TMV-festivalen, Norges største flerkulturelle og antirasistiske
arrangement, ble vedtatt nedlagt på årsmøtet i oktober.
Maktkamp, intriger og drittslenging har ødelagt arrangementet som
ble opprettet for å fremme toleranse og medmenneskelighet.
Av Vegard Enlid
I åtte år har TMV-festivalen vært et berikende innslag i Trondheims kulturliv. Hvert år i begynnelsen av juni har TMV-tomta på Nedre Elvehavn vært arena for spennende formidling av fremmed og eksotisk kultur. Samtidig har festivalen vært en markant forgrunnsfigur for den antirasistiske kampen i byen.
Nå er det altså slutt. Årsmøtets beslutning
bunnet i flere forhold. Den altoverskyggende årsaken var imidlertid
at konflikter på det organisatoriske, politiske og personlige planet
fikk vokse seg store og verkende over flere år.
- TMV bør være et kulturarrangement
Lars Olufsen, tidligere daglig leder for TMV-festivalen, oppsummerer hovedpunktene i konflikten slik han ser den:
- På den ene sida har vi de med sterk politisk forankring, som tilhører demostrasjonstog- og slagordstradisjonen. Disse, som har sittet i årets styre, ser helst at festivalen jobber på samme måte som SOS Rasisme; det vil si vektlegging av det politiske ved festivalen. Den andre leiren, som jeg selv tilhører, vil heller ha ren kulturformidling. Det er artistene som skal formidle holdningene som festivalen står for. Jeg tror at dersom unge mennesker får fremmedkulturelle musikalske forbilder, vil sannsynligheten for at de utøver rasisme bli mye mindre.
- Ser du ikke verdien av å profilere seg politisk?
- Det er ikke politikk som får folk til å betale inngangsbillett. Vektleg-ging av politikk på bekostning av kunstnerisk kvalitet innsnevrer muligheten til å kommunisere med folk. Da vil man få en smal festival, noe som er det siste jeg ønsker meg. TMV-festivalen har en annen oppgave enn SOS Rasisme. TMV bør være en kulturfestival av nasjonal interesse.
Konflikten dreide seg også om indre organisering. Skulle festivalen ledes av et valgt styre, eller gjennom åpne allmøter?
- Den formaliserte styringsformen førte til absurde beskyldninger fra de som kuppet årsmøtet i 1995 om at vi som satt i ledelsen satt der for å gjøre karriére. Ifølge dem var dette det eneste målet med en formalisert ledelse, påstår Olufsen.
- Sa du kupp?
- Det famøse årsmøtet i 1995 var i mine øyne et kupp. De som gjennomførte det, vil selvfølgelig hevde at det var demokratisk. Det er godt mulig at deres definisjon av demokrati er annerledes enn min, og at slikt er gangbart i den politiske tradisjonen de tilhører. Men jeg og mine meningsfeller tar avstand fra en slik måte å drive organisasjonsarbeid og politisk arbeid på.
Olufsen kritiserer også styrets sammensetning:
- Det blir galt når styret består av nær familie, og når slike hensyn får veie tyngre enn festivalen. Når man samtidig lar seg styre av folk utenfor styret, blir suppa fullkommen.
Ifølge årets styre har Olufsen bevisst motarbeidet dem, blant annet gjennom sine venner i styre og stell. Olufsen er ikke enig:
- Det siste års styre har kommet med en utrolig konspirasjonsteori fordi de ikke fikk tilsvarende backing som tidligere år. De hevder at festivalen fikk mindre støtte iår fordi jeg har venner i kommunen og Riks-konsertene. Det er ille for oss alle dersom de bevilgende myndigheter er så til de grader korrupte!
Lars Olufsen avslutter med en kraftsalve:
- Det eneste de som tok over festivalen i 1995 har klart å
gjøre med festivalen, er å legge den ned!
|
|
| Tuva Raanes (Foto: Ståle Eriksen) |
- Vi tok ansvar
Tuva Raanes har sittet som sekretær i TMV-festivalens styre for 1996. Hun mener det meste av kritikken mot styret skyter over mål.
- Vi ville lage en festival med flatere struktur som er mer profilert mot antirasisme. Vi ønsket at festivalen skulle forene folk på tvers av rase, stil og image. Festivalen hadde blitt altfor «rocka», og med et belastende svartjakke-stempel. Vi synes ikke en slik forandring nødvendigvis er så veldig politisk.
På beskyldningene om kupp ved forrige årsmøte svarer hun:
- Vår fraksjon fikk overveldende flertall på årsmøtet, og kommunens representant godtok møtet og bekreftet at det gikk redelig for seg. Det er derfor ikke snakk om noe kupp, slik enkelte har hevdet. Man kan si hva man vil om oss, men det var i alle fall vi som tok ansvaret da andre ikke gadd.
Raanes er uenig med Olufsen om at det er det kunstneriske som først og fremst trekker folk:
- Vi tror folk kom til festivalen på grunn av konseptet. Beviset på det ligger i at publikumsbesøket har holdt seg tilnærmet konstant i alle årene festivalen har eksistert, selv om trekkplastrene har blitt større. Vi ønsker ikke å stå på barrikadene og rope slagord, slik mange tror. Men vi ville gjøre festivalen såpass spesiell at folk faktisk føler at de bryter en barrière ved å komme dit og oppleve noe ukjent og spennende.
TMV-styret føler seg motarbeidet det siste året, og mener de har funnet forklaringen:
- Vi ser jo at en del posisjoner i kulturlivet innehas av personer som ikke nødvendigvis er kvalifisert for jobbene sine. De har ofte fått disse jobbene gjennom venner og bekjente. Denne kameratgjengen, som også har hatt sine representanter i den foregående TMV-ledelsen, har motarbeidet oss kraftig det siste året, mener Raanes.
- Vi mener blant annet bestemt at Adresseavisen har vært tendensiøse i sin dekning av oss, ettersom kulturedaktøren i Adressa er gode busser med Lars Olufsen. I slike tilfeller merker en ekstra godt at det er avismonopol her i byen. Man har ikke en sjanse til å stå imot den ensidige stemplinga.
- En konsekvens av at TMV-festivalen har vokst, er at vi har fått en maktkamp. Det er det ingen grunn til å legge skjul på. Jo større den har blitt, jo mer «ålreit» har det vært for folk å bekle verv i festivalen. Festivalen har blitt et springbrett for jobber i kulturlivet; en slags lokal Fame-skole, hevder Raanes.
- Hva med beskyldningene om at dere lar festivalens beste gå på bekostning av familiebånd?
- Vi legger ikke skjul på at mange i styret er i familie med hverandre. Men det var tross alt ingen andre som var villige til å ta ansvar for å gjennomføre festivalen. Dessuten har vi jo ikke ansatt hverandre, slik det høres ut når enkelte beskriver situasjonen.
Beslutningen om å legge ned festivalen var ikke enkel, ifølge en oppgitt Tuva Raanes.
- Beslutningen var veldig tøff. Det var ekstra trist at vi, som er en festival som jobber for å fjerne fordommer, ender opp med å slenge skitt etter hverandre...