Akademisk Radioklubb - navnet antyder en gjeng med gladkristne ungdommer
som drikker brus på en lørdagskveld mens de morse-koder til
hverandre. Mytene florerer om at de er den kjedeligste og mest nerdete gjengen
i Samfundet.Men stemmer dette? Under Dusken tok turen for å avkrefte
ryktene.
Av Pernille Ødegaard og Marthe G. Johnsen (foto)
|
|
| I DAG: Martin Stensby foran en radio. |
- Er dere en gjeng med gladkristne?
- Vi har to aktive medlemmer i ARK som er gladkristne, men resten av oss er vel vanlige passive medlemmer av statskirken, sier Martin Stensby, som er trofast ARK-medlem.
- Hva gjør dere egentlig her?
En person spytter ubetenksomt ut: Mye øldrikking og lite av alt. Men da er Martin på pletten med den kalde øsa og sier: - Hysj! - Ut på Gangen! Den kalde øsa blir brukt som avstraffingsmiddelet «kald øse på ballene». Og det virker som om trusselen (de har ei øse som ligger og kjøler seg i kjøleskapet) er nok til at folk oppfører seg slik de skal. Men hva kan brukes på jentene? Martin forteller at de ennå ikke har funnet noen passelig straff for jentene.
Så tar Martin meg med bort for å sjekke radioen og forklare
nærmere hva de gjør. Fjernskriving, morse, radiobygging og
direkte samtaler er noe av det de driver med, bortsett fra å skru
på knotter og høre sus på radioen. Det store kicket er
å ha kontakt med mennesker på den andre siden av kloden, sier
de. Martin og vennene hans viser stolt frem den største samlinga
av diplomer på hele Samfundet. Diplomene har de fått etter radioprating,
sammenkomster og timer ute i skogen med antenner.
Ikke dirty
Ingar Pareliussen kommer og bidrar til samtalen. Jeg spør hva de prater om, og legger til et lite spørsmål om det ikke finnes noe sånt som «dirty morsing». Men slikt er det ikke aktuelt å sende på lufta. Det sterkeste som blir sagt er «88», som er kodeord for kyss og klem. Og det er neppe noen som bruker tallet 69 som kodeord for noenting som helst... Det er strenge regler for hva man kan snakke om. Religion, politikk og kjærlighet er forbudte temaer. Ellers kan man prate om alt mulig...
- Men vi prater mest om været, sier Martin. Og det er jo kjempespennende å prate om. Yeah right!
- Selv om ARK har et noe rufsete rykte, er vi for det meste bare høflige. Det lengste mannfolk går er å spørre om alderen på damene. Det er altfor mange gentlemen på lufta.
- Men dere reklamerte med at jenter hadde gode sjanser til å skaffe seg en Don Juan fra Italia. Går ikke ekte smøritalienere heller på diskotek enn å prate i radio?
- Hm. Neida, det er gode muligheter for å treffe utenlandske
menn på lufta. Det strømmer på med menn som vil prate
med jentene, og da særlig menn fra Italia. Jentene er ekstra populære
fordi det er ikke så mange av dem.
 |
| KUULINGER: Den gangen ARKere var piperøykere. Fra 1933. |
Pene antenner
- Hva sier dere til oppfatningen av dere som en gjeng med nerder?
- Det er mange ARKere som scorer høyt på nerdetester, det er ikke til å komme bort fra. Det typiske kjennetegnet på en ARKer er at han synes antenner er pene. Parkvesenet er vår verste fiende, smiler Martin og Ingar lurt til meg. Kommer jeg til å forstå hvorfor? Hvorfor? - Fordi trær er best til å henge antenner i, det er det eneste trær duger til. Dessuten spøker vi at «en ARKer går aldri alene» når vi er på fester og liknende. Mange vil ha det til at vi bare beveger oss i en stor gruppe, men det er bare tull, sier Martin. Og flakker litt med blikket.
- Hva er det sprøeste dere har gjort?
- Vi arrangerte aketurnering for Samfundet i Høyskolebakken da Knauskoret hadde sin CD-slipp. Barsjefen vår hadde sovnet, så vi tyvlånte en flaske sprit til toddyen, fniser de. Men den er betalt tilbake nå.
- Men det var jo ikke så altfor sprøtt?
- Synes du ikke? Hm. Hva er det vi har gjort for noe galt da? Vi har hatt Donald-fest i bodegaen med fugledansen... Dessuten rekrutterer ARK menn til sykurs. Men for det meste er vi nok rolige mennesker som ikke finner på noe som dere synes er morsomt. Vi har vår egen form for humor.
- Gi én begrunnelse for at dere ikke er kjedelige, da...
- Det dreier seg om å komme forbi en terskel. Hvis folk hadde visst litt mer om hva vi driver med, ville de snart oppdage at dette er veldig interessant. Vi får bruk for det vi lærer her senere i livet. Dessuten har vi et veldig fint miljø her.
- Beskriv dere selv med tre ord!
- Litt rare, snille, hjelpsomme og definitivt ikke gærne!