Høyere utdanning garanterer ikke lenger jobb. Siden 1987 har kullene
med ferdigutdannede blitt fordoblet. Samtidig har arbeidsledigheten blant
nyutdannete firedoblet seg. Og kullene fortsetter å øke.
Mads Larsen (tekst og foto)
|
|
| JOBBSØKER: Sturla Enge Hovdal tok hovedfag i statsvitenskap i sommer. Han har enda ikke fått napp på det stadig trangere arbeidsmarkedet for statsvitere. |
Arbeidledighetstallene blant universitet- og høgskolekanditater kommer fra Norsk Institutt for Studier av Forskning og Utdanning. Siden 70-tallet har de registrert hvor mange som har vært ledig et halvt år etter avlagt eksamen. Seksjonsleder Per Olaf Aamodt spår ingen forbedring de nærmeste årene:
- De nyutdannede vil få det enda trangere framover. Fordi
det tar fem-seks år å ta en høyere grad, begynner den
store økningen av kullene på 90-tallet å gjøre
seg gjeldende først nå.
Utdannelse lønner seg
Men instituttet ønsker ikke å tegne et dystert framtidsscenario eller fraråde ungdom til å satse på utdanning.
- Etterspørselen etter kompetanse vil bare øke framover.
Da er det de uten høyere utdanning som vil miste jobber. Og selv
om ledigheten øker nå, så måler vi vanligvis bare
seks måneder etter eksamen. Vi har også fulgt kandidater over
lengre tidsrom, og det viser seg at så godt som alle har fått
jobb etter kortere eller lengre tid. Mens arbeidsledigheten blant befolkningen
ligger rundt fem prosent, er tallet 2,6 prosent for de med høyere
utdanning, understreker Aamot.
Flere i samme båt
Statsvitere er ikke de eneste som har fått en vanskeligere vei
til arbeid på 90-tallet. Både juristene og sivilingeniørene
har opplevd en eksplosjon i arbeidsledighet og er nå oppe i sytten
prosent. Trangest er markedet for ingeniører. Det forholdsvis høye
ledighetstallet - atten prosent - skjuler en enda dystrere situasjon. En
tredel av nyutdannede ingeniører velger å ta videre utdanning.
Hadde disse også gått ut på arbeidsmarkedet ville bortimot
annenhver nyutdannet ingeniør vært arbeidsledig.
Jobbsøker på heltid
Sturla Hovdals hovedfagsoppgave dreide seg om EU-avstemningene i Norden. Siden midten av august har seks til åtte timer hver dag gått med til å søke jobb. De fleste stillingene for hovedfagskandidater er innen offentlig administrasjon og forskning. Men det er også en del jobber i det private. Sturla frykter at fagene han valgte er for generelle for disse jobbene.
- Jeg burde hatt mer om organisasjon og økonomi. Med spissere
kompetanse ville jeg vært mer attraktiv som for eksempel personalansvarlig
i en større bedrift, mener han.
Lite penger i lomma
Fordi statsviteren hadde sommerjobb, får han utbetalt 3800 kr i arbeidsledighetstrygd i måneden. Sosialstønad ville vært enda mindre.
- Hvis studielånet var lite, så er økonomien nå skjært inn til beinet. Jeg håper å få jobb ganske snart, men må regne med å kanskje måtte leve på trygda i månedsvis, forklarer Sturla.
Samtidig begynte rentene på studielånet å tikke dagen etter innlevert hovedfagsoppgave.