Turblogg

Båttur med M/S Ørnfløy

Det er nesten blitt en vits ut av det, – været. Ytterst sjeldent er det Trollkom IKKE opplever sol på tur, og denne gangen er intet unntak. En skulle nesten tro de meteorologiske makter (M.M.) hadde en finger med i spillet, for både for- og etterkant var full av dystre regnbyger. Men en vakker lørdag i mai skinte sola på nytt for oss trolljegere som denne dagen var på jakt etter trollenes sagnomsuste marine slektninger. M/S Ørnfløy var skuta vi på morgenkvisten steg om bord i, forventningsfulle til hva dagen skulle by på. 19 stk. var med denne gangen, og de fleste var nok ganske fiskesugne. Verre ble det også da turleder annonserte konkurranse, selv om dette kanskje ikke var helt riktig habitat for ei Tundragås. Uansett ble det gitt premie til vinner av den tradisjonelle kategorien «Størst fisk», og den litt mer biologipregede «Flest ulike arter». Det ble derimot ikke presisert noe om artene måtte være av fisk, og derfor ble resultatet både torsk, korstroll og sjøpung (!) tatt på sluk og stang. Ikke vært på tur med en biolog eller 19 før sa du?

Malin vant overlegent konkurransen om størst fisk, med en torsk så svær at den nesten slukte jegeren levende! Heldigvis hadde Malin sitt våpen klart, før hun nesten endte opp som torskemiddag denne dagen. Puh! Torskemiddag ble det likevel på flere av oss, mens andre fiskeslag holdt seg fraværende fra våre fristende kroker.

CIMG6277CIMG6288

Mange av oss lot stanga ligge, for heller å nyte sjøluft og deilig vær fra dekk. En lystig sjømann hadde også jakka full av instrumenter, så det ble både fløyte og munnspill (og fyrstekake!), før de irske seilervisene vi hadde lært på Starrdagan tok fullstendig av. Vi kom oss riktignok aldri til South Australia, men når klokka begynte å nærme seg, vendte vi nesa mot Trondheims havn igjen. En aldeles nydelig dag på sjøen, med påfølgende fregner :)

Takk til Otto og Bibbi, og alle småtroll som deltok på turen! På gjensyn :)

CIMG6263 CIMG6295 CIMG6312

 

Koietur til Rindalsskogen

Det er godt det finnes ildsjeler der ute som passer på små studenter i stundens nød. I hvertfall når turleder legger igjen kartet i kløven hun bestemte seg for å ikke ta med likevel! Nåja. Sammenlignet med alle skrekkhistorier vi fikk servert om utvekslingsstudenter i joggesko midtvinters, turfølger som brukte 7 (!) timer på å finne frem til koia, folk som har gått seg vill i motsatt retning ogsåvidere ogsåvidere, var vel ikke oss trolljegere det verste synet denne Rindølsbonden hadde sett. Men et kart over området skulle han alltids klare å hjelpe oss med! Vi hadde husket alt vi; gode klær, gamasjer (som viste seg å ikke være like vanntette som de skulle være!), mat, sjokolade… Vi hadde derimot undervurdert kong Vinter som ikke hadde forlatt dalen helt enda. Ski skulle vi så definitivt hatt. Jeg tillater meg å være så dristig å omdøpe koieturen til treningsturen. For det var det det ble, etter tre timer med baling i djupsnø, regn og tett skodde før vi endelig fant den j… koia. Neida. Joda. Alle tryna minst én gang i løpet av turen, noen mer enn andre. Vi hadde med oss ei bikkje som var veldig glad i å ikke høre etter eieren sin, noe som illustreres godt i videoen under ;). Vel fremme fikk fela derimot en annen klang, når fyr kom på plass i peisen, tørre klær og mat forente seg skjønt med våre slitne kropper. Digg. Kvelden seig av gårde med spill og mat og kos, før både to- og firbeinte sakte men sikkert ble tatt av søvnen.

CIMG6210 CIMG6215

Senere var vi litt heldigere med været! Sola skinte, fuglene sang (det ble blant annet registrert både jerpe og rødvingetrost, sistnevnte årets første! <3 Gjensynet var gledelig. ) og snøen hadde om mulig blitt enda tråere å vandre i. Men vi koste oss læll, med matpakke og sjokkis, mens vi tenkte på hvor godt det var å komme seg ut i Norges vakre natur igjen. På gjensyn!

CIMG6234 CIMG6241

 

 

P.S.: Trollkom anbefaler deg å ta forhåndsregler hvis du skal ta turen til Kåsenkoia før NTNUI Koiene merker stien inn mot koia bedre! Det er utrolig lett å rote seg bort i umerket tett skog, i hvert fall hvis skodda eller snøen skulle komme uanmeldt. På nettsidene deres står det at det tar 1 time å gå inn dit, men til og med uten baling i snø ville vi ha brukt 2 timer, det er relativt bratt. Nedover tar det ca. 1,5. Husk også å ta med eget kokeapparat, det er ikke alltid det som er der fra før av fungerer som det skal.

Fluebinding

Noen kvelder i våres satte Trollkoms studenter seg ned for å binde fluer. En hyggelig og artig aktivitet, som likefullt er veldig nyttig når fiskesesongen straks setter inn! Det ble bundet fluer i alle slags farger, og Trollkom hadde også endelig fått en del nytt utstyr som gjorde fluene ekstra fine, og fluediversiteten ekstra stor! Nå gleder vi oss bare til å dra på fisketur! :)

2 3 4 New Image1

Vinter-OL

En gammel tradisjon skulle blåses liv i, og det er snakk om Vinter-OL. En dag i februar med moro og lek, med den sagnomsuste vandrepokalen som premie. Det var mange oppmøtte denne vindfulle dagen i Estenstadmarka, noe som ga godt grunnlag for heftig kamp. Vi hadde fire grener det skulle konkurreres i, først ute var skistafetten. Det var overlegen ledelse blant de to som faktisk hadde med seg ski, de andre måtte pent finne seg i å hoppe i søplesekker. Både juksing og disking ble foretatt, og en del knall og fall må man påregne! Gøy var det i alle fall, og det er ikke noe tvil om at konkurranseinstinktet sitter sterkt blant de oppmøtte biologene og kjemikerne. Etter en liten rast fortsatte vi til neste aktivitet, den litt roligere (trodde vi) kasting-av-kongle-på-blink. En liten twist ble innført, den som skulle kaste måtte først snurre fem ganger rundt nærmeste tre! En ivrig student insisterte til og med på å snurre rundt treet med ski på beina! Det var magisk. Det var tid for aking, og hinderløp med skje og en liten en. Etter mye kaos og bal i snø og det som verre var, hadde vi etter en vellykket dag kåret et vinnlag! Pokalen ble utdelt, og de andre lagene fikk medaljer. Dagen ble avsluttet på Realfagskjelleren med afterski og deilig musikk!

11037765_632203283551551_4975895562660259795_n11018899_632203563551523_4706872481428825426_n11021216_632202850218261_6898103174440596844_n10628560_632203403551539_912859752459810220_n

 

Valentinstur

Det ryktes at Trondheims kjærestegaranti ikke hadde slått til hos alle i turgruppa til Volvox & Alkymisten. Og hva er vel hyggeligere enn å ha en liten kjæreste man kan vandre rundt i landets grønne skoger med? Hva er vel mer romantisk enn et lite kyss under fullmånen? Trollkom begynte å drømme seg bort, og vi bestemte oss for å arrangere en valentinstur for single (og ikke-single) på selveste valentinsdagen. Vi adopterte turistforeningens trafikkluesystem, slik at det skulle være enklere å ha oversikt over hvem som var «ledige» og ikke ;) Turen ble satt til Lohove, og 7 tobeinte og 1 firbeint labbet ut i godt håp. (Den firbeinte hadde løpetid, så det spørs om det ikke ble så mye action på henne..). Vi fant oss etter hvert en trivelig rasteplass, og fyrte opp bålet. Nok en gang slår trollkoms jegere til med kulinariske retter, og i dag ble det blant annet servert banan med sjokolade inni. Alle koste seg, og ingen vet enda sikkert hva valentinsturen førte til til slutt, if you know what I mean ;)10984947_10204500940262559_1895440856_n

Adventskos

Første søndag i advent, 30. november 2014. Året er snart omme, og dette er den siste turen Trollkom arrangerer før jula siger inn og roen senker seg. Eksfire-49954_640-BÅLamener skal fortsatt besvares, og mye er enda til gode å gjørefør de fleste studenter reiser hjem til sine kjære. Men tid til en tur i skogen finner vi alltid! Så vi pakka med oss gløgg og pepperkaker og tusla opp i Estenstadmarka for å kose oss rundt bålet. Og kos ble det. Snøen glimtet også til, og skapte en deilig førjulsstemning rundt bålet J God jul alle små trolljegere!

