noen finner, Kristiansand(!) og Fredrikstad. Ønsker å komme tidlig på offansiven og banket kontant opp i tet i det vi sviger opp i skogen. Sprikrer førsteposten!
Blir så litt for offansiv og detter ned på halen til Fredrikstad etter noen poster. Sykt waste av energi… Ligger heller på halen en stund. Han gjør en feil og jeg øker tempoet noe og løper solid og bra! Fredrikstand i kørja! Skimter så en gul drakt, MS Parma? Nei, er jo Frol! Deilig! Han ser meg ikke og når jeg velger et annent veivalg enn han så er han borte. Frol i kørya! Nærmer meg mål, blir sløv og bommer på en nest sistepost, N-feil… alt i alt fornøyd med etappa. Digger poiketappe på Jukola!
6. etappe – Vegard
Med en arena dekket av tåke marinert av soloppgangen, kunne jeg på samme måte som på Tiomila forberede meg med kjente Bergenske strofer på ørene som ga et budskap om å cruise. Eirik vispet som vanlig gjennom skogen og sendte meg ut i et fint läge. Det var som vanlig langt til startpost. Her rakk jeg å tenke på mye: 1. «Oi, jeg glemte å ta pollenmedisin. Mæh, det er midt på natten, så kroppen min vet sikkert ikke at jeg har glemt det enda. Kjørrr» 2. «Hmm, kompasshuset mitt er helt skjevt. Kanskje jeg skal ta å knekke det tilbake. Ja» 3. «Mmm jeg kan lukte Frol sin desperate svette foran meg komme nærmere og nærmere.»
Startposten kom omsider, og det gjorde postene også. Jeg hadde tatt frem kurven og kunne legge Frol fint ned i den etter noen strekk. Et stykke ute i løypen hørte jeg en kjent lyd. «Ehh!» sammen med en busk/kvist/kvast/tre som knakk. Det kunne bare være en kar. «Ja nå er det bare til å holde seg på streken, så kan jeg kanskje få hektet vognen på toget». Toget kom. Det gikk fort. Uheldigvis så var det et sporskifte etter noen strekk som skilte vogn fra lok. Men vognen klarte å rulle på farten helt inn til mål.
7. etappe – Audun
Alltid hyggelig å få overlevert kartet fra Vegard på vei ut på siste etappe! Jobber meg fort opp i rygg på Novikov og vi plukker 1. post fint. Orienterer selvstendig videre og selv når vi samles i en gruppe på 4 pers holder jeg initiativet i gruppa og føler jeg har kontroll. Får noen meter på de andre ca. halvveis i løypa etter bra trasevalg og griper sjansen til å pushe på litt ekstra og får en liten luke. Da de bak begynner å bomme også drar jeg ifra med et ganske solid forsprang. Tar ikke lang tid før jeg roter det til med en grov parallellfeil og postbom, så Börjeskog kommer seg opp igjen. Fryktelig irriterende! Gjør et forsøk til på å løpe ifra, men var vanskelig å få nok meter med mange kortstrekk.
Merker etter hvert at det går mot en spurt, så selv om jeg ligger foran og orienterer tar jeg meg tid til å lese siste delen av løypa nøye. Blir likevel bomming inn i tredje siste post og jeg er dessverre ikke den som finner posten først. Løper på det jeg kan for å komme meg opp i rygg, uten at jeg lykkes helt. Blir slalåm-løping ned mot sistepost og har fortsatt troa på at jeg kan komme meg foran. Selv med en god stempling på sistepost og ingen overtråkk like før spurten klarer jeg ikke ta han og løper inn til 13. plass. Har ingen gode unnskyldninger å komme med for spurt-tap i år. Usikker på om vinden spilte meg et puss eller om jeg faktisk kunne høre Bjarne rope i det fjerne da jeg ruslet ut av målområdet; «Hakke sjaaans! Sjaaanseløøøs – må trene mer!»
Med et vellykket Jukola og masse verdifull staffetterfaring i bagasjen kunne gutta fornøyd forlate Kangasala og rette blikket mot neste mål!
