Påskespesial NTNUI-Stjørdals Blink 2
Les klubbens opplevelse mot Stjørdals Blink 2 og delta i vår påskekrim konkurranse.
2019-04-15 16:18:35
NTNUI – Stjørdals Blink – en Påskekrim
*Dette referatet er basert på virkelige hendelser, men har blitt modifisert for historiens skyld*
Vekkerklokken ringte… Han hatet lyden, den dunkende følelsen mot trommehinnen alarmen produserte. Oppå alt dette hadde han jetlag. Turen til Tokyo hadde vært grisete; fylt av fuktige barbesøk, service på Maid cafe, tonnevis av tentakler og en case hvor det viste seg at hans erke nemesis, Regine Bakken, hadde ranet Japans største nøkkelring-butikk. Erlend Gustad hadde blitt hyret inn som etterforsker, da han hadde spesialisert seg på å spore opp Bakken da han ikke møtte på trening i fjor. Han hadde funnet spor, og sporene ledet tilbake til Trondheim, og her var han nå. Før han kunne ta opp jakten på Bakken, så måtte han møte på fotballkamp. Han hadde lovet Zalo at han skulle fremstå som coach, hvorpå Zalo kunne diktere fra skyggen. Han så ut vinduet, men blikket snudde seg raskt mot senga. Displayet på mobilen lyste opp, og på hjemskjermen sto det en melding fra Lloyd.
«Møkka same.» sa han lavt til seg selv når han leste meldingen. Ikke nok med at han mistet hår, men nå hadde også mistet hukommelsen og glemt å ta med kamprapporten.
Etter å ha printet ut rapporten, tok han fatt i sykkelen og dro i retning Tempe. Ved sykkelparkeringen så han to sykler, en barnevogn, og en oksekalv, og alle var låst fast til sine respekterte plasser. Han satte sykkelen ved siden av oksen til Tora, og gikk mot garderoben. En sterk summelyd møtte ørene hans når han gikk inn i garderoben. I kroken av øye så han Mike facetime med sine stjålne airpods og bootleg iPhone. «Wallah wallah, sjpa kæbe, jeg munche, inshalla bror, avor bausj kom nå» kunne Erlend tyde fra Mike i alt surret. Han snakket sikkert med Tava, konkluderte Gustad, og satte seg ned ved siden av Brage**. Brage så frisk ut, han hadde på seg en splitter ny trollveggen bukse fra Norrøna. 13 lommer, hvorpå 4 av dem var skjulte. Innkjøpspris: 36000 kroner. Han så bra ut, men manglet jakken for å komplementere outfittet. «Blakk nå?» spurte Po Brage. Brage nikket lett. Gustad kjente med en gang en varm følelse i magen, ettersom smalltalk ikke alltid hadde vært hans sterke side. Kylling viste entusiastisk frem den nye babyvuggen han hadde kjøpt til sin sønn Robert. Han forsøkte å overbevise Rudi at Robert lå under alle teppene og klutene som Kylling hadde lagt inn. Rudi forsøkte å dra vekk en av klutene, men ble smekket over hånda av Kylling, som ga et tydelig blikk på at Rudi ikke skulle spise Robert. Lloyd kremtet og begynte å reise seg sakte. I det hans flekkete hodebunn steg mot taket, kom det et par med to meter lange ben inn døra, og et lite «ursekta».
«Hvem er det?» kom det fra Lage. «En lang svenske» smalt det fra en brydd Pats. Man kunne med en gang se skuffelsen i øynene til Lage. Alle visste hva han syntes om svensker og deres manglende entusiasme for Norrøna klær. Laffen tok en elegant 180 graders piruett og satte seg ned ved siden av Kylling og tok opp noen leggbeskyttere som så ut som de var fra 1994. De var dekket av et slags isopor lignende stoff, med påsydde ankelbeskyttere.
«Lø» kom det fra Mike.
Kylling lo, og tok den ene leggbeskytteren i hånda. «Den veier jo ett tonn» utbrøt Kylling. Gustad holdt mordi-vitsen i seg, mora til Kylling var sjeldent bra smalltalk-emne, og så at det var risset inn «HL» i leggisen. «Hvorfor står det HL på leggisene dine» spurte Po. «Det är min pappas initialer. Hilmar Johansson. Min far var analfabeter och hade tur med hans H. Tyvärr inte J’en. Därför blev det HL. Jag fick dem i 5 års gåva i hopp om att bli fotbollsproffs.»