Bålmatkurs

Tidligere har Trollkom hatt bålmatkurs hvor vi har vist våre kjære medlemmer enkle retter en kan tilberede ute i det fri. Denne gangen kjørte vi en litt spesiell vri, med pinnebrød som tema. Men dette skulle ikke være vanlig kjedelig hverdagslig pinnebrød, nei dette skulle være avansert pinnebrød for viderekomne! Med oppskrifter på et titalls ulike pinnebrødvarianter i lomma, satte Trollkom deig til over 60 påmeldte studenter og studiner. (Det ble litt deig til overs, for å si det sånn…)

To ivrige sjeler hadde busset opp til Lohove på formiddagen med sekken full av deig og startved, klare til å gjøre i stand en passende bålplass til kvelden. Nedblåste trær ble sagd i passende biter, båret og plassert hensiktsmessig rundt bålet. Det ble riktig så fint, og rundt 18-tiden kom gjestene som skulle ta del i denne herlige bålmatkvelden. Rundt 24 stk møtte opp, og stemningen var særdeles god rundt de varme flakkende flammende. Nye bekjentskaper ble stiftet, og røverhistorier med pelikaner og eting av hverandres brødre (?) ble fortalt til både skrekk og glede.

Likevel var det maten som var i fokus denne gangen. Aldri har Trollkom sett så mange pinner med pinnebrød på bålet samtidig før! Det var kanelbollepinnebrød, pizzapinnebrød, sjokoladepinnebrød, brunostpinnebrød og flere andre kulinariske typer, for å nevne noen. Til noen store overraskelse var det den spesiallagde grønne trollkom-deigen som gikk raskest unna! Det kaller vi suksess ;)

Så kom natten sigende, og mange studenter kom på alle de travle gjøremål som skulle gjennomføres i løpet av morgendagen. Hjemover trasket vi fornøyde i skinnet av den nesten fulle månen. Vi hadde i alle fall fått noen velfortjente timer rundt bålet i hyggelige omgivelser en søndags kveld.  :)

 

Surfetur til Stadt

Torsdag 16 oktober kjørte to stappfulle biler med surfegira volvoxjenter med nesa vendt mot Stadtlandet! Bagasjerommet var fylt til randen, og etter en laaaang biltur på svingete veier omgitt av nydelig natur ankom vi endelig destinasjonen Hoddevika rundt halv ti på kvelden.

Morgenen etter var jentene tidlig på plass i hovedstua for litt teori om både bølger og vind. Dessverre forble bølgene teori da de ikke var å se på stranda denne morgenen. Likevel ble iskalde våtdrakter kjempet seg på og vi fikk praktisk undervisning på sanddynene. Det ble arrangert en padlekonkurranse der ei av jentene vant et kjempekult skateboard! Senere på dagen dro flesteparten av oss på en 2-3 timer guidet tur. Vi gikk rett opp en fantastisk bratt dalside og nøt utsikten til både Vestkapp og Jostedalsbreen. Senere på kvelden ble det deilig taco og sosialt samvær med de andre gjestene og surfeinstruktørene.

Lørdag morgen var det tidlig opp igjen med teori i hovedstua. Bølgene var ikke mye å skryte av denne dagen heller, men vi gjorde det beste vi kunne ut i fra forholdene. Noen padlet med wakeboards utover kysten, mens andre prøvde seg på småbølger inntil stranden. Regnet kom og gikk, men motivasjonen var likevel på topp! Heldigvis kom bølgene seg utover dagen og flere klarte å ri en bølge eller tre. Middagstid ankom omsider, og etter å ha inntatt en nydelig blomkålsuppe ble det enda mer sosialt samvær i Hoddevika. Noe som til slutt endte i badestampen ved nattestid. Avreisedagen kom og flere benyttet seg av siste mulighet for å endelig prøve seg på noen etterlengtede ordentlige bølger! Etter en bittersøt avskjed med fine mennesker og en flott dal kjørte vi hjemover. Snøen lå fint over Dovre, men få troll ble observert. Vi er derimot sikre på at de er der et sted ;)

 

Forollhogna

Åhhh, da skal Trollkom på nytt fortelle om et av våre nyeste vakre eventyr! Vi hadde denne gangen lyst til å ta turen til Forollhogna nasjonalpark, et relativt stort område som ligger litt klemt i mellom Budal, Tynset, Røros og Ålen, for det meste i Midtre-Gauldal kommune og både i Hedmark og Sør-Trøndelag. Vi pakka bilene til randen og kjørte fredag formiddag nedover mot Budal. Nesten mot mål fikk vi oss litt av en overraskelse i den tørre furuskogen. En fugl av litt størrelse dalte over veien foran den første bilen. Hva var det? Vi kjørte litt saktere og skimtet så vidt ei Haukugle en god del meter unna. Tøft! Tenkte vi, men dyret var så langt unna at vi kjørte videre. Noen hundre meter lengre borti veien så vi på nytt en fugl som fløy over veien og satte seg i et tre like ved. «STOOOOPP BILEEEEN!!!!!» lød det fra forsetet. Og det gjorde bilen. Derifra hadde vi klar sikt til det som så ut til å være den vakreste Haukugla av dem alle, der den satt og pussa fjærdrakten sin mens den poserte likegyldig til kamera. Enkelte av oss fikk helt skjelven av denne flotte naturopplevelsen, og klarte så vidt å holde kamera stødig. Bevis ble det nå likevel ;)

Haukugle!

Vel fremme i Synnerdalen parkerte vi på Bakksetra og begynte dagens vandring opp i fjellet. Den første halvtimen var det ganske bratt, men da bjørkebeltet sakte men sikkert glissnet til og forsvant bak oss, bredte landskapet seg flatt utover og terrenget ble fint og lett å vandre i. Et par timer og noen feilvurderte stier senere ankom vi til slutt Steinfjelltjønna. Der syntes vi det var riktig så fint å sette opp telt, og de fleste av oss gledet oss stort til å sove søtt på det kvitkrull-kledde underlaget.

Studenter på vei fra Bakksetra. Vel over tregrensa og lykkelig over å være på tur!

På fjellet blir det fort veldig mørkt, så teltmontering gikk raskt for seg etter litt utforskning over hvilke kvadratmeter det var best å ligge på. Real turmat sto atter høyst opp på menyen hos de fleste denne kvelden, og jeg må få si at det smakte aldeles utmerket etter en del gåing og bæring av tunge sekker. M-mm! Deretter var det vel ikke stort annet å gjøre enn å krype nedi den deilige varme (for noen) soveposen, og vente på at Ole Lukkøye skulle komme og slepe oss ned i drømmeland.

Dagen etter var det veldig mange som hadde veldig lyst til å gå opp på Forollhogna-fjellet. Turleder var i utgangspunktet litt skeptisk da hun kikket ut av teltet og fant ut at området rundt oss badet i sol, men også tåke. Tett tåke. Likevel, vi hadde med oss kart og kompass og bestemte oss for i hvert fall å gå og seee… Kanskje det var litt likar lenger bort. Dessverre ble det ikke slik denne dagen, tåka kom sigende fra sør og gjorde en fjelltur opp på Forollhogna helt uforsvarlig. Dermed ble det til at vi holdt oss nedi dalen, nøt stillheten og sola, helt til tåka letta litt utover ettermiddagen. Her må det påpekes at Trollkom nådde nye høyder for avslapping på tur. Salige fornøyde studenter slikket sol, gomla sjokolade og det så ut som om hele gjengen nøt livet til de ytterste kanter. Herlig!

Tåkete i fjellheimen. Nydelig høstvær trosset skodda litt senere på dagen!

8 rastløse studenter ville etter hvert gå opp på en liten topp i nærheten kalt Litjsalen. På toppen ble det på ny tid for atter mer avslapning og kos, et par runder 20 spørsmål, samtidig som de frekkeste av dem studerte de resterende tre studentene gjennom kikkert. De hadde nemlig valgt å gå opp på en annen litt høyere topp like ved; Storsalen. Der ble det observert både fugler og sommerfugler, dessverre uten særlig hell i artsbestemmelse. Utsikten var det derimot ingenting å si på! På vei ned igjen ble det observert både fjellrype og røyskatt, og noen valgte å ta turen tilbake til leiren via Forollsjøen. De kom derimot ikke så langt, men hadde likevel hatt en fin kveldstur. Mørket falt på, og studentene spiste mat og koste seg sammen før soveposen kalte og søvnen tok overhånd. Det hadde vært en vakker dag på tur med Trollkom.

