Historisk clickbait

Hu og Hei (løpet)

 

Klubblegenden skal ha det til at ideen til Hu og Hei-løpet oppstod under en diskusjon på hytta i 1960 der man oppsummerte årets orienteringssesong. Unnskyldningene for manglende resultater var både mange og originale, men de kom til slutt frem til at vanlige orienteringsløp var for korte, slik at kondisjonen ikke kom til sin rett, og dermed vant sprinterne. Da lanserte Ivar Vamnes ideen om et virkelig Hu og Hei-løp, slik at menn kunne bevise at de var menn (og løpets eneste kvinnelige deltager kunne bevise at Turid var Turid). Det første løpet bestod av kun én runde på rundt 20 km i luftlinje Det var ikke langt nok, og Hu og Hei har senere gått over to dager og fått den formen løpet har i dag. Den første dagen går Snuskeløpet på ca. 5 km. Selve Hu og Hei-løpet, eller “Gampeløpet”, går dagen etter, på ca. 30 km.

Hu og Hei arrangeres sent på høsten, og værforholdene bærer ofte preg av det. Snø kan føre til problemer på flere måter. Det er blant annet veldig enkelt å følge fotsporene til mannen foran. I 1964 feilnavigerte tetgruppa og gikk opp på feil topp ved Kongsåsen, og nesten samtlige som kom etter, fulgte naturligvis i fotsporene. I 1973 lå det 1 meter nysnø i Bymarka, men det var ikke tilstrekkelig unnskyldning for å avlyse løpet. Feltet beveget seg som en menneskemark gjennom Bymarka og etterlot en meterdyp grøft. Det var umulig å feilnavigere, og de fleste deltagerne ledet løpet på et eller annet tidspunkt. Flere mosjonister som aldri hadde ledet tidligere, ble ropt frem for å få æren av å lede løpet og brøyte vei. Klubbavisa skrev at O-holt, det første o-kjøkkenet på Moholt studentby, forsøkte eget veivalg, men ingen andre så hensikten i private initiativ.

 

1965-utgaven av Hu og Hei har blitt legendarisk i NTHI/NTNUI. Løypeleggeren Einar Gjertsen, annonserte på forhånd at løpet skulle bli hardt, og det hele endte med at 61 av 264 greide å gjennomføre en knalltøff løype på 30 km i tett snødrev. Klubbavisa meldte etterpå at det var bra Gjertsen hadde barrikadert seg på hybelen da han så resultatet av løypeleggingen. Han overlevde de første attentatforsøkene, men klubbavisa hadde en kort nekrolog liggende klar i tilfelle. Løpet innførte også et nytt orienteringsbegrep: Gjertsen-faktoren. Gjertsen-faktoren blir regnet ut ved å gange løypelengde med antall høydemeter, og blir brukt for å indikere hvor hard løypa er i forhold til Gjertsen-løpet.

Illustrativt bilde før startskuddet under det første Gampeløpet

Sykler og svømmeføtter har også blitt brukt, men det finnes bare bevis på tre stykker som faktisk har fullført med svømmeføtter. Dykkergruppa har alltid hatt generalforsamling dagen før Hu og Hei, og det hele kom i stand som et spontant innfall dagen før. Det hele utviklet seg til et veddemål om ti kasser pils, sponset av dykkergruppa, svært skeptiske til orienteringsfolk, hyttevertskapet, hyttesjefen og NTHIs formann. Hans Vindvad, Endre Pedersen og Knut Hunstad greide kunststykket på 17 timer og 18 minutter, og ble noen ølkasser rikere.

 

De første årene måtte damene løpe samme distanse som gutta for å få Hu og Hei-medaljen, men i 1970 ble dameløpet innført, med én runde på ca. 17 km. Dette kom i kjølvannet av 1968, og noen mente det var riktig for å få flere kvinnelige deltagere, mens andre mente det var diskriminerende og avspeilet mannssjåvinistiske holdninger overfor det svake kjønn. Ordningen kom imidlertid for å bli, og det har ført til stor jentedeltagelse.

 

 

 

Gustav Fiskum

Den ekte GHF, blir ikke mer ekte enn det.

One thought to “Historisk clickbait”

  1. Nevnte Ivar Vamnes (f. 1936) døde i Brumunddal 19. januar 2022. Han flyttet til Hedmarken i 2000 og ble straks medlem av Hamar ok. En ekkel kamerat – Parkinson – satte ham de siste årene mer og mer på sidelinjen, men han deltok likevel i sitt siste lokale o-løp i 2018.

Leave a Reply

Your email address will not be published.