Jeg fniser fjollete. -Du assa vet du, dere esse! Jeg blir helt svett i henda,
jeg, når dere begynner å snakke om slike kompliserte ting. (Det
er sikringer de snakker om, disse high-tech, superteknisk-anlagte mannfolka).
På et blunk; alle stjerner lyser mot MEG. Jeg blir midtpunkt, HerreGUD
hvilken drømmesituasjon for ethvert mannebein? Enslig, ung, SÅRBAR,
de vet at uansett hvor lenge og kjedelig de kommer til å prate, kommer
denne dokka til å nikke, smile, svare, -Jøss, esse atte, Alt
det du KAN, esse! Hvorpå jeg lar dem forføre meg vidre, ved
å lede diskusjonen mot TV, vaskemaskin, stereoanlegg, og alt annet
komplisert fiksfaksreri. Slik stopper aldri samtalen. Det BOMBESIKRE sjekketrikset
for ei hvilken som helst skreppe, samma hvor hardt macho-stempelet svir
i panna di. Dette gjennomskuer de ALDRI.
Men, det er én hake, blåmandagen. Hvordan den feministiske 70-talls oppdragelsen sørger for bismak i kjeften. Bildet av mor, med huet nede i bilpanseret, mor med hammer og spiker, mor som brenner BH-en over bålet med sammenbitte tenner. -Vi kjempet for DEG, jenta mi. For at du OGSÅ skal få mekke bil, snekkre, slippe å være et objekt.
Men jeg er jo ikke sånn, jeg mamma. Sånn teknisk sånn
Eller, det lønner seg ikke helt å vise det, være det,
og det finnes to JÆVLIG gode grunner til å la ting være
som de er!
1) Formeringsmessig
2) Av praktiske årsaker. Om sikringene/lyspærene flyr, vaskemaskina
går ad dundas, stereoanlegget får et break-down. Samma hva det
skal være, de stiller opp, og er attpåtil bare glad for å
få gi en håndsutrekning til en jomfru i nød. Det er så
såre enkelt, så, når du sitter der i tussmørket
fordi alle de andre NTH-leieboerne i huset ditt har reist på heisa-guttetur
eller whatever, og lyspærene har gått. Man tager et vindu, åpner
det og skriker (med en liten pikant og tynn pikestemme) - HJELP! MANN! (Rimer
på BRANN) En tid- og energisparende løsning for DEG. (Litt
vil jeg da ha igjen hvis jeg på død og liv må leke dum).
For jeg behersker da sannerlig en datamaskin. Eller hvilken som helst high-tech-dritt
som skulle være i nærheten. Det bare lønner seg ikke
å si det så alt for høyt.
Alexis Fnisefjord