Ingunn fikk æren av å starte i fellesstart litt før Anne. Greit å ha litt forsprang når man skal løpe en del lenger. Etter sterk innsats på siste etappe på dameherrelaget på Jukola i fjor var Ingunn godt kvalifisert til å ankre inn på 10mila-kavlen i år.
Som forventet gikk jeg ut i fellesstarten, sammen med mange menn og noen andre damer.
Kjente allerede til startpost at jeg var litt preget av løp dagen før, men heldigvis hadde jeg spist godteri til frokost, så blodsukkernivået var bra. Etter hvert begynte det å samle seg en bra klynge, og jeg la meg passe langt bak og sparte krefter hver gang lokomotivene bomma inn i posten. Tida går fort når man har det gøy, og snart var vi ferdig med alle langstrekkene og på vei tilbake til mål. Plutselig så jeg at klynga løp ut på et dårlig veivalg, så jeg snek meg ut av toget, sammen med en annen dame. Vi løp jevnt på de neste postene, men hun virka sprek. På nest siste bomma hun inn i posten, så da gjaldt det bare å gønne på med en langspurt, og luka holdt selvsagt hele veien inn!
Ooog, trommevirvel! Endelig plassering ble så bra som 183! Beste kvinnelig og “Ensam i tät”!!
Da er det bare å takke for oss som har gitt dere alle litt etterlengtet prokrastrineringstid. Meen ikke fortvil, vi sender brikka og kompasset videre til førstelagene våre på 10mila. Greier de å snekre sammen noen spennende løpsberetninger? Slik at man allerede nå kan glede seg til neste år!
