De Sorte Faars Ridder Skab
Ridderskabets historie
De Sorte Faars Ridderskab ble dannet i 1916 fordi man mente at Samfundet i Trondhjem måtte ha en egen orden på lik linje med Det Norske Studentersamfund med flere. Årsaken var at man ønsket å knytte til seg byens formuende personer samt hedre de medlemmene som hadde gjort en spesiell innsats for Huset. Det gjaldt å ta vare på de av byens borgere som hadde vist interesse fra Samfundet, og det var nok en unnskyldning til å ta seg en fest. Det ble arrangert ordenspromosjoner hvert fjerde år slik at alle NTH-kull kunne få med seg minst et møte. Disse møtene var preget av "de beste akademiske tradisjoner" med satire og ironi, bakt inn i ritualer og dertil egnet terminologi. Blant annet ble det satt opp en opera og Cantzleren holdt Faartale - en glimrende parodi på regjeringens tale om Rikets tilstand. Blant stifterne og medlemmene i DSFRS finner vi mange kjente navn fra Samfundet og samfunnet; Edgar Bonsak Schieldrop, kong Olav og kong Harald, og Åge Falck-Ytter. Ved en eventuell oppstart vil selvfølgelig Kongen bli invitert. For øvrig stilte daværende kronprins Olav 7. juni 1945 i militær uniform og kun en utmerkelse; De Sorte Faars Ridderskap. Noe oppsiktsvekkende for en forsvarssjef rett etter krigen.
Vårsemesteret 1968 var turbulent semester på Samfundet så vel som i resten av verden. De radikale kreftene på Huset ønsket å fjerne paragrafen om De Sorte Faars Ridderskab som de så på som en unødvendig del av Samfundet. Ridderskabetsmøtet i 1968 er derfor det foreløpig siste som ble arrangert på Huset. Det har flere ganger vært prøvet å dra i gang Ridderskabet, men har møtt ulike hindringer hver gang. I 1987 ville Styret gjennopplive Ridderskabet, og det kom så langt at det avholdt et innstillingsmøte der nye riddere ble foreslått. Etter en intens og het debatt i Storsalen der Styret blant annet ble truet med mistillitsforslag, ble forslaget trukket. Siden den gang har ikke Ridderskabet vært tatt opp i offisielle sammenhenger i Huset.