Siste natta blåste det skikkelig, og teltboerne lurte på hva de hadde gjort for å fortjene slikt uvær! Ingen lab’er var jo skulket, alle øvinger var levert? Hmm, heldigvis roet det seg til neste dag, selv om synet som møtte oss da vi forsiktig dro glidelåsen opp kunne vært litt triveligere. Skodda lå tett. For tett. Det regna, det var surt, alt var vått, og en sjefsavgjørelse ble tatt. Vi pakka sammen sakene våre og fulgte likegreit stien tilbake mot bakksetra igjen. På veien stoppa vi på ei lita koie og spiste frokost i tørre omgivelser, før vi gikk «raka væ’n» ned til parkeringsplassen. Men – det er sant som de sier; trollkom er heldige med været! Vi hadde tross alt en helt fantastisk dag på lørdag  Vel nede ble det skiftet og pakket inn i bilene, og 11 fornøyde studenter vendte nesa mot Trondheim igjen, denne gangen litt rikere på flotte naturopplevelser! Takk for turen!

 

Kanotur 2014

Fredag 5. september reiste trollkom ned til djupeste femundsmarka for å nyte en rolig helg i skjønne omgivelser. Biler og kanoer var leid, og 36 turglade studenter padlet ut på Halvorsjøen på leting etter en egnet leirplass. Lavvoer ble slått opp, bål ble tent og roen senket seg proporsjonalt med at trivselen økte. Det var magisk stemning i skogen denne kvelden, det var god temperatur, klar stjernehimmel og nordlyset danset stille over nordhorisonten. De fleste valgte lyng fremfor lavvo, og studentene lå som strødd utover leirplassen. Å våkne med sola i øynene, blåbær innen en armlengdes avstand, sju lavskriker og en dvergfalk lekende i trærne over deg pluss et par tamrein som vandrer stillferdig tjue meter unna; Dét må være lykken.

Til tross for noen kalde soveposer og lite søvn for enkelte, var lørdag dagen for aktivitet. Litt over halvparten av padlerne satte kursen mot Sverige for å se om det ikke fantes noe troll over hos söta bror. Etter litt skeiv kartlesing, lunsjpauser og bæring av kanoer over trange stryk kom de fleste seg farlig nær grensa. Det er usikkert om svensk trollbestand er mer bærekraftig enn den norske, men en fin tur hadde de nå i alle fall hatt. I løpet av dagen var det også noen som hadde vært så flinke å fanget både harr og gjedde, og middag ble så tilberedt i ekte villmarksstil.


Blikkstille vann, hjerter i brann

Mørket senket seg på nytt over det stille vannet, og studentene trakk til land. Dagen hadde vært fylt med sol, godt humør og gode venner. Rundt bålet ble det sunget for full hals da en og annen trubadur satte i gang med gitarspillingen, til glede for nye lyttere. Mon tro om ikke tamreinen hørte vår versjon av Creedence’ «Have you ever seen the rein», for etter denne kvelden så vi ikke noe mer til våre pelskledde venner.

Søndag kom, og noen av oss skulle nok gjerne ha tilbragt et par uker til her ute i den frie natur i stedet for å traske rundt på Gløshaugen neste dag. Sånn ble det dessverre ikke. Vi padlet oss tilbake til start hvor kanoene ble hentet, og kjørte tilbake til byen med det rare i. De var alle enige i at det hadde vært en flott tur, og vi gleder oss til å møtes igjen.
Takk for turen!

17. mai-feiring på Geitfjellet

Man trenger ikke dra langt for å komme seg på tur. Det har Trollkom bevist mange ganger før, men det ikke alle vet er vi til og med har fjell (med utsikt) rett ovenfor byen. Den tradisjonsrike 16. mai-turen ble i år lagt til Geitfjellet.

6 spreke Trollkom-jenter (+ hund) dro på kveldstur til Geitfjellet 16. mai. For andre «fjell-interesserte» og mindre by-kjente trondheimsinnbyggere, kan vi fortelle at dette er toppen med byens beste utsikt! Den sentrale beliggenheten (ca 3km fra Ila) gjør det ikke vanskeligere å komme seg på tur. På toppen ventet kakao, sjokoladebananer og bålkos med nydelig utsikt utover fjorden.  Utpå kvelden gikk 4 ned igjen, mens de to resterende holdt liv i bålet til nattemørket senket seg. Vi hadde ikke mer enn så vidt krøpet inn i soveposene før regndråpene begynte å piske oss i ansiktene, men det ble ikke verre enn at fjellduken holdt oss tørre.

Flagget svaiet lett i vinden og en enkel frokost ble inntatt fra soveposen tidlig lørdag morgen. Deretter bar det ned til byen og finstasen, godt fornøyd med en god start på grunnlovsdagen. Takk for turen!

 

Fugletur 9. – 10. mai

Det ble vår i Trøndelag, og 10 eksamenstrossende våryre studenter bestemte seg for å utnytte dette årlige fenomenet ved å på nytt hive seg ut på tur. Passende nok var fugleobservasjon denne helgens tema, og kursen ble satt mot Nord-Trøndelags grønne skoger.

Fredag ettermiddag kjørte vi avgårde mot Levanger by, hvor vi hadde bestemt oss for å overnatte på Levanger camping. Bilene var fullpakket med både lavvo og utallige telt, bare sånn i tilfelle noe skulle gå galt – og godt var det, da et par surrete hoder muligens hadde klart å legge igjen lavvostengene hjemme… Nok om det. Tre ivrige studenter trasket denne svale kvelden langs Eidsbotn i håp om å få et glimt av en fjærkledd tetrapod eller to, uten noe større oppdagelse enn et par makesøkende Tjeld. Ettersom vi studenter begynner å komme litt opp i årene hadde vi glade og uvitende glemt at det faktisk er russetid på denne tiden av året, noe som for enkelte resulterte i en natt uten særlig my søvn. Men til tross for høylytte boomblasters, sjanglende rødluer og såkalt «House»-musikk (red. anm.) var det likevel opp klokka 05:00 neste morgen for å få med oss kremen av fuglesang! Ingen kjære mor her!

 

 

 

 

 

Lille gråtrost-mor ligger rugende på reiret

Lørdagen startet med et besøk på Staupshaugen i Levanger. Vi var så heldige og hadde med oss biolog og fugleekspert Magne Husby fra Høgskolen i Nord-Trøndelag til å guide oss gjennom den store verden av fugleliv. Her ble det lagt vekt på fuglesang, og følgende arter ble observert: Flaggspett, jernspurv, rødstrupe, rødvingetrost, svarttrost, gråtrost i hopetall, løvsanger, gransanger, ringdue, kjøttmeis, svartmeis, blåmeis, løvmeis, spettmeis, trekryper, bokfink, gråsisik, grønnfink, grønnsisik og gulspurv. Og et ekorn. En bra fangst på morgenkvisten med andre ord!

 

 

 

 

 

En nysgjerrig gjeng på Staupshaugen

Etter en liten kaffepause gikk ferden videre til Verdal, hvor vi stoppet på Ørin ved Helgåas utløp. Her ankom vi ved perfekte tidevannsforhold, og fikk fuglene i passe avstand til observasjon gjennom teleskop. Det ble utlyst en konkurranse om å finne den beryktede tundragåsa som turleder hadde snakket varmt og lovende om på vei til Levanger. Førstemann til å observere denne mystiske gåsa ble den heldige vinner av en sjokolade. Dessverre for noen var det ikke tundragåsas dag denne gangen, og det ble foreløpig med det. Det ble derimot observert mange andre artige arter, vi fikk til og med øye på en oter som basket rundt i vannet like i nærheten. (For øvrig ble denne oteren først bestemt til å være en sel, før en mer erfaren oterkjenner opplyste mengden om at dette faktisk ikke var noen sel). På Ørin så vi blant annet kortnebbgås (i enorme mengder, som vanlig på denne tiden av året), stokkand, brunnakke, krikkand, toppand, svartand, kvinand, tjeld, vipe, rødstilk, gluttsnipe, småspove, ravn, hettemåke, fiskemåke, gråmåke og den alltid så nydelige lappspoven.

 

 

 

 

 

 

 

På Ørin med Magne Husby (t.v.) 

Neste stopp var Leksdalsvatnet litt lengde nord i Verdal. Her befant seg et velbygd fugletårn, og tilnærmelse mot utkikkspunktet ble utført med aktsomhet. Allerede noen meter innover skogen ble vi kjent med en liten skapning med sort maske og hvitt skjegg som satt og sang så lystig i buskaset. En sivspurv, liten og nett. Ved leksdalsvatnet var det mange godbiter. Ikke minst den vakre knekkanda, et av turens høydepunkter. Storlomen var også tilstedeværende, og vi var også så heldige å få se to haveller som duvet ute på det speilblanke vannet. Her var det også en del brunnakke, og bortsett fra tidligere nevnte arter ble også laksand, horndykker, gråhegre, heilo, kanadagås og fuglekonge observert. Til og med rådyr var noen så heldige å se, litt lengre borti svingen!

