Andektig stille på Café 3B. Et teppe av fordragelighet og ro ligger svøpt over den nylig røykfrie delen av cafeen. Man blir blendet av stedets sterke farger, på denne tiden av døgnet hvor de sortkledde ligger i hi og hvor foreningen av allvitere og halvlitere ennå noen timer lar vente på seg. På de andre bordene snakkes det om livet. Om verdier. Mens vi snakker om sannsynlighetsberegninger som ligger til grunn for det internasjonale fotballforbundets (FIFA) rangering av landslag.
- Det begynte med at jeg regnet på EM-sjansene, forteller Eskil Åsmul (25) om hvordan han ble kjent med Egil «Drillo» Olsen, og som gjorde ham til en semikjendis.
- Jeg regnet på at vi hadde 60 prosent sjanse på å
kvalifisere oss til EM. Dette sendte jeg til Dagbladet, og det kom på
trykk. Jeg synes at dette var morsomt og fortsatte å regne på
fotball og FIFA-rangeringen.
- Jeg leste et intervju med landslagssjefen i Aftenposten sommeren 1996 hvor han trodde det var noe galt med FIFA-rangeringen for den hadde fått så rare utslag. I den artikkelen hadde han misforstått en del ting. Jeg ringte fotballforbundet og spurte etter Egil Olsen, og han var interessert i det jeg hadde å si. Med hans hjelp sendte jeg et brev til FIFA hvor jeg fikk noen flere opplysninger, og på bakgrunn av disse regnet jeg ut formlene bak FIFA-rangeringen
Eskil knekket altså det hemmelige beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for rangeringen. Han legger ut om hvordan og når man skal spille for å klatre på FIFA-rankingen. En høy listeplassering er viktig for det er denne rangeringen som ligger til grunn både når det gjelder trekking av årets fotball-VM, men også til neste kvalifiseringsrunde.
Han smiler og røper at han i begynnelsen hadde telling over hvor mange ganger Eskil og Egil hadde snakket sammen. Det gjør han ikke lenger.
- Drillo ringte meg fra London en gang før de skulle spille kamper i Australia. Det var et par ting han lurte på. Som regel har jeg ringt ham når jeg har hatt nye aspekter å komme med.
Reflektert og velformulerende opererer Eskil med lav nerdefaktor.
- Det er ikke slik at idrettsledere er matematikere, og man tenker ikke gjennom alle eventualiteter i de reglene man lager, og da kan det bli noen smutthull. FIFA burde ha laget en bedre ranking.
Klokt hode, ja. Noen tror at informatikk-, matte- og ex.phil-student Eskil Åsmul sitter seksten timer i døgnet foran dataskjermen og regner på sannsynligheter. Eskil har aldri sittet i eksil, men har i mange år hatt baller i lufta, jern i ilden og lopper i blodet. Og er av den grunn blitt litt kjent. Men altså mest på grunn av Drillo.
Eskil skaper ikke de store faktene, og har et forsiktig kroppsspråk. Han gjør seg ikke større enn det han er. Likevel, Eskil liker oppmerksomhet. Da han gikk på videregående skole på Heimdal, kom NRK for å lage et TV-program om ungdom og trafikk. Han skrøt på seg å være en råkjører. Bare for å komme på TV. Siden er han blitt grisebanket i kunnskapsleken Jeopardy på TV2.
- Det er artig å være på TV, sier Eskil som elsker kunnskapskonkurranser. En gang arrangerte han en Trivial Pursuit-konkurranse for 23 kjøkken med orienterings- og skiløpere på Moholt Studentby. Eskils kjøkken ble slått ut tidlig, men så flyttet han til et annet kjøkken som fremdeles var med i konkurransen, og de vant til slutt.
- Det ble en helvetes krangel, minnes Eskil og ler.
- Konkurransemennesker tåler ikke å tape, og utfallet ble 22 sure kjøkken.
Egentlig skulle Eskil ha vært sivilingeniør. Han begynte på industriell økonomi på gamle NTH. Eskil skulle bare gjøre noen smågreier ved siden av NTH-studiene. Litt frilansing i Teknisk Ukeblad, litt studentassistent, og litt sjef for en komité som laget kompendier for ferske matte-studenter. Det ble for mye.
