«Rubber soul», Beatles
På onsdag var Vegard Dahle musikkansvarlig på onsdagsstyrken, og satte på et av sine favorittalbum, nemlig «Rubber Soul» av Beatles fra 1965. Men cirka 12 minutt ut i styrke-seansen, reiste Truls seg opp og forlot gymsalen. Årsaken var (etter Truls’ egne ord): Elendig musikk. «Jeg har aldri hatt noe i mot Beatles som band, men som treningsmusikk fungerer det ikke. Jeg forsøkte virkelig å være der, men måtte gi opp. Ørene og hodet mitt fikk nok».
Uenighet om låtvalg på onsdagsøkta, Truls og Vegard.
Det lyktes web-teamet å komme i kontakt med Vegard Dahle over telefon torsdag kveld for å høre hans kommentar. «Jeg kan forstå at denne musikken er forskjellig fra vanlig dansemusikk på treningssenter, men jeg mener dette var en overreaksjon fra Truls’ side. Jeg har ikke fått andre klager på musikken, tvert i mot fikk jeg et kompliment om bra låtvalg av en annen fyr etter treninga».
Var dette en overreaksjon fra Truls’ side? Eller er det umulig å trene til Beatles på onsdager?
Jeg mener at selv om Beatles er greit nok det, bør vi kanskje finne noe annen musikk til neste onsdag.
Utfyllende fra min side: Beatles er sikkert ikke optimalt for styrkesirkel. Marits CD-er med mer energisk musikk og sanglengde justert etter øvelseslengde ER bedre, helt enig. Om det utgjør en STOR forskjell er vel opp til den enkelte. Situasjonen i dette tilfellet var at jeg ble forespurt å ta med en CD, og da valgte det mest passende jeg hadde. Utifra min CD-hylle så kunne det vært adskillig verre.
Ørene og hodet mitt fikk imidlertid ikke nok. Når en står der i planken i opptil 10.30, minutt, er «Norwegian Wood» for min del fint akkompagnement 😉
Overreaksjon fra Truls sin side? Nei, det da er viktig med litt temperatur på treningsfeltet?
Er det en bevisst ond plan for å gjøre onsdagstreninga mindre populær? Dog syns jeg musikken var topp!
Kan være en mulighet det nå. Treninga var ganske overfylt som den var med det kanon oppmøtet. Nei, vi får vel jage folk vekk til onsdagen med ABBAs Mamma Mia eller lignende hvis det oppmøtet skal fortsette 😉
Beatles hører ikke hjemme på trening. La det være sagt. Overreaksjon? Ja, det er mulig. Likevel, en slik drastisk handling var nødvendig for å sette fokus på hva slags musikk som er akseptabel under onsdagsstyrken. Folk burde ikke finne seg i hva som helst under en slik viktig økt. Under styrkeøkter er det essensielt med fokus og punsh. Det er ikke nødvendig med musikk i det hele tatt for å få til dette, men det kan være et fint supplement da det fort kan bli litt kjedelig og stille under styrken. ROLIG og KOSELIG musikk derimot får en til å slappe av, man detter fort ut av plankeposisjonen og treningsutbytte går tapt. Det skal ikke være BEHAGELIG å være på sirkelstyrke !
Så kan det diskuteres, er jeg og andre som mener det samme for lett påvirkelige av musikken? Mangler vi en psykisk sperre som blokkerer ut signaler som roer en ned under trening? Lar vi oss irritere for fort? Kanskje, men NTNUi er da en inkluderende klubb? La oss få trene til en musikk som girer oss opp hvis det er det samme for resten hva slags musikk som spilles. Vi er lei av å bli hengt ut på sosiale medier for noe vi ikke kan gjøre noe med.
Denne debatten tar virkelig av! Sykt langt og bra innlegg dette her. Likevel er jeg uenig i noen av synspunktene. Legger merke til at du her, Truls, bruker ordet «vi» veldig ofte. Eksempel: «Lar vi oss irritere for fort? Mangler vi en psykisk sperre?». Men hvem er egentlig «vi»? Såvidt jeg så, var det kun du som forlot treninga. Resten fortsatte å trene styrke, uten kommentarer til musikken. Etter mine beregninger står du da helt aleine. Ingen ser ut til å støtte deg (dessverre) 🙁
Eg støttar Truls sitt synspunkt, og kan då gå under «vi». Følte at det var mindre motiverande med Beatles enn den vanlige musikken, og merka det spesielt under planken der eg måtte ta pause.