 

 

 

 

 

Havelle (Clangula hyemalis) på Leksdalsvatnet

Til tross for allerede mye fugletitting, var vi enda ikke kommet veldig langt på dagen. Likevel tok vi oss en god pause med mat, sjokolade, kaffe, is, melon og hva det nå skulle være vi puttet i oss. Velfortjent var det, og studentene samlet ny energi for de siste to stedene vi hadde planlagt å besøke. Neste stopp på kartet var Fiborgtangen ved Norske Skog, hvor det på ny ble pratet varmt om denne tundragåsa som skulle befinne seg i området et sted… Det ble lett høgt og lavt, nært og fjernt, men fortsatt ingen tundragås. Var det bare vås og sjøsprøyt denne turlederen kom med? Fantes det i det hele tatt noen gås av dette slag? Vel, ifølge gyldendals store fugleguide, ja, gåsa finnes. Dessverre lot den seg ikke vise i Fiborgtangen heller. Noen var derimot særdeles lykkelige over gravanda som plutselig dukket opp. Andre artige observasjoner ble også gjort, deriblant en skjeand hunnfugl, storspove, sandlo, linerle, havørn, skjære, kaie og kråke. Til slutt skal nevnes den ganske spesielle svarthalespoven som to flinke studenter grundig artsbestemte. Stjerne i boka!

 

 

 

 

 

Gravand-lykke!

Klokka begynte etter hvert å gjøre seg til, og siste stopp før hjemreise ble besøkt. Dette var Hammervatnet i Åsen, og vi rakk så vidt å hoppe ut av bilene før en ivrig sjel påpekte at det satt en bjørkefink like ved. Sannelig hadde hun rett, der sang bjørkefinken prøvende, lett akkompagnert av måltrosten. Hammervatnet er et koselig sted, med et like koselig fugletårn. Her er det godt tilrettelagt for fuglekikking, noe som passet oss utmerket. Kikkerter ble på ny tatt frem, teleskop ble satt opp. Ei sothøne var vår første oppdagelse, men andre luringer viste seg også her. Som plaster på såret for tundragåsa ble det her observert tre grågjess. Kanskje ikke den store trøsten, men man tager det man haver som de sier. For uten tidligere nevnte arter ble trane observert, en særdeles klumsete men samtidig elegant skapning.

 

 

 

 

Til venstre: Vipe (Vanellus vanellus). Til høyre: Trane (Grus grus)

Totalt 64 arter av våre bevingede venner var vi så heldige å se denne dagen, og vi sitter igjen med mye god lærdom når det gjelder både fugl, oter/sel og ikke minst levangersk russ. Hjertelig takk for turen!

Horder av Kortnebbgås i Nord-Trøndelag 

 

Dagstur i bymarka, 23. februar

Trondheims-vinter’n har ikke akkurat vist seg fra sitt beste hittil i år med bålbrenne-forbud og snøfrie skiløyper. Men man får ikke flere lyspunkter enn man skaffer selv, og i denne deprimerende tida trosset Trollkom ikke-sesongen og dro på dagstur i bymarka med brodder under føttene og noe varmt i termosen.

Oppmøtet var ikke det helt store, og med isete stier og en små-sjuk turleder ble det en relativt kort tur denne søndagen, vi velger å kalle det kvalitet fremfor kvantitet! Turen startet ved Lian, og gikk sør-østover mot Granåsen før vi vendte vest/nordover og endte opp ved utgangspunktet igjen. Med to (av to deltakende) biologer på tur ble spor og sportegn et naturlig fokus på turen. Fuglesang, ekorn, etasjemose, bever-gnagde stammer og juvenil syngede husky var noe av det vi merket oss som interessante fenomener.

Det ble naturlig nok en god lunsjpause underveis med varm te og nystekte boller, travelt hadde vi det i hvert fall ikke! Vi hadde også med oss en hund på tur denne gangen, noe begge turdeltakere satte stor pris på!

Trollkom anbefaler alle turglade studenter å komme seg ut på tross av glatte stier og dårlig skiføre, luft må man ha (Brodder anbefales). Takk for turen!

Isfiske ’14

Som foregående år satte Trollkom turen opp til Hølonda siste helga i januar. Også i år var målet en tur til Benna for å fiske røye fra den islagte vannoverflaten. Etter litt om og men, stress med skole, skulk av forelesninger og det som verre var, gikk turen ut av byen med bagasjerommet fullt. Værmeldinga var ikke helt på vår side. Ok, ikke var det meldt snø eller regn. Ikke kaldt heller. Den ymtet derimot frempå om stiv kuling og 16 m/s vind på lørdagen. So be it, ikke før langtidsvarselet på yr.no melder tett snødrev i Helvete har vi tenkt holde oss innendørs ei slik fin helg.

Vi har vært her oppe noen turer før. Vi er litt kjent, og visste rutinert nok om plasser med godt le. Her fant vi oss som flere ganger før en nydelig leirplass. Det ble middag, det ble kos til langt på natt. Et gjestetroll på fire bein og med logrende hale søkte ly for natten i et telt sammen med et par av sine tobeite venner. Vi andre la oss ute i skogen, rett der under trærne. Og sov som steiner helt til neste morgen, da enda flere trolljegere trakk opp til oss.  I camp var det fortsatt godt le. Ute på Benna var det IKKE. Yr.no sin vind hadde virkelig fått taket. Etter 30 minutter fisking på verdens beste is, tok turleder sin lederavgjørelse. Vi hoppet i bilene. Men hjem? Nope, det var ikke aktuelt ;)

Godt kjent på Hølonda, hadde vi på forhånd lagt en liten slagplan med god back up. Litt lengre inn på åsen, ligger vesentlig bedre fiskevann enn hva Benna egentlig er. Med riktig værdrag og litt planlegging, skulle vi også komme oss mer i le og få en ordentlig fin leirplass. Og for en gangs skyld, ville Vegard dele noen av sine virkelig gode fiskevann med formuen. En liten ble det å gå, men det skulle vi klare.

Vel fremme, dro vi ut telt, lavvoer, sekker, og ikke minst isfiskeutstyret. Isen så etter hvert ut som en sveitserost. Med til sammen 28 personer spredt rundt om. Litt vind var det riktignok her på Buksevann også, men det var absolutt levelig. Skøyteisen stod ellers til forventningene. Slikt blir det mosjon og naturopplevelser av. Den sedvanlige dødperioden i fiskebettet midt over dagen gjorde seg nok en gang gjeldende der vi satt. Det beit knapt på en krok. Bortsett fra en! En Salmo trutta våknet opp fra vinterdvalen og gikk bestemt løs på maggot-klysa den fikk servert på 5-6 meters dyp.  Fiskerne viste ingen nåde, her var det middag på G. 0,8 kg viste vekta. Helt greit+.

Lunch time. For de ivrigste av oss faktisk frokost. Hvem hadde vel tenkt på mat tidligere på dagen, når det svømmer fisk under islokket? I frykt for å gå glipp av ettermiddagsbettet, gikk maten ned på høykant. Den samme ivrige skare vandret over til røyegrunnene for om mulig få napp. Ei røye landet momentant på isen. Ikke lenge etter enda ei. Men så stoppet det liksom helt opp. Røya lugget litt i krokene, stjal noen maggot fra oss. Den var i det forsiktige hjørnet denne helga. Nektet å gå skikkelig på. Slik kan livet være. Ondt lider ofte en fiskermann, sier ordtaket. Copy that. Sent i solnedgangen gikk ei lita røye til på kroken, men vi måtte slå fast at dette var den siste for dagen. Snittstørrelsen var likevel ikke så ille.

Slik midtvinters går sola ganske tidlig ned. Fisken tok definitivt kvelden. Trollkom gjorde ikke det riktig ennå. Det ble middag og hygge. Nok et år hadde vi overvurdert behovet for telt. En lavvo ble slått opp, og et telt. Resten fant det for godt at den perfekte skjønnhetssøvn kommer ved å ligge i myk lyng under åpen stjernehimmel. Oh Lord, så godt det var. Det var snakk om å komme seg opp til morrabettet igjen søndagen også. Med ytterst få hederlige unntak, ble det med den noble tanken. Etter en bedre frokost, trakk folk seg rolig tilbake utover dagen. Et fantastisk vær og en nydelig natur holdt likevel flere av oss igjen helt til sola igjen gikk ned. Muligens var det også mye stahet i tålmodige sportsfiskersjeler som gjorde at hjemturen til Nidaros ble utsatt lengst mulig. For de som lurte, så beit det ikke så godt på søndagen heller. Det ble et par små S. alpelinus. For de fiskefrelste en liten nedtur. Vi kan ikke treffe hver gang, slik fiskemessig. Turmessig var helga perfekt. Det er kanskje det viktigste når alt kommer til alt. De langt fleste var altså meget fornøyd, selv uten middag i fryseren. Takk for turen!