- Jeg klarte ikke det løpet jeg hadde lagt opp til og ble langvarig syk etter ett år Jeg har ikke hatt den samme energien siden.
Eskil fikk tenkt seg litt om i denne perioden. Grublet litt. Om hva han egentlig ville.
- Det tar en stund å komme seg. For meg var det mer naturlig å velge et annet studium. På Gløshaugen er du nødt til å yte 100 prosent skal du være med på øvinger. Der har man ikke ordninger for halvtidsstudenter. De har en idé om at det skal være mye prosjektarbeid. Blir du syk i en sånn gruppe, blir det ekstra slitsomt - da er det ikke bare deg selv det går utover, men også medstudentene.
Til tross for at Eskil hoppet av NTH-studiene, selger han fortsatt mattekompendier på Gløshaugen. Kompendiumkomiteen som består av ham selv og noen kompiser, har gitt ut ni ulike hjelpemidler til ferske studenter som sliter med overgangen til høyere studier i matematikk.
- Den opprinnelige ideen om dette kom da jeg var ganske blakk, og fordi at vi merket et klart behov for et sånt produkt. I dag ligger det mer i at det vi får en del postive tilbakemeldinger på det. Det er artig å ha skrevet noe som blir kjøpt og lest. I år har det forresten gått i null, poengterer Eskil som liker å kalle komiteens arbeid som forlagsvirksomhet.
Det overrasker nok ikke at vennene hans omtaler Eskil som original og kreativ, en som har ideer og som liker å gjøre ting.
- Jeg tror veldig mange får ideer i livet sitt som de ikke følger opp. Det jeg har gjort er å følge disse. Jeg nekter å tro at jeg var den første som fikk ideen om å lage et kompendium i matematikk. Folk er vant til å gå i fotspor og følge den løypa som er lagt opp.
I dag er Eskil Åsmul på mange måter en genuin NTNU'er med fartstid både fra Gløshaugen, Lade, Rosenborg og Dragvoll. Han har tro på konseptet som det nye universitetet bygger på.
- Begge leire har mye positivt, og resultatet kan bli bra, tror Eskil som ikke er fornøyd med administrasjonen på NTNU.
- Jeg kjenner mange som er blitt «rævkjørt», avslører han og navngir flere han kjenner som har møtt et tungt byråkrati.
- Jeg aner en del motvilje i systemet, og det er en del problemer innenfor administrasjonen, og særlig på gamle AVH har jeg opplevd at ting tar lang tid. Alle skylder på sammenslåingen. Studenten behandles ikke som en kunde, men som et problem.
Han har selv ventet ett år på å få regnet om karakterene sine.
Eskil blir ivrig og politisk, og nevner på innpust og utpust oljefondet, EU-saken og andre politiske spørsmål han brenner for. Selv har han lagt igjen litt glød i Fremskrittspartiets Ungdom.
- Det var i perioden med Skjervengen og Wara. Men jeg har gått bort fra det nå. Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg stemt RV på grunn av Folkvord.
Vegrer seg litt, gjør Eskil nå - og synes egentlig at han har snakket nok. Om seg selv og alt det han finner på. Han fester blikket i den orange 3B-veggen, og dagdrømmer en halv tanke om den forestående reisen til Thailand, før han kommer hjem igjen.
- Den største drømmen er egentlig å bli forfatter, medgir Eskil. Han har lenge gått svanger med romanplaner. På hjemmesiden hans på Internett finnes historier om Viktor Vektor og de gale grenseverdiene. Selvkomponerte koordinatsurrealistiske nedtegnelser om en mann som møter mattefanden. Og seks levninger fra romanen som han ikke følte var liv laga.
- Jeg har tenkt å prøve igjen når jeg blir 50. Jeg tror kanskje at tretti år ekstra med livserfaring kan være greit når en skal skrive roman. Når en skriver bok tar det for lang tid mellom innsats og et konkret resultat. Jeg har ikke tålmodighet til det nå, sier Eskil som ikke har noen innvendinger mot å bli omtalt som vennen til Drillo.
- Jeg pleier å sammenlikne meg med bikkja til Drillo. Hvis du kommer nær nok en kjendis, er det alltid noen som vil skrive om deg.
Av Tore Hugubakken og
Heidi Blix Madsen (Tegning)