Regjeringen vil nekte veiledning til studenter som bruker mer enn to
år på hovedfag. Med dette vil de presse studentene raskere gjennom
systemet.
- Det er rett og slett frekt å foreslå dette i år
igjen, sier Christine Nilsen i Norsk Studentunion (NSU).I tillegg vil regjeringen
kutte åttitre hovedfagsplasser, av
disse nitten plasser ved NTNU.
Av Line Bersvendsen
|
|
| FOR TREIGE?: Ola Furre ved HF-fakultetet ved NTNU mener instituttene selv bør finne ut hvordan studentene kan komme fortere gjennom hovedfaget. (Arkivfoto: Marte Garman Johnsen) |
Norsk Studentunion reagerer sterkt på forslaget om å kutte veiledning til studenter som bruker lenger enn normert tid. Med dette vil regjeringen bedre gjennomstrømmingen.
- Det er et problem at de aller færreste klarer å bli ferdig med hovedfaget på to år, slik det er normert til. Men dette kan ikke ordnes ved å kutte veiledningen mot slutten av hovedfaget slik departementet foreslår.
- I praksis vil dette heller forlenge studietiden i og med at det er i sluttfasen man virkelig trenger veiledning, sier Christine Nilsen, leder i NSU.
Stortingets kirke- utdannings og forskningskomite avviste et likelydende forslag i fjor, og NSU håper på støtte i år også.
Nilsen avviser at lite effektiv jobbing er grunnen til at hovedfasstudenter bruker for lang tid.
- Norge har generelt et tungt hovedfagsstudie. Sammelignet med Sverige
ligger vårt hovedfag et sted mellom deres hovedfag og doktorgradsstudie.
Hovedfaget i Norge bør vurderes på nytt som en helhet, og det
er det instituttene selv som må gjøre i samarbeid med studentene,
mener Nilsen.
Institusjonsansvar
Ola Furre er seksjonsleder på HF-fakultetets studieseksjon ved NTNU.
- Jeg kjenner ikke dette forslaget, men min umiddelbare reaksjon er at dette høres helt ekstremt ut.
Ola Furre er enig i at det må være institusjonenes ansvar å se på dette, ikke noe myndighetene kan ordne i en slik håndvending.
Furre peker på at det kan være mange årsaker til at noen bruker lenger tid enn beregnet. Det kan blant annet dreie seg om omsorgsansvar eller at man må ta seg ekstrajobb fordi man ikke får mer penger fra lånekassen.
- Det er forsåvidt riktig at hovedfagene har hatt en tendens
til å bli for omfattende, og at folk leverer inn mursteiner på
2-300 sider. Det er rett og slett for få retningslinjer å gå
etter. Jeg tror likevel skoen trykker mest ved at studentene kommer for
sent i gang. Årsakene må instituttene selv finne ut av, mener
Ola Furre.
 |
| MOT LUKKING: En bestått cand.mag-grad bør være nok til å komme inn på hovedfag, mener Christine Nilsen i Norsk Studentuninon. (Foto: NSU) |
Kutter 83 plasser
I forrige statsbudsjett sørget stortingskomiteen for å sette av penger til 524 nye hovedfagsplasser. I årets budsjett foreslår derimot departementet å kutte 83 hovedfagsplasser, herav 19 plasser ved NTNU.
- Færre hovedfagsplasser fører til enda høyere karakterkrav, og at studenter tar opp plasser på lavere grads studier for å forbedre karakterene, sier Christine Nilsen.
Begrunnelsen minister Reidar Sandal gir er at den finansøkonomiske politiske situasjonen tilsier at det ikke kan gjøres noe med hovedfagene i år.
- Dette sier han til tross for at vi med dette statsbudsjettet «setter
av penger på bok». Begrunnelsen holder ikke, mener Hilde Widerøe
Wibe, nestleder i NSU.
Cand. mag. bra nok?
For lite ressurser fører til at flere og flere hovedfag adgangsbegrenses.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener det er rimelig at de som begynner på hovedfag har minst 2.5-2.7 i karakter fra lavere grads studier. NSU mener en bestått cand. mag grad bør være nok for å komme inn.
- Det er ingen sammenheng mellom karakterene på lavere og høyere grad. Forskjellen er bare at de med dårligere karakterer bruker lengre tid. Dette viser blant annet en undersøkelse som ble utført i Bergen i -73 som har blitt bekreftet en rekke ganger senere, sier Christine Nilsen i NSU.