 

Jakt, fiske og friluftsliv

Eksamenstida næmet seg nok en gang. Det gikk mot mørkere tider. Og det var mørkt fra allerede tidlig fredag ettermiddag. Det er trivelig det! Bil pakket med folk og utstyr, snacks innkjøpt, og alt lå til rette for en uforglemmelig tur. Ja, bortsett fra værmeldinga. Men Trollkom har aldri værforbehold på sine turer. Det var det der med gode klær, se.

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1: And CUT!

Vi var litt mer i tvil om det kom til å bli isfiske. De siste par dagene hadde gitt oss noen deilige minusgrader, men var det mange nok? Og hva med været som var meldt? Den tid, den sorg. Bare negative mennesker lar seg stoppe av slike bagateller, og det har vi ingen av her! Vi tok heller med oss fiskestanga i tillegg, så var vi utrustet for alt slags føre. S-M-A-R-T.

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2: Lavvo – Check. Bål – Check. Stemning – Check

Nyinnkjøpte soveposer ble testet ut, lavvoen var vind- og vanntett, og det ble en rimelig ålreit natts søvn for de fleste av oss. Noen soveposer litt for varme til at det var behagelig, men frøys – det gjorde vi ikke!

Selv om områdene rundt kunne fristet til både gåturer og fotosafari, valgte de fleste av de åtte studentene som trosset eksamensstress og værmelding å gjøre seg klare for fisketur. Ved ankomst fredagskvelden, var det fortsatt litt vanskelig å si om det var blank stålis på vannet, eller om det var vannoverflaten selv som speidet imot oss. Lørdagsmorgenen viste oss et islag. Riktignok ikke tykt, men nok til at en kunne liste seg utpå. Så lenge en turte sitte der. Hvilket ikke ble så mange timene, da værmeldinga fr en gangs skyld slo inn, og vi for første gang i historien kunne slå fast at Trollkom ikke var veldig heldige med været. Det ble mildt. Og det ble regn. Med en følelse av at isen omtrent smeltet bort under beina på oss, gikk vi heller i land og fisket litt derifra. Hullene var jo boret opp uansett. Hvordan en eventuelt skulle få landet fisken slapp vi også å tenke på. Det ble med et lite napp. Velvel. Safety first, vi tar ingen sjanser når vi er ute på tur og Trollkom har heller ikke i fremtiden tenkt å bedrive ekstremsport. Vi er bare vanlige studenter på tur.

 

 

 

 

  Figur 3: Is er ikke alltid bare is. Her litt tynn is. Og fiskesugne studenter. 

Hagla var også med på turen. Ute i jegerens terreng, viste både røya, tiuren og orrfuglen seg frem. Innenfor skuddhold også. I et jaktterreng Trollkom hadde helt for seg selv denne helga. Det er idyll, det! Fangsten ble dessverre ikke noe bedre her ute heller. Det lukter kort og godt en runde eller tre på skytebanen og litt trening til neste år ;)

Litt våte, litt kalde, og litt lei av dårlig utbytte, fant vi lørdag ettermiddag ut at vi heller kuttet ut siste overnatting på turen, og heller tok turen hjemover mot gamle Nidaros lørdag kveld.

 

 

 

 

 

Figur 4: På vei hjem ble det tid til å tørke opp og varme seg på en kopp kaffe mens turlederen prøver å sette fingeren på hva som er galt når værmeldinga blir riktig.

Med både is og fisk, blir det heller skikkelig isfisketur i januar. Vi vil ha deg med!

 

Bålmatkurs ’13

I tradisjons tro har Trollkom igjen arrangert en-kvelds bålmatkurs i Estenstadmarka. En mørk fredagskveld i oktober møttes en gjeng forventningsfulle studenter opp ved Lohove. Kveldens plan var hverken fysisk eller logistisk krevende. Varme klær, godt humør og litt plass i magen var det eneste vi krevde av våre turdeltakere. Etter ca 15min rolig gange kom vi frem til kveldens turmål; en bålplass ute av syne fra lysløypa.  Det ble bålfyring og skravling mens vi ventet på at matbålet skulle ta form.

Denne kvelden var det foliebakt pølse/grønnsaksblanding som stod på menyen. Dette er en veldig enkel og god rett å lage på bål, hvor man egentlig kan putte hva man vil i folien. For dere som ikke fikk med dere bålmatkurset, trikset er som vanlig: 1) Nok folie, 2) Mye smør. Etter 10-15min i glørne var maten klar, og det var stor enighet om at resultatet ikke var så verst! Det skal godt gjøres å mislykkes med foliebakt mat på bål.

Dessertmenyen bestod denne kvelden av bål-bakt sjokolademuffins/fondant med skogsbær og vaniljesaus. Ferdig kakedeig ble fordelt i selvlagde former av aluminiumsfolie (med lokk) og plassert i glørne. Her var det litt vanskeligere å få perfekt resultat, og de fleste endte opp med både svidde og flytende partier, men godt smakte det! Bålkosen fortsatte utover kvelden før vi litt etter litt trakk nedover mot byen igjen. Takk for turen!

Fototur til Dovre ’13 

Toget tøffer avgårde og vi sitter i, for nå, rene og deilige klær. Sekkene ligger litt bak i toget, og er pakket full med det man trenger for tre dager til fjells. Vekten vil jeg klassifisere som deilig tung, på sekkeskalaen rett under machotung. En machotung sekk er litt for tung, men man later som om det ikke er noe særlig med vekt på ryggen. Vegard går alltid med machotung sekk. Det tar litt tid fra vi går av toget til vi sitter på skyttelbussen inn til Snøheim, men når vi ser Snøhetta elter seg ut foran oss som en av Rubens’ kvinner: frodig, vakker og naken, kun de øverste topper tilslørt med et hvitt klede. Og dit, dit skulle vi!

 

Vi kom frem til fjorårets teltplass, ruinene der Reinheim stod opprinnelig, rett før fjelletskyter fart mot toppen. Det var allerede falt litt snø, men vi fant alle steder å slå opp telt. Den første puljen av folk fikk tid til å rusle litt rundt og knipse noen gode bilder. Istjønni, vannet som holdes i live av smeltevann fra den kjølige breen under Snøhettas tre topper, viste seg å være et yndet objekt for alle linser i området. Da den andre gruppen kom, med noen i bil og noen i siste tog, var det omtrent tid for middag i det solen sa takk for seg. Det ble kokkelert i et lite sirkus av tupperware-bokser, ubrukelige plastikkniver og kokeapparater. Endog noe kjedelig så hadde jeg, og flere i følge, gått til innkjøp av noen mindre eksotiske poser med real turmat. Fryktelig enkelt og praktisk, men med ganske så lite sjarm. Sjarm fant du både når lukten av bacon danser rundt deg eller når Olav lager taco. Midt på fjellet. I minusgrader. Tilsammen så jeg syv telt den natta, alle sammen fyllt med godt humør, noen småkalde føtter, men god og varm stemning.

 

Lørdag ble startet med en deilig frokost. Tjue mann tok til fjells, mens tresyke og skadde unge menn tok turen rundt fjellet. Vegard, Julian og megselv tok det piano, tok god tid og lagde en god lunsj. Mens vi drakk kaffe som er så fantastisk som kaffe faktisk er på tur, så nøt folket på toppen ekstreme vinder og god utsikt. Vi ventet ved Reinheim på folket, som planlagt, men det tok sin tid før blide og slitne mennesker møtte oss. Folk ble også ganske blide da de fant ut at på Reinheim, en av DNTs selvbetjente hytter, så var det tilgang på en enkel utedo. Etter å ha hvilt føtter og tømt rygger, så bar det bare litt videre før vi traff på vår første lille flokk med grøndlansk rabbegeit – moskus! Det ble knipset en del bilder før vi fortsatte noen solide steinkast og fant området vi slo opp telt i fjor også. If it ain’t broken, don’t try to fix it – det var vel vår filosofi hva planlegging av tur angikk.

Middag ble fortært. Vegard slang noen bemerkninger bort mot vår Real turmat, men kommentarene prellet av tre lag ull og noen fjellduker. Men når det viste seg hva trollfar hadde fått tak i, så virket plutselig våre plastposer med pulver noe kjedelige; jæveln dro frem en indrefilet av ei simle skutt noen dager før. Han hadde vært så frekk og spurt noen reinjegere om noe kjøtt, og jaggu hadde han ikke fått. Den natta var det noen telt færre, for et par hadde tatt natta på DNT-hytta fordi de hadde litt dårlig uteposer, og noen av oss lå under stjernene den natta.