Heihei! Ikke så fort herr Vala. Truls er definitivt ikke alene. Undertegnede var også deltaker under onsdagens styrkeøkt. Og valgte bevisst og plassere seg lengst unna høyttalerne som (unnskyld uttrykket), spydde ut mer eller mindre upassende musikk for anstrengende fysisk aktivitet.
Jeg må benytte anledningen til å spørre deg, Vegard, ettersom du hadde plassert din blå matte vedsiden av min; hvor mye hørte du egentlig av din egen musikk under økta? (Jeg hørte i hvert fall ikke særlig mye) Burde ikke du stått fram som et godt eksempel og plassert deg så nærme som mulig?
Kanskje vi skal kjøre en asosial variant. Man stiller seg med egne ørepropper og dertil egen musikk. På den måten kan alle få den musikken man ønsker, og man slipper all pratinga som bare ødelegger for fokusen i jakten mot snert og pønsj.
Jeg må også si at Beatles nok var litt upassende.
Hvis jeg kunne kommet med et musikkønske til styrketreningene framover, så måtte det vært å få høre Auksjonsvisa av Vømmøl Spellemannslag på repeat.
Jeg har hørt musikken før Gudmund, det er vel bedre at man rekrutterer nye lyttere? Du har et poeng med at vi ikke hørte stort, det hadde imidlertid vel så mye med volumjusteringer å gjøre som med vår plassering i rommet.
(Semi-)spøk til side – min posisjon er redegjort for ovenfor, og den er ikke direkte uforenlig med deres synspunkter. Marits CD passer meget bra, den passer helt klart bedre enn Beatles. Det har seg imidlertid slik at når jeg kikker i min (nokså beskjedne) CD-hylle klokken 18.50 en onsdag kveld, så finner jeg ingen CD med tittelen «Marits CD», ei heller noe lignende. 14 kjappe, snertne låter fra det herrens år 1965 fikk duge.
Konflikt skaper er nødvendig for å skape blæst, men i realiteten vil kanskje en mellomposisjon være det riktige – musikken var suboptimal, men ikke i den grad at den tvinger folk til å forlate rommet.
Debatt er det uansett artig å ta del i 😉
Jeg synes Vegard med dette innlegget bekrefter hvilken stor og uselvisk person han er. Tenk – han kunne legge seg ned hvor som helst i hele gymsalen, men valgte plassen lengst vekk fra alle høytalerne – kun for å gi plass til «nye» lyttere som var ukjent med Beatles fra før.
Husk at Beatles er et av musikkhistoriens aller største band. I dagens tider er det fort at ungdommer glemmer disse historiske perlene, og kun hører på topp moderne populistisk treningsmusikk. Da jeg ba Vegard velge musikk, så han sin gylne mulighet til å spre gammel musikkhistorie over på en ny generasjon. Dette synes jeg er flott.
Truls taklet ikke musikken – javel – litt «svinn» må man regne med i jakten på å skaffe nye fans og lyttere. Og som Vegard selv rapporterte, ble i allefall én ny Beatles-fan rekruttert på onsdagens økt, altså oppdrag vellykket 🙂
I gamle dager, når vi ikke hadde hverken musikkanlegg eller CDer, pleide trenerne selv(Lars Fjærvold) å synge for at vi skulle få musikk til treninga. Jeg syns dette også er et alternativ som bør vurderes. Jeg tror både Espen, Torbjørn og Kristin er talentfulle sangere.
Foreslår ABBA neste gang!
Noen spesiell ABBA-låt du tenkte på? (Marit lager styrke-CD snart)
Nei, skulle bare legge inn en kommentar for å se om jeg fortsatt leda over deg på kommentarstatistikken. Begynner å bli nervøs..
Jo, du leder, men jeg tar innpå. Lurt å legge inn kommentar kun for kommentarens skyld (uten å mene innholdet), vurderer å begynne selv…
Hyller Vegard sitt musikkvalg! Makan til kvalitetsmusikk er det ikke ofte man kommer over. Hadde jeg vært på styrketreninga, hadde jeg blitt så positivt overraska at jeg kun hadde smilt resten av treninga og glemt hva smerte var for noe.
Og når det gjelder planka så mener jeg faktisk helt seriøst at det er bedre med musikk man får roa seg til og nytet skikkelig enn en rask beat. Har tatt planke stort sett på treningsstudio med rask musikk og jeg skal ikke skryte av for mange minutter. Men sett på Stairway to Heaven eller Comfortably Numb så skal jeg jaggu nyte hele sangen i plankeposisjon!
Tilbaketråkk: Gamlingene gjenoppliver hjemmesida! | NTNUI Langrenn