«Det ble du jo ikke» Nok en gang kom den varme følelsen i magen, smalltalken satt godt i dag. I tidsintervallet hvor denne samtalen tok sted hadde Lloyd liret av seg laget. Det bestod av:
Pete, Tora, Skille, Brage, Mike, Lloyd, Tobias, Sting, Føske, Pats, og Smack. I tillegg ble det sagt at motstanderen var Stjørdals Blink eller noe sånt, men det var ikke så viktig. Po takket gud for at urfolkets representant hadde snakket ferdig og gikk ut for å spille kamp.
Kampen ble blåst i gang av dommeren. Det var kanonvær, og på benken var det også ganske digg. Kylling liret av seg diverse fakta om sønnen sin, og svensken tok på seg all oppmerksomheten til de få tilskuerne som hadde møtt opp, slik at Po kunne se på detaljene i spillet. Etter fem minutter hadde NTNUi allerede brent tre ganske så store sjanser. Det så ut som de tok lett på oppgaven, å leke med byttet sitt var alltid artigere enn å drepe det. Etter ti og noen minutter kom Rudi seg ned til dødlinja, han sprang som om han skulle hatt politiet på slep, og la en fin pasning på tvers av målet. Sting fikk en enkel jobb med å hvitvaske ballen inn i det tomme buret. Etter førtitre minutter stjal Mike et kast fra Stjørdals Blink, og kastet Rudi igjennom. Rudi gjorde akkurat det samme som i det tiende minuttet, men ballen ble transportert til en annen mann; Føske. 2-0. Enkelt.
Etter pausen forsvant Lloyd på midten sporløst. Dette resulterte i mange kontringer imot. Lage, som hadde satt hendene fast i ny buksa si, ble fraløpt av spissen til Stjørdals Blink. Alene med keeper fikk de en meget spesiell straffe, ettersom spilleren løp inn keeper etter å ha bommet på mål. Det var en takling ifølge dommeren. 2-1. Etterpå skjedde det nesten det samme, men bare at man hoppet over straffen. 2-2. Zalo ba så Po sette inn på Laffen, som hadde en god effekt, da ingen på mostanderlaget hadde noen erfaring med svensker. Der burde de ha prioritert Piteå summer games i stedet for Dana Cup tenkte Po. Etter hvert fikk NTNUi en corner som Rudi skrudde inn. 3-2. Zalo byttet så inn Po, hvorpå Po scorte etter noen få sekunder. «Elementært gutta, elementært» skrøt Po etter sin gol. Kylling satte fra seg sin overraskende stille sønn Robert på benken og løp utpå for å ta del i kampen. Laffen rakk å hive bena inn ett par taklinger så det klirret i leggisene sine. Etter hvert ebbet kampen ut, og Gustad kunne endelig gå i garderoben. Han noterte seg at Rudi hadde vært kriminelt god. Hadde det vært opp til Gustad, så hadde nok Rudi fått 3 sprøyter, Sting 2 og Laffen 1, og traktoren Tora en honorable mention, men den gang ei, det var ikke han som skulle skrive referat.
Det var relativt god stemning i garderoben etter kamp. Laff hadde åpnet en øl, mens Kylling sjekket babyvuggen og sin utrolige stille sønn Robert. Rudi hadde funnet frem posen fra Burger King, og Mike satt og fiklet med alarmbrikken på sin nye hettegenser. Zalo hadde dratt hjem og Lage fomlet rundt i buksen sin, og var usikker på om telefonen lå i en av de 13 lommene eller om Mike hadde tatt den. Lloyd satt og fylte uten søknad om subsidier for urfolk, slik han kunne finansiere sin hårtransplantasjon. Det var mest i håp av hans samiske blod skulle være nok til at staten skulle kaste penger på han, som de gjorde med samene oppi Finnmarka. Po visste ikke helt hvor han skulle sette blikket, så han bestemte seg for å se på antikvitetenene av noen leggbeskyttere Laff hadde. Det hadde slått sprekker på begge leggisene, og i sprekkene var det noe som glinset svakt i det lille sollyset som glippet gjennom persiennene i garderoben. Han gikk bort til Laffen og tok leggbeskytterne. Han slo den hardt i massasjebenken som sto midt i garderoben.
«Hva hender?!» ropte Laffen i panikk.