 

Den siste dagen møtte vi litt kjedelig vær, men alt i alt hadde vi vært heldige med hva Gislefoss kastet i hodet på oss. Med god tid og noen solglimt fra tid til annen, så gikk den siste etappen i et greit og avslappet tempo ned til Kongsvoll. Det hadde vært en bra tur – i år også. Men jeg tror kanskje vi vil finne et annet sted til neste år, for det finnes grenser for hvor mange spennende motiver der finnes. Tross alt så skal det en del til før Dovre faller – selv med brune populister i regjering, så vi kan alltids komme tilbake senere.

 

Fisketur ’13

I starten av oktober presset vi inn en dagstur til Bymarka med fiskestanga på slep. Dethadde tydelig blitt høst i trøndelagen. Uten at det kom som noen bombe, det ble høst her i fjor også såvidt vi husker. Ørreten er mange steder fredet på denne tida for å få fri til å reprodusere seg. Likevel ville vi på tur. Og vi hadde lyst til å ha muligheten til å få litt større fisk. Vel. Gjedda er i god kondisjon på denne tida av året, den var ferdig med årets reproduksjonsaktiviteter allerede i vår. Været var ikke det helt store for en gangs skyld, men vi fikk gi det en sjanse likevel. I løpet av noen timer ble det gjort noen kast her og der. Når sant skal sies, var de fleste likevel med først og fremst for å kunne få en til av disse dagene med litt frisk luft i kinnene. Så mens vinden suste i tretoppene, morten vaket, fuglene svømte forbi og vekk fra oss, ble det mest med skravlinga og matpakka på oss denne gangen. Kun avbrutt av en fotogen liten Hakke. Gjedda fulgte etter kroken flere ganger, men den var ikke skikkelig sulten denne dagen. Dermed ble det dessverre tynt med mat med hjem igjen. Sånn kan det gikk. I Trollkoms forsvar, ga vi heller ikke fangstgaranti på forhånd. Det gjør vi derimot på vinterens isfiske.. Blir det ikke tatt ei eneste røye ila siste helga i januar, stiller Trollfar selv opp med en bedre middag på samtlige som er med og overnatter minst ei natt der ute på åsen.  Promise. Måtte både Hell og områder sønnafor fryse over fortere enn svint. Husk uansett på: D e turan som tælle!

 

Kanotur ’13

Årets første helgetur fant sted 6. til 8. september. Femundsmarka var vår destinasjon,kano var vår skjebne. Turen hadde vi hatt i bakhodet helt siden vi i fjor på omtrent samme tid tilbrakte en helt fantastisk helg i nordenden av Femunden.  Planleggingen startet i juli. Det store spørsmålet var om vi skulle forandre litt fra fjoråret og oppleve nye barnåler og mosedotter der ute, eller om vi skulle bli ved det trygge og følge fjorårets rute. Det endelige svaret fikk vi først etter et par telefoner og noen gode råd fra kjentfolk i området. Kanoer fikk vi på plass, oppmøtetid og sted ble avtalt, og det gjensto bare å komme seg av gårde. Med en deltaker og hans bil gjenværende i Nidaros da deadline-spøkelset krøp innpå, en annen bil satt på sidelinja etter to ukers intenst feltarbeid, ble det til slutt å kjøre standsmessig i tre splitter nye leiebiler og en trofast avant fra gamle Auto Union.

Drevsjø, på andre tider av året kjent som det kaldeste hølet som finnes sør for Finnmarksvidda, kjørte fortsatt i lett sommermodus da vi passerte i marsjhastighet. Like greit. Og sånn tatt i betraktning at enkelte i ledergruppa tenderer til å være noe treg til sine tider, kom vi frem til et klokkeslett forbausende nært det avtalte. Kanoene ble lesset, kart ble innkjøpt, og mulige leirplasser ble memorert innen avpadling.

Målet for første kveld var kort og godt å etablere en fin camp og slappe av. Det klarte vi til gangs! Som sedvane spaserer man en 8-9 ganger frem og tilbake over de samme tuene for å finne ut hvor det er mest gunstig å ha tak over hodet når natten kryper på. Enden på visa var at Trollkoms flotte, nyinnkjøpte lavvo for første gang ble slått opp her ute i lavens og tyrirøttenes rike. Den sto fint, et lite konglekast unna storebror fra avantens bakende. Like godt etablert som leien nå var, er også sannheten om at vi trenger mat for å duge. Kort fortalt: Bål. Mat. Drikke.

Første spreke student var oppe samtidig som den store, gule tittet over horisonten igjen neste morgen.  En stemningsfull morgentåke og lommens sang på en ellers stille morgen, varmet nok godt om posen hadde vært litt for kald ila natta. Og fler var de som skulle ønsket de hadde fått med seg disse opplevelsene, men ikke alle er helter annet enn på nattestid. Andre i følget tok det hele mer som en ferietur etter slitsomme økter bare noen få uker inn i det nye semesteret og krøp ikke ut av den lune posen før mer normale tider på døgnet. Det var tid for en bedre brunch, morgenkaffe og planlegging av dagens aktiviteter. Det vil si, sistnevnte var helt opp til hver enkelt. Over ei skive nugatti hadde en bestemt seg for å bli Trollkom-mester i tyrirot-bål i løpet av den kommende kvelden. En rimelig prestisjetung tittel. Andre igjen ville på harrytur. Ikke til Strömstad, og ikke ble det så harry heller, for bacon kjøpte de ikke. Men de kom seg over til söta bror, nesten hele veien i kano. For ordens skyld, fant de heller ikke der troll. Andre igjen, grep kameraene fatt i det innbydende landskapet. Se til slutt for deg at du putter de to eneste studentene i Trondheim som i løpet av de siste fem årene har gitt totalt beng i faddertida, til fordel for reinsjakt og laksefiske, i samme kano. Tror du du ser noe til de før de vender tilbake til campen med fisk nok til å spise seg stappmette? Nei. Men de kom tilbake, og etter selv å være forsynte kunne de spandere noen smakebiter til andre sultne sjeler.

Jeg tror de fleste fikk sine ønsker oppfylt for turen, dog det nok var et par til som gjerne skulle sett de hadde fiskelykken* med seg. (*Det ække flaks eller lykke det er snakk om, det er kunnskap og erfaring ;) Trollkom lærer deg mer om dette senere.) Vi har uten tvil fått en ny bålmester. Vi har ALDRI sett så mye kulinarisk mat på tur. Pannekaker. Scampi. Harr. Hamburger stekt direkte på stenheller. Akkompagnert med live gitarklang.

Jeg glemte helt sikkert noen av de lekre rettene i farta da sansene opptok all hjernekapasitet denne kvelden, men ei helg går utrolig flott i slikt selskap og slike omgivelser. Flere av oss var egentlig mest innstilt på å bli her i Femundsmarka ei stund til. Det ble vurdert seriøst over søndagens brunch. Helt til vi kom på både det ene og andre av obligatoriske aktiviteter og avtaler vi hadde alerede på mandag. Ok, plan utsatt. Vi må heller stikke på tur igjen senere.

 

Nybegynnertur til Vassfjellet 

Trollkom er klar over at ikke alle er født med allværsjakka på og ryggsekk på ryggen.Derfor ble årets første overnattingstur en liten introduksjon for de som ikke alltid har bodd under nærmeste gran, eller for de som generelt har hata å være på tur. 

6 tøffinger trosset regnværet og dro på overnattingstur til Vassfjellet. Det ble en fin tur med bålkos, bading og masse blåbær!
Det så ganske grått og mørkt ut da vi møttes på bussholdeplassen en lørdags formiddag i slutten av august, men innen vi hadde kommet oss ut av byen så det lysere ut. Denne turen var lagt opp spesielt for de som har vært lite (eller aldri) på tur før, men det viste seg at vi hadde med oss en tøff gjeng som verken klagde på været eller dagsetappen (som ble noe lenger enn planlagt).

Lørdag ettermiddag slo vi leir og satte opp lavvoen i nærheten av Reinslættbua. Vi hadde bål, jegergryte, masse sjokolade og blåbær og utsikt mot byen og fjorden.

Søndagen startet rolig med lang frokost og kaffe i sola. Etter hvert gikk vi nedover mot Damtjønna, hvor vi hadde lunsj og badepause.  Det var en fornøyd gjeng om bord på bussen tilbake til Trondheim. Vi tror alle som var med er bittelitt mer glad i friluftsliv nå enn det de var da de kom til byen.

Takk for turen!

