De små gleder…

… og det første skiføret. Eller?

Så var altså denne tiden kommet igjen, som vanlig i oktober. Bymarka har fått sine første melisdryss, den første sluddbygen har pisket mot vinduene på Byåsen, og byen fargelegges av rød-gule løvtrær. Så er også de første skisporene over Vintervassmyra og Henriksåsen satt – dog var jeg selv en time for sent ute i år, men ikke at det spiller noen rolle.

Så vil kanskje noen hevde at dette knapt kan kalles skiføre når de studerer bildene som følger. Men hva er egentlig skiføre. La oss filosofere litt over dette begrepet. Kan det defineres og kan det kvantifiseres? La oss prøve:

Mange vil kanskje si at skiføre kan defineres utfra snødybde. Er det skiføre når det er 10, 15 eller 20 cm? Jeg har selv opplevd relativt godt føre en gang det var ca 2 cm snø, og opplevd skikkelig dårlig føre med mye lugging en gang det var 10 cm. Så dette må vel være en dårlig indikator, i alle fall aleine? Men vi er inne på noe her: friksjon og snøtype. Disse faktorene henger sammen på mange måter. I dag var det enkelte steder høy friksjon og dermed dårlig glid og lugging. Så kan man da konkludere noe om skiføret? Jeg må si jeg har opplevd like høy friksjon på nullføre tidligere, uten at man den gang var unisont enig om at skiføret var dårlig. Det kom kanskje an på smøring, ski og en subjektiv følelse. Og nettopp denne subjektive følelsen skal man ikke undervurdere.

I Bokmålsordboka på nett[1] defineres skiføre noe så enkelt som føre til å gå på ski på. Her det ingen tvil – kan man gå på ski, så er det skiføre. I Store norske leksikon[2] defineres ikke skiføre som en diskret størrelse (ikke skiføre/skiføre), men heller som et snødekkes farbarhet med ski, altså etter graden av farbarhet på et snødekke. Jeg mener også at det i farbarhet ligger noe subjektivt i bakgrunn. Hvis man prøver å definere farbarhet som en funksjon av snødybde, friksjon og fuktighet i snøen, tror jeg man i beste fall ville fått en approksimasjon av hvordan skiløpere opplever skiføret.

Selv ville jeg kalt dagens føre i Henriksåsen for skiføre, men et relativt dårlig et. I morgen blir det kanskje ennå bedre og jeg håper de som kribler i beina etter en skitur klarer å få seg en.

Oppdatert
Strava-link: http://www.strava.com/activities/89855738?ref=1MT1yaWRlX3NoYXJlOzI9dHdpdHRlcjs0PTIxODk0NjE%253D

[1]: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=skiføre&begge=+&ordbok=begge
[2]: http://snl.no/skiføre

Klart for skitur 18. oktober 2013

Klart for skitur 18. oktober 2013

IMG_20131018_145445 IMG_20131018_145815 IMG_20131018_150422 IMG_20131018_150918 IMG_20131018_150925 IMG_20131018_153359

 

6 tanker om “De små gleder…

  1. Du berre øydelegg skia på detta føret. Kva for type ski brukte du, og korleis klarte du å gå under slike forhold utan å miste motivasjonen?

  2. Eg ser at du brukte langrennsski. Men for å vera litt meir nyansert: Kor gamle var dei? Du må jo ha ein vanvittig stor skipark viss du klarar å finne fram eit par ski som kan brukast på detta føret. Dei held vel ikkje lengre enn til berre ein slik tur. Uansett, det er ikkje eit snøfnugg att om dagen, så det blir vel neppe noko meir skigåing før etter neste snønedfall om du ikkje har lyst til å reise til fjells eller til ein snøtunnel? Eg trur snøen lar vente på seg ganske lenge, og kanskje neste moglegheit fyrst blir ved juletider?? Kven veit? Me har sett fleire tilfelle på dårlege vintre… Takk for meg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *