I følge Ridderskabets lover skal utmerkelsen fortrinnsvis komme "akademiske borgere tildels". Det betyr ikke at man må være en del av universitets- eller høyskolemiljøet, men at man har artium. Men sist, og ikke minst må man bestå en akademisk prøvelse. Den består i et spørsmål som må besvares under promosjonen. Eksempler på prøvelser er:

• Hvor mange vers er det i en vice-verca?
• Kan værmeldingen være sann når vinden har løyet?
• Kan man bystyre til venstre?
• Man hører så mye til brannfaren, men hva med brannmoren?
• I hvilken ende gjør hunden?

Spørsmålene har vært tilpasset den blivende ridderen, og har som regel gjort folk noe utilpass.

Blir ikke Huset mer internt med Ridderskabet?

Ridderskabet begrenser seg ikke til interne krefter. Mange av ridderne har også vært like kjente på utsiden, som på innsiden av Huset. Ridderskabet har som hensikt å knytte til seg personer som har vist interesse for Huset og samtidig kunne tenkes å bidra med noe videre.

Trenger vi virkelig en besteborgerlig gutteklubb?

Ridderskabet har selvsagt ingen preferanser på kjønn. Det er Samfundet selv som innstiller kandidatene til Ridderskabet og stemmer over disse. I fremtiden vil man helt sikkert se en utjevning mellom kjønnene ettersom kjønnsfordeling i det akademiske miljøet er en helt annen enn da Ridderskabet ble stiftet.

Hva skal vi med DSFRS når det er så mange andre belønningsordninger?

Ridderskabet tar ikke stilling til de andre utmerkelsene, men tidligere hadde DSFRS den funksjonen innbudt livsvarig medlem har i dag. Forskjellen er at DSFRS har en organisasjon som knytter kontakt mellom Ridderne og Samfundet. Denne organisasjonen er bygget opp gjennom over 80 år og som alt annet på Samfundet bærer tradisjonene den videre.

Hva kan ridderskabet bidra med?

Ridderskabet som organisasjon skal være et bindeledd mellom Samfundet og ridderne. Dette vil fungere som en "alumini"-organisasjon hvor kontakten mellom gammel og ny vil bli opprettholdt.

Hva er vitsen med alt det pompøse?

Ridderskabet er en parodi på hvordan konge og regjering omtrer. Selv om det ved første øyekast kan virke som en overdrevent seriøs affære er dette slett ikke meningen. Mystikken og seremonien er et humoristisk innslag uten store ambisjoner for maktovertagelse på Samfundet.

Hvordan blir Ridderne valgt?

Innstillingene til Ridderskabet skjer gjennom en prosess der alle gjengsjefene, tidligere gjengsjefer, sittende og tidligere Dusken-redaktører, UKEsjefen og tidligere UKEsjefer med flere faareslaar kandidater. Styrets formann og hans forgjengere kan også stille. Alle kan gjennom sin gjengsjef eller styrets formann faareslaa kandidater. Etter at faarslagene er skrevet opp blir det så stemt over navnene. Avstemningsresultatet er hemmelig for andre enn Ridderskabet. Navnene blir offentliggjort på Ridderskabsmøtet der kandidatene blir lambslaatt til ridder i DSFRS.

Hva skal DSFRS drive med?

Det er et godt sprøsmål. Ridderskabet må være i dialog med Samfundet om hva man ønsker der. Selv om Ridderskabet lever sitt liv i Værdalen har man også kontakt med andre deler av verden. Det er nødvendig for DSFRS at også Samfundet sier i fra hva de ønsker. De som forventer at Ridderskabet personlig snekrer et bygg på Fengselstomta eller fremskaffer millioner av kroner blir nok skuffet. De som derimot ser nytten i et bredt kontaktnett i det private næringsliv og offentlig forvatning er nok mer heldig. Forholdet til Samfundet skal være som et kjærlighetsforhold med forpliktelser. Alle de som er Riddere har fått mye fra Samfundet og vil etter sine forutsetninger bidra til Samfundets beste.