Kosetur til Bymarka

Vi skriver august 2013. Tusenvis av nye studenter har skrevet seg inn ved NTNU. Bådegode og dårlige nye minner har allerede rukket å skrive seg inn i deres hukommelse igjen. Dvs det våre nye studenter husker etter sine første dager i gamle Trånnheim by. Trollkom ville gi de et lite avbrekk i den forfylla faddertida (som, tro det eller ei, ikke er i nærheten av å være så forfyllet som den brukte å være i nittenpilogbue). Trollkom så muligheter fot at byens vannhull kunne unnvære et par gjester en kveld, og at heller vise ferskingene mulighetene som finnes for å komme seg ut i Bymarka. Vi tok trikken til endestasjonen på Lian, gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Den fant vi for en stakket stund ved bålet vårt, med nistepakker og snop. Kikket litt på endene som svømte forbi. Med et håp om at vi også i år skulle klare å lure med oss nye deltakere på senere turer, ga vi en kort intro til Trollkom og hvor lett det faktisk er å bli med oss på tur. Oppe i trekronene satt også oppmerksomhetssyke Nøtteliten. Han følte seg nok litt oversett av alle studentene der nede på bakken, men det var ikke mange konglene luringen skulle kaste i hodet på oss før vi hang på ham som klegg. Med kamera ja.

 

Utesoving og 17.mai-frokost

16. mai 2013 arrangerte Trollkom overnattingstur i Estenstadmarka med påfølgende 17.mai-frokost. 8 lesetrette studenter hadde tatt turen opp til Lohove torsdag kveld. Vi trasket innover i marka, og slo leir etter ca 20min (det trenger ikke være vanskelig å komme seg på tur!). Det var en avslappende stemning med vedsanking, kakepynting og pølsegrilling. Noen hadde også med et splitter nytt telt som måtte testes ut, og det skulle vise seg å være til stor nytte for flere…

Vi hadde med oss et bursdagsbarn, og det ble derfor kake (2stk) og bursdagssang på kvelden. Selv om teltet var slått opp valgte de fleste å sove under åpen himmel, på liggeunderlag eller i hengekøye. Men vi kan melde at myggen har klekket, og det ble en noe ubehagelig natt for flere. Morgenen etterpå krabbet det to ekstra personer ut fra teltet, som nok var det beste sovestedet denne natta.

17. Mai startet med strålende sol og fuglekvitter. Vi lagde oss skikkelig 17. Mai frokost og nøt finværet før vi rullet nedover mot byen og bunaden. En kort men fin overnattingstur denne gangen.

Ørnesafari 

Februar 2013 hadde ei siste helg å tilgodese oss med. Den måtte utnyttes utenfor byens kjas, mas, eksos, svevestøv og barer. Også i fjor hadde vi snakket om å bruke en dag eller to for å beskue The Eagle (nei, ikke Eddie, men de fjærkledde). Fjorårets tur lot seg dessverre ikke gjennomføre, men i år var vi fast bestemt. Både vær, influensasesong og studentleker konkurrerte hardt om deltagelse denne helgen. Likevel trosset enkelte helsa, trøkka seg inn i bilen og kjørte ut til Frøya. Det fikk bære eller briste. Det kunne jo hende at formen ble bedre i løpet av dagen, og i så tilfelle var utstyret på plass for overnatting. Hes allsang ble avvekslet av soving i bilen på vei ut. Til slutt var det bare sjåføren som nynnet litt på Stage Dolls nå 22 år gamle låt «Wings of Steel» for seg selv.. («I’ll fly like an eagle wild, on wings of steel and thunder. I’ll run like the wolves at night. I’ll go where the action is, ride fast on an endless highway. I’ll fly like an eagle high»).

Vel. Vi kom frem etter et par timer og enda flere tunneler. Og vi kjørte oss bare bort en gang der ute i havgapet. Bilen ble parkert i ei veigrøft og vi kastet sekkene på ryggen. Kursen var staket ut mot en idyllisk odde hvor mulighetene for å få se Haliaeetus albicilla skulle være store. Og vi hadde ikke før kommet frem før den var der! I toppen av en stolpe på høyspentlinja. Minst 500 meter unna… Jaja. Vi hadde da sett det vi kom for, ikke dårlig bare det? Lunch next. Den besto i dag hovedsaklig av marshmallows.  I le av vinden, bak en bergknaus, fant vi oss riktig så godt til rette i lyngen. Og sannelig satt det ikke ei ørn langt der ute på ei lita øy også. Kikket litt på den. Prøvde ta et par bilder. Men avstanden var for stor til at vi hadde brukt penger på å fremkalle det i 35mm’erens tid, for å si det slik.. Så der satt vi. Kikket litt på andre fugler som både fløy og gikk og svømte forbi. Mens vi hostet og kremtet om kapp. En helt nydelig lørdag ettermiddag der altså.

Ja. Vi hadde allerede slått fast at det var en fin tur, nå som så mange ganger tidligere. Og det ble nok ikke noen overnatting. Vi var mest innstilt på sofa, seng, dyner og Solvipect. Skulle bare trøkke i oss de siste marshmallowsene. Kikket litt etter ørna ute på øya igjen. Den var borte.

SÅ. Helt ut av det blå fikk vi plutselig øye på den igjen. Den var på vingene. Med stø kurs rett mot oss! Bare et par titals metre fra oss gjorde den en god høydejustering og la seg på vingene litt høyere over oss. Slakket ned farta og bare sirklet der oppe rett over hodene våres. Vi kasta oss over Nikon’er og Canon’er og fyra av gårde.  Marshmallows på pinner ble helt glemt. Vi lå på rygg i lyngen og så den prektige rovfuglen leke seg på luftstrømmene. Tok alle inntrykk inn mens medisinskapet var glemt for ei stund. Det føltes som en evighet, dog det i real time nok var over på noen få minutter. I minnet sitter det for evig.

Håper dere koste dere på studentlekene ;)

 

Isfisketur 

Siste helg i januar var fra og med 2013 av Trollkoms første og største tradisjon. Fjorårets tur var en gedigen suksess da 12-15 tøffe volvoxere tilbrakte ei hel helg på Hølonda. Riktignok fikk de nesten alle fisk i løpet av turen. Men overnatte ute. Vinterstid. For mange farlig nær polarsirkelen? Gadd de i det hele tatt møte opp igjen i år? Hadde de igjen tær og fingre, eller var de fortsatt så forfrosne at det var nådeløst no-go? Hadde alle rykter om den håpløst gode stemningen spredt seg, slik at folket heller fant det for godt å sitte på anus hjemme nok ei helg?

Fredagen kom. Vi pakket lavvo og telt og dro oss opp på åsen. Parkerte bilene ved «Fiske forbudt»-skiltet og tråkket inn til vår nå faste leirplass. Og jo da, overraskende nok – folk strømmet på. Fredagen var mørk omtrent før vi var fremme. Fiskinga uteble. Men makan til stemning ved bålet, det finner du bare på Trollkoms isfisketur! (Fyrer vi alltid bål? Svaret finner du nederst på siden.) De ihuga sjeler trosset lysten til å bli i soveposens lune mikroklima, og stod opp før hane feis lørdag morra for å få med seg morrabettet. Så der satt vi da. Hele gjengen, hele dagen. Ute på isen. Og nynnet for oss selv «Hele vår’n sitt je å pilker, ser i høle mæ auga på stilker..» Og mens vi satt der, kom det jammen enda flere kjentfolk rekende. Genial beliggenhet og ATB, i tillegg en liten privatbil eller to her i mellom, gjorde at folk kunne komme og gå. For dagstur eller bare en enkel overnatting for de som synes det er drøyt med to hele døgn i snøen.

Dag ble som så ofte før til kveld. Og litt kalde var vi på fingra, ingen tvil om det. Det ble bål nok en gang. Til godt ut på kvelden satt over 20 glade studenter ute i vinternatten. Og selv om noen syntes oppfinnelsen dyne hørtes fristende ut og duret ned igjen, lå det småtroll både her og der til søndag var et faktum. Søndagen ble litt surere med en kald trekk. Vi klarte ikke helt gi oss likevel, så vi snudde heller ryggen til og dro en busk ut på isen. Ikke lenge etter stod også den i lys lue.

Middagstid nærmet seg. Da måtte til og med de mest innbitte av oss kapitulere. Lavvoen som ble dratt inn fredag lå fortsatt ferdig nedpakket, så det tok ikke lang tid å rive camp. De av oss som ikke hadde prøvd det før, fikk nemlig i løpet av helga øynene opp for dette særegne fenomenet med å sove under stjernene. Eller en granbusk. Og det var ikke mange snøfnugg vi hadde behøvd børste av kinnet i løpet av nettene heller.

Om det ble fisk på oss? Selvfølgelig ble det det. I god Trollkom-på-isfiske-tradisjon fikk vi nesten alle med oss noen riktig flotte Salvelinus alpinus hjem. Om dette gjenstår bare å si: Vi sees siste helga i januar!

*Riktig svar på gåten. JA!

