Skrytebilde av utsikta til hytta

Ei litta hilsen fra familiehytta Karibu (velkommen på Swahili faktisk. Bare flaks. Søstra til pappa heter Kari.). Helsa er fortsatt skrantende, ikke veldig overraskende. Kanskje er det på tide å innse at man bare er blitt gammal? Uansett – her på hytta er vi da. Jeg og den riktige gammærn. Pappa, som han også heter. Vi skal gjøre noe vi ikke har peiling på. Og har allerede fått påpakning fra hyttenabo om at «du må jo ha ei skikkelig skisse før dere begynner». Pyttsann. Vi har jo googlet «hvordan lage platting». Detta skal gå fint.

Så her er helsa blitt brukt til det den kan i hvert fall. Steiner har vi sneket til oss rundt om forbi, både på egen tomt – og i bekken litt bortafor her. La oss kalle det fellestomt i det minste. Så nå har vi ei skisse i da. Om vi rekker å bli ferdig med før sommer’n er ferdig, det får vi se på. Belønningen i enden av tunnelen er i hvert fall mulighet til å bruke det nye hagemøblementet på ei plattning. Det må da værra lov. Peace!