«Vent å se» svarte Poo. Det smalt en gang til i benken, og leggisene begynte å flasse.
Munnen til samtlige åpnet seg sakte. De antikke leggisene viste seg å være to plater med gull.
«Kordan e det mulig?» stammet Lage ut i luften. Poo rettet på skyggeluen og kremtet.
«Jo, kjære Lage, det e elementært. At initialan på leggisan te Laffen e HJ e bare svada. Det her…» Po tok seg en kunstpause og viste frem leggisen. «Det her e leggisan te Henke Larsson fra VM 1994. Alle trur sangen «vi skal grava gull i USA» e en fotballsang, men det e egentlig en finger te USA om kordan svenskan dreiv på med gullutvinning i USA under fotball VM. Han Henke hadde smelta dem om til leggisa for å få dem gjennom kontrollen på flyplassen. Så har nok bagasjen til Henke havna på aveie. At faren til Laffen e analfabet, det e det ingen tvil om, men det her e Henke Larssons leggbeskyttera, itj no tvil liksom. Korsen faren din fikk dem, det ane æ itj, men du sitt med dem i dag»
Rudi hadde mistet interessen for burgeren sin og glante på gullplatene.
«Den her, den e nok verdt milliona» Samtlige munner traff bakken.
«Jag behöver inte jobba i matsalen på Rambøll längre.» Jublet Laffen, mens han prøvde å koordinere to armer over hodet sitt.
«Og du kan jo kjøpe alt hår i verden for de pengan der!» skjøyt Lloyd inn, med litt gledessikkel i munnviken.
Mike tok opp telefonen, og lyden av iPhone-kameraet fulgte like fort etter.
«Hår?! Du kan jo heller finansiere oppveksten til sønnen din, idiot» skjennet det fra Kylling i retning Lloyd. «Eller kjøpe Norrøna produkter» nevnte Lage i bi farten. Det var hysteri i garderoben, man skulle nesten tro at det ble utdelt tre nye poeng til NTNUi. Laffen la fra seg leggbeskytterne på massasjebenken midt i rommet, og begynte på å danse river dance. Euroforien steg og steg, og man skimtet et kommende klimaks. KLIKK! Lyset ble plutselig slukket. Det var bekmørkt og et helvetes rabalder oppsto. Po fomlet seg bort til lysbryteren og la press på knappen. Fortumlet så alle på Gustad når lyset ble slått på. Mike hadde fått på seg sin nye hettegenser, og Lage hadde satt fast henda sine i en av de tretten lommene på sin nye bukse. Rudi hadde mista burgerkjøttet på gulvet, og satt med hånda i burger king posen sin. Kylling sjekket babyvuggen får å se om Robert fortsatt var der, som for øvrig forholdt seg rolig under hele seansen. Lloyd tok seg på hodet for å sjekke om håret fortsatt var der, og det var det. Det som ikke var på bordet lengre var gullet til Laffen. Det var borte vekk.
«Addaaa, jeg ikke kibbe, doe mae knarkere» freste Mike når alle snudde blikket mot Oslo øst store hustler. Laff gråt på svensk, det var forferdelig. Mannen var knekt. Han måtte fortsette å jobbe i kantina på Ramböll som barista. Han hadde til og med sendt melding til sin mor at han endelig hadde gått utenom den svenske karrierestigen i Norge. Han hadde lyktes i oljenasjonen. «Stakkar» tenkte Po og stilte seg i utgangen.
«Jeg vet hvem som har tatt gullet ditt Laffen, og vi drar ikke herfra før du får det tilbake.» Sa Po.
«Vem har tagit mitt guld då?» spurte Laffen.
«Det er jo innlysende, og vedkommende skal hjelpe meg å finne Regine Bakken» svarte Po selvsikkert.
*Robert er et psuedonym for sønnen til Kylling.
** Lage og Brage er samme person
Post svar av hvem du tror tok gullet til Laffen i chatten. De mistenkte er Lloyd, Rudi, Lage, Mike, Kylling, og Kjetil Siem (leder i NFF, stjeler muligheter fra NTNUI hele tida).
Vipps 5 kroner til Lage for å være med i trekning om en øl på easter games. For å vinne må du navngi riktig person, motiv, og hvordan de tok gullet. Løsning vil bli postet på 2. påskedag.
Ref: Lloyd(GK2 som redaktør)