 

Adventkos 

1.desember 2012. Eksamensperioden er i gang. Og definitivt ikke over. Men det ersannelig ikke lenge til jul og en etterlengtet juleferie heller! Trollkom finner alltid en god grunn for å komme seg ut i skogen. Lørdag kveld stakk vi derfor ut i Estenstadmarka med bålkjeler, gløgg, klementiner og pepperkaker. Vi var rett og slett klare for å ringe julen inn! Bål fyra vi. Godt nok til at de 12 blå ble glemt og fortrengt. Det ble en riktig så hyggelig aften der ute i skogen. Fulle av førjulsstemning skulle det absolutt bli lettere å motivere seg for tunge bøker med tall og «bokstaver som vi ikke forstod», som Bjarne så fint sier det.

 

Bålmatkurs ’12


Søndag 18. november 2012 arrangerte Trollkom et enkelt, en-kvelds bålmatkurs med fokus på god mat som enkelt kan tilberedes på bål.

12 glade kursdeltakere møtte opp ved Lohove søndags ettermiddag, klare for tur, og det viste seg at det skulle bli en fin og stjerneklar kveld med hyggelig selskap og god mat. Dette var ikke kvelden for å legge ut på langtur. Vi nøyde oss med 10min gange før vi fyrte bål og spikket bålpinner. Menyen bestod av følgende:

  • Pizza-pinnebrød
  • Grønnsakswok
  • Appelsin-sjokolade muffins

Det viste seg at det var vekslende erfaring blant kursdeltakerne innen pinnebrødteknikker. Flere metoder ble utprøvd med vekslende resultat. Woken ble tilberedt i medbrakt bål-wok-panne. For enkelhets skyld ble grønnsakene kuttet opp på forhånd, og med en god mengde smør i panna ble resultatet bra (generelt bålmat-tips). Så var tiden kommet for desserten. Alle fikk utdelt hver sin appelsin, hvor første oppgaven var å spise ut mesteparten av fruktkjøttet. Deretter helte vi medbrakt sjokoladekakerøre i appelsinene. Det viste seg at aluminiumsfolien lå igjen i bilen, men det fungerte greit nok å sette appelsinene i bålet uten også. Enkelte var mer tålmodige enn andre og endte dermed opp med et fastere resultat. Allikevel var det enighet om at sjokoladekakerøra også var ganske god i flytende form.

Det var god stemning rundt bålet og vi ble sittende utover kvelden. To ivrige deltakere valgte også å overnatte under åpen himmel. Vi satser på å få til et bålmatkurs del 2 senere, med mulighet for et hakk mer avansert matlaging? Tiden vil vise. Takk for turen!

 

Gjeddefiske 

Siste søndag, ja faktisk den alleraller siste dagen i september. Det herrens år 2012. Hadde økonomisjefen den glede av å dra med de tøffeste trollene til Bymarka for å kvesse tennene på den glupske gjedda. Høsten hadde så visst meldt sin ankomst, med litt kaldere luft. Og badetemperatur i vannet var det definitivt ikke for de som er født og oppvokst sør for 71° nord. Esox lucius er likevel sterk som bare det på denne tida av året. Gytinga var den ferdig med i vår, og i hele sommer har den beita både mort og egne artsfrender og bygget muskler. Vi var klare for kamp. Vannet tråkka vi rundt og prøvde oss i alle kriker og kroker med siv. Og noen steder uten siv. Flere troll kapitulerte og fant ut at de heller skulle kose seg med mat. Restene av brødskiva ble brukt til å fore ender. Og det skulle vise seg at den lille blanke med røde finner, morten, også lot seg tiltrekke av smulene. De trofiske nivåene gikk sin gang, og morten tiltrakk seg gjedda. Øverst i næringskjeden hersker tydeligvis pengene. Økonomisjefen dro i løpet av turen opp tre gjedder, mens resten av oss måtte gå tomhendthjem. Med sluttkonklusjon om at det var en fin tur på en vakker høstdag, håper alle oss andre at det er bedre muligheter for fangst på senere tidspunkt.

Fluebinding

Helt fra Trollkom sin store oppstart på nyåret 2012, har vi bundet fluer i passende kroker av Realfagsbygget en gang i uka eller så.

Ikke hver gang blir boksene overfylt, men kaffe, noggo attåt og dårlige fiskeskrøner hører også med. For de som aldri har prøvd å binde sine egne kreasjoner tidligere, tropper vi opp med kyndig veiledning for de som ønsker det. Og ja, det kommer vi fortsette med så lenge interessen er til stede. For de som har prøvd seg litt med fluestang, er det allment kjent at både Pinus sylvestris og Betula pubescens faktisk har bein. Av ukjent grunn, har de det også med å stille segmidt i bakslengen for å pynte seg med våre kunstverk. Så da blir det vel å fylle opp igjen boksen også den kommende vinteren da?

Hundetur med trollobservasjon


10 studenter, 7 hunder og 4 valper var på tur ved Holsjøen 21.-23. September. Det ble en helg med mye bål- og hundekos, men også topptur og kartlegging av trollbestanden i området.

En fredags ettermiddag i september dro 10 turklare studenter av gårde til Soknedal, nærmere bestemt Holsjøen, for å tilbringe helgen på tur med noen trivelige firbeinte. I Soknedal møtte vi hundekjører Janne Røe som var så hyggelig å låne oss noen av sine alaska huskier for helga. Vi endte opp med 7 voksne hunder og 4 herlige valper på 10 uker.

Fredag kveld gikk vi ett par kilometer innover langs Holsjøen, før vi slo leir, fôret hunder og fyrte bål. Vi fikk god trekkhjelp av de syv trekkhundene på veien innover mens valpene løp rundt føttene våre. Det ble noen timer med bålkos før soveposene ble trukket frem i de sene nattetimer.

Lørdagen startet rolig med frokostbål og valpekos. Etter hvert pakket vi sammen dagstursekken og vandret av gårde mot Gynnildfjellet med hele gjengen på 2 og 4. Det ble en fin tur med en bratt oppstigning, nydelig utsikt under lunsjpausen og en noe utfordrende nedstigning med kombinasjonen tau, trekkhunder og valper å snuble i. Vi var på plass i campen før mørket senket seg og igjen var det tid for middagslaging og fôring av hunder. Det ble nok en lang kveld med god stemning rundt bålet før en etter en krøp inn i soveposen.

Søndagen startet tidlig, for noen ansvarsfulle turledere og morgenfugler, da valpene var i full gang med å stikke av med kokeutstyr og barduner… Det ble nok en lang, rolig morgen med bål- og hundekos. Utpå formiddagen pakket vi sammen og gikk tilbake til parkeringsplassen der Janne møtte oss og overtok de firbeinte. Vi pakket inn i bilene og kjørte hjemover. Det skal også nevnes at trollbestanden i området ble forsøkt kartlagt. Vi registrerte et stk troll i veikanten og sørget for å dokumentere registreringen med fellesbilde. Det var stor enighet blant turdeltakerne at det hadde vært en veldig fin helg. Takk for turen!

 

Kanotur ’12

Ved faddertidens utløp sensommeren 2012, gikk turen sporenstreks til kanoeldoradoet Femundsmarka. Biler ble lesset opp fredag så fort foreleserne hadde sagt «God helg» (og kanskje litt før det), og vi dura av gårde til Synnervika. Fartøyer ble sjøsatt, årene tatt fatt. Og vi kanoet som bare troll kan kanoe, helt inn til utløpet av den sagnomsuste elva Mugga.

De langtenkte slo opp telt umiddelbart i solnedgangen, andre ventet med dette styret til solnedgangen var forbi. Lørdag lå forholdene for en fortreffelig dag til stede. Sola kom nemlig op igjen, den. På en ellers blå himmel. En lengre frokost ble innvilget, før villmarken kallet. Storfiskerne tok kanoen fatt oppstrøms Mugga, som ifølge Lars Monsen huser grov ørret. Ifølge Trollkom, huser Mugga stort sett småharr og noen gjedder.

De turlystne padlet innover de gamle kanalene mot Feragen. Det ble tømmerrenne-rafting, kjedekollisjoner og vakre naturopplevelser. Som et landskapsvernområde verdig. Ja, for de som hadde anoreksi-kanoer vel og merke. Andre ble støkk litt tidligere på turen og vendte tilbake til Kalven for litt videre fiske. Ettermiddagen og kvelden ga så rom for bedre middager (bestående av en riktig så stor andel selvfisket fisk), og kos rundt bålet til ut i de små timer. Trøtte og slitne krøp vi så ut av soveposen søndag morgen til nok en fortreffelig frokost, før vi padlet tilbake til bilene. Og vi var ikke før i bilen, før regnet hølja ned. Flaks, sa Severin Suveren. Takk for turen, sa folk. Og var enige om at også dette fra nå av skal være en Trollkom-tradisjon.

2 kommentarer til Turblogg

  1. Tilbaketråkk: V&A | Oppdatering fra Trollkom

  2. Tilbaketråkk: V&A | Turbloggen er